La meg begynne med å gjenfortelle en historie som W.A Criswell (bildet), den legendariske pastoren for First Baptist Church i Dallas, Texas, forteller i sin bok "Why I preach that the Bible is Litterally True':
'En eldre mann ble frelst i et møte i vår kirke. Han hadde vært en stor synder. I mange, mange år hadde han ikke gått på andre veier enn de som fører til fordervelse og fortapelse. Men så ble han gift med en god kristen kvinne, som fikk ham med seg i menigheten, og hans han her lyttet til Guds ords forkynnelse, fant han Herren. Han ble et nytt og annerledes menneske. Han elsket å komme til kirken, der vi leste De hellige skrifter sammen, og der jeg forkynte Bibelen. Både hjemme og på sitt kontor leste han Bibelen, som om han forsøkte å ta igjen alle de årene han hadde kastet bort i verden.
Men så banket sorgen på døren. Han fikk trøbbel med hjertet, og plutselig en dag døde han. Jeg begravde ham, og jeg kunne takke Gud ved den anledning for at han hadde omvendt seg til Kristus. Sammen med flere hundre venner så jeg på den døde skikkelsen i kisten. Til min store overraskelse trykket han Bibelen til hjertet med høyre hånd. Jeg snudde meg til hustruen:
- Dette var da underlig! utbrøt jeg. Hvorfor har du latt ham holde Bibelen inntil seg på den måten?
- Jeg følte meg tvunget til det, svarte hun. Han elsket å ha det slik. Vi leste Bibelen i kirken, og vi leste den sammen hjemme. Han leste den også på sitt kontor. Det virker så naturlig at Bibelen ligger i hånden hans som et vitnesbyrd om Guds ords frelsende kraft.
Han ble altså begravet med Bibelen, og hans kropp venter på den store oppstandelsesdagen, når bokens Gud skal oppfylle hvert eneste løfte som er skrevet på dens blader.
Tror du på Bibelen, så skal 'bare godhet og miskunnhet etterjage meg alle mitt livs dager'. Bibelen er en bok å leve av og å dø på. Den er verd å ta imot som et ufeilbarlig kart til himmelen. Bibelen er sann på alle måter. Det er Guds eget ord.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar