Det finnes de som mener at de ikke har flere synder å bekjenne, når de har bekjent dem en gang. Men jo eldre man blir jo mer blir man bevisst at det finnes ting i ens hjerte som ikke er godt.
En av de som våger å være hudløs ærlig med sitt liv er Jean Vanier (bildet). Her er hva han skriver i boken 'From Brokenness to Community":
'Jeg oppdaget noe som jeg aldri før hadde konfrontert, at det fantes umåtelige mørke krefter og hat i mitt eget hjerte. Ved spesielle øyeblikk da jeg kjente på utmattelse eller stress, oppdaget jeg hatets krefter som steg opp i meg, sammen med kapasiteten til å såre noen som var svake og som provoserte meg!
Dette, tror jeg, var nok det som smertet meg mest: å oppdage hvem jeg virkelig var, og å erkjenne at jeg ikke ønsket å kjenne hvem jeg virkelig er. Jeg ønsker ikke å innrømme at jeg huser slikt søppel inne i meg.
Og så måtte jeg bestemme meg for om jeg ville fortsette med å late som at alt sto bra til med meg og kaste meg inn i en hektisk aktivitet, prosjekter, hvor jeg kunne glemme alt dette søppelet og vise for alle hvor god jeg var'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar