Billy Graham og bønn

Billy Grahams pastor, Don Wilton, forteller i et intervju som ble publisert i avisen Baptistcourier nylig at det var en helt spesiell opplevelse å høre Billy Graham be:

"Jeg skulle ønske at alle kunne høre ham be. Han ber for enkelt individer og han utøser sitt hjerte for vår nasjon."

Pastor Don Wilton er pastor for First Baptist Church i Spartanburg, South Carolina, hvor Billy Graham de senere år var medlem. Tidligere var Graham medlem av First Baptist Church i Dallas, Texas, hvor legendariske W.A Criswell var pastor en mannsalder. Når Criswell døde overførte han medlemskapet til First Baptist Church i Spartanburg.

I alle sine kampanjer la Billy Graham stor vekt på at kampanjene måtte bes igjennom før han kom til noe sted for å preke. Bønn hadde første prioritet både i forkant, under kampanjene og i oppfølgingsarbeidet.

Når Billy Graham nå blir stedt til hvile i en privat seremoni fredag 2. mars i Charlotte, vil Billy Graham gravlegges ved siden av sin elskede Ruth, i bønnehagen ved Billy Graham biblioteket. Det har en sterk symbolverdi. La oss inspirere av Billy Graham til å be for vår nasjon og nasjonene.

Den nye nådelærens devaluering av Bibelen

Det må gå riv ruskende galt når man devaluerer Guds ord slik det nå skjer blant noen av de som forfekter den nye nådelæren. Nå handler det ikke lenger bare om at vi ikke lenger synder, men nå er det Bibelen som angripes. Egentlig er det ikke noe annet enn den gamle liberalteologien i litt moderne innpakning. Representanter for den nye nådelæren vil fortelle deg at "Bibelen er ikke Guds ord", men "den inneholder Guds ord." Akkurat det samme som liberale teologer har gjort og gjør gjennom hele kirkens historie.

Her er hva en av deres lærere forkynner: "Vi har satt Moses og profetene i GT på lik linje og gitt de lik autoritet over oss som Jesus. Vi har kalt Mosebøkene og profetiene i GT for Guds Ord, med samme autoritet over oss som Jesus, Guds Ord."

Utsagnet er problematisk på mange måter. For: Selvsagt er både Mosebøkene og de profetiske skriftene i Det gamle testamente Guds ord. Det var jo det eneste som fantes før de nytestamentlige Skriftene ble samlet og vi fikk vår Bibelske kanon. Jesus siterte ofte og mye fra både Mosebøkene og de profetiske skriftene. Dette var også de første kristnes Bibel. De hadde ikke noe annet. Det er om Mosebøkene, Profetene, Salmene og de historiske bøkene apostelen Paulus skriver:

"Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferdighet, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning."

Noen av representantene for denne nye nådelæren forsøker å sette et kunstig skille mellom Gud i Den gamle pakt og Gud i Den nye. Dette er gammelt nytt. Slik forsøkte også vranglærende krefter tidlig i kirkens historie å gjøre. Man forsøkte å presentere en vred hevngjerrig Gud i Den gamle pakt, og en mild og snill og kjærlig Gud i Den nye. Men slik er det ikke. Det er en og samme Gud både i Den gamle og Den nye pakt.

Ifølge Jesus er Skriften guddommelig åpenbaring. Det Skriften sier, det sier Gud. Dette kan man lese i Matt 5,18-19: "Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå - før alt er skjedd. Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket."

I Matt 19,4 henviser Jesus til Skriften og skapelsesberetningen når Han taler om ekteskapet: "Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen ..." Med andre ord, Han henviser til 1.Mosebok. 

Og i Joh 10,35 sier Jesus det svært tydelig: "Skriften kan ikke settes ut av kraft..." Hvilken skrift? I dette tilfelle Det gamle testamente, som disse 'nådelærerne' nå devaluerer. Hør! Godtar vi Jesu lære, må vi også godta hele Bibelen, for Jesus har satt sitt autoritetsstempel på hele boken!

"Det mest overbevisende argument for Bibelens verbalinspirasjon, er det faktum at den Herre Jesus betraktet Skriften og behandlet den ut fra dette syn. Se på slike avsnitt som Matt 19,4-5; 22,29; 23,35; Mark 7,13, Luk 23,44, Joh 5,39; 10,35. Jesus trodde og lærte at Skriften var ufeilbar. Han betraktet den som guddommelig autoritet og som den endelige domstol i alle spørsmål. Den måte han siterte Skriften på, viser dette klart. Stadig spørsmålet: 'Har dere ikke lest?' og så sa han: 'Det står skrevet.' Han setter sitt stempel på Bibelen som en historisk bok og på dens åpenbaring fra Gud. Han kommer med supplementer, men fortrenger den aldri. Han forsterker den og svekker den aldri. Han oppfyller den ifølge sin egen guddommelige misjon, og han setter aldri noe spørsmålstegn ved dens guddommelige autoritet. Jesus setter aldri Skriften til side til fordel for et møte med Gud. For ham var Skriften middelet til og prøven på dette møte med Gud. Hans grunninnstilling til Skriften tilkjennegav fullstendig tiltro." (W.A Criswell: På klippegrunn. Den kristne bokringen 1974, side 17-18. Criswell var i sin tid pastor for First Baptist Church i Dallas, Texas, og kjent for sin bibeltroskap).

La oss holde oss til Bibelen selv om det koster i vår tid. Det kostet også martyrene livet. Skulle vi svikte dem? 

Hvorfor jeg tror Guds ord er evig, uforanderlig, guddommelig inspirert og autoritativt, del 1

Det er min tro og overbevisning at Guds ord er evig, uforanderlig, guddommelig inspirert og autoritativt hva liv og lære angår. I denne nye serien skal jeg fortelle hvorfor jeg tror det.

La meg begynne med å gjenfortelle en historie som W.A Criswell (bildet), den legendariske pastoren for First Baptist Church i Dallas, Texas, forteller i sin bok "Why I preach that the Bible is Litterally True':

'En eldre mann ble frelst i et møte i vår kirke. Han hadde vært en stor synder. I mange, mange år hadde han ikke gått på andre veier enn de som fører til fordervelse og fortapelse. Men så ble han gift med en god kristen kvinne, som fikk ham med seg i menigheten, og hans han her lyttet til Guds ords forkynnelse, fant han Herren. Han ble et nytt og annerledes menneske. Han elsket å komme til kirken, der vi leste De hellige skrifter sammen, og der jeg forkynte Bibelen. Både hjemme og på sitt kontor leste han Bibelen, som om han forsøkte å ta igjen alle de årene han hadde kastet bort i verden.

Men så banket sorgen på døren. Han fikk trøbbel med hjertet, og plutselig en dag døde han. Jeg begravde ham, og jeg kunne takke Gud ved den anledning for at han hadde omvendt seg til Kristus. Sammen med flere hundre venner så jeg på den døde skikkelsen i kisten. Til min store overraskelse trykket han Bibelen til hjertet med høyre hånd. Jeg snudde meg til hustruen:

- Dette var da underlig! utbrøt jeg. Hvorfor har du latt ham holde Bibelen inntil seg på den måten?
- Jeg følte meg tvunget til det, svarte hun. Han elsket å ha det slik. Vi leste Bibelen i kirken, og vi leste den sammen hjemme. Han leste den også på sitt kontor. Det virker så naturlig at Bibelen ligger i hånden hans som et vitnesbyrd om Guds ords frelsende kraft.

Han ble altså begravet med Bibelen, og hans kropp venter på den store oppstandelsesdagen, når bokens Gud skal oppfylle hvert eneste løfte som er skrevet på dens blader.

Tror du på Bibelen, så skal 'bare godhet og miskunnhet etterjage meg alle mitt livs dager'. Bibelen er en bok å leve av og å dø på. Den er verd å ta imot som et ufeilbarlig kart til himmelen. Bibelen er sann på alle måter. Det er Guds eget ord.

(fortsettes)