.jpg)
Ved Lectio Divina nærmer vi oss ikke lesningen på et intellektuelt plan men mer gjennom vår innsikt, og vi holder oss til den salige Frans av Sienas ord: 'Innvielse - ikke ytre kunnskap; bevissthet - ikke vitenskap; kjærlighet - ikke på papir'. Det er en lesning som krever evnen til å integrere det leste, slik at Ordet slår rot i våre hjerter. Det krever utholdenhet, det vil si en daglig fornyelse av vår vilje til å lytte og vår evne til å bli værende i tiden - for troen er ikke en erfaring av et øyeblikk eller en stund i livet, men omfatter hele vår eksistens. Lesningen leder til en åndelig strid som handler om vår evne til å forbli ved Ordet og beskytte det som om det var en dyrebar eiendom.
Vår lesning av Bibelen gjennom Lectio Divina leder oss til den evangelisk mest fruktbringende spenning som er omvendelsen. Den leder oss til å lese og reflektere over våre egne liv i forhold til den guddommelige viljen som åpenbares i Skriften, slik at vi kan leve i tråd med denne guddommelige viljen. I våre liv gjenspeiles vår bibellesning, ikke bare i den betydningen at det får oss til å utføre visse ting men ikke andre, men heller i den meningen at det inneholder det brennende lys som gjør at våre handlinger blir levende vitnesbyrd for andre mennesker.
'Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen'. (Matt 5,16)
For virkelig å forstå Skriften kreves det at vi lever den og at gjør det i fellesskap med andre.
'Det var mye i Den hellige Skrift, som jeg av meg selv ikke forstod, og som jeg lærte meg å forstå når jeg stilte meg framfor mine brødre ... jeg forstod at mye av det jeg hadde lært meg, hadde jeg dem å takke for' (Gregorios den Store).
Det er den måten som overføringen av Den hellige Skrift skjer, fra tekst til vitnesbyrd, den inspirerte Skriften er også inspirerende og vil tenne i våre hjerter den hellige ild (jfr Luk 24,32), slik at den kan vise sin makt gjennom oss.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar