Kristne i India trues med å bli drept om de går i kirken

15 familier har sluttet å delta i gudstjenester i Jhabua i India de siste seks månedene. Årsaken er trusler de har mottatt fra radikale hinduer.

Det er International Christian Concern som melder dette. Menighetens pastor, Sing forteller at de radikale hinduene truer med mishandle og drepe menighetens medlemmer.

Jhabua er en av mange småsteder ute på landsbygda i den indiske delstaten Madhya Pradesh, og er et av mange eksempler på en økende intoleranse kristne møter i det mer olg mer nasjonalistiske India. Ikke bare skaper denne økende intoleransen bekymring, men de etterlater de kristne i en situasjon hvor de blir nektet en fundamental religionsfrihet som er garantert i den indiske konstitusjonen.

Rundt 200 mennesker kom til gudstjenestene i menigheten til pastor Singh. Nå er de bare 50 til 60.

International Christian Concern har snakket med flere av de som er blitt utsatt for truslene fra de radikale hinduene, og det er virkelig snakk om alvorlige trusler. Mange er redde. Flere av dem har vært kristne siden fødselen, men de radikale hinduene ser på den kristne tro som et fremmedelement i dagens India.

La oss be for våre hardt prøvede trossøsken. 

Nasjonalistiske hinduer vil gjøre India fritt for kristne innen 2021

Fordi vi har sett så mye brutal forfølgelse fra islamister, er det lett å overse den trussel kristne står overfor fra hinduister. Hindunasjonalister i India ser nå for seg det nye India: I 2021 skal det i følge dem ikke være kristne igjen i India.

Og siden det hindunasjonalistiske partiet BJP tok regjeringsmakten i India i 2014, har hindunasjonalistene vist at det står makt bak truslene. Forholdene for kristne i India har virkelig blitt mye vanskeligere. Mange opplever trakassering, direkte forfølgelse og enkelte har mistet livet.

Truslene om et India 'kjemisk fritt' for kristne innen 2014 er slett ikke urealistisk. Det finnes mange voldelige hinduistiske grupper som er villige til å ty til vold, grov vold, for å gjøre India til en hindustat hvor alle andre religiøse grupper vil bli forbudt. Trusselen er nylig blitt fremført på nasjonalt TV.

Det er tydelig at de nasjonalistiske hinduene føler seg truet av veksten den kristne kirke opplever i India. De kristne teller nå 60 millioner mennesker av en befolkning på 1,3 milliarder. Hindunasjonalistene vil ganske enkelt stoppe veksten. Et virkemiddel er tvangskonvertering. Åpne Dører opplyser at titusenvis av kristne er blitt tvunget til å forlate sin tro og bli hinduer.

Kristne organisasjoner som driver humanitært arbeid, som den kjente organisasjonen Compassion, er blitt tvunget til å forlate India. Det melder Världen i dag.

Compassion, som driver hjelpearbeid i mange land, måtte forlate India i 2017. Deres bankkontoer ble stengt, virksomheten ble stanset og tusentalls barn mistet den økonomiske støtten de fikk. Dette førte igjen til at de som var ansatt av Compassion i India også mistet sine jobber.

La oss huske våre trossøsken i India i våre forbønner.

Valget i Østerrike en advarsel til Europa

Uansett valgresultat: valget i Østerrike er en advarsel til Europa, og bør være en vekker for alle som står på muren og ber for de europeiske landene. Det blåser en sterk høyrepopulistisk vind over Europa for tiden, og i kveld kan et land i Europa for første gang siden seieren over nazismen ha en demokratisk valgt president fra ytterste høyreside.

90 prosent av stemmene ved valget i Østerrike var telt opp søndag kveld når disse linjene ble skrevet. Da var valgresultatet omtrent 50/50 for den høyreradikale Norbert Hofer (bildet) og kandidaten fra De Grønne. Dermed må det til fintelling av de omlag 900.000 forhåndsstemmene, før vinneren kan utropes. Ifølge analytikere kan opptellingen av forhåndsstemmene gå i favør av presidentkandidaten for De Grønne.

Oppslutningen om det høyreradikale Frihetspartiet har utvilsomt fått vind i seilene på grunn av flyktningkrisen. Vi ser nå en klar trend i flere av de europeiske landene. Partier helt til ytterste høyre får økt oppslutning. Så har da også høyreradikale partier i hele Europa fulgt valgkampen i Østerrike med stor iver fordi de har merket seg Frihetspartiets store fremgang. Allerede etter første valgomgang kom det lykkønskninger fra høyreradikale partiledere som Marine Le Pen og lederen for Alternativ for Tyskland, Frauke Petry.

Alternativ for Tyskland fikk nylig 12 til 24 prosent av stemmene i tre delstatsvalg. I Kroatia, vil kulturministeren forsøke å rehabilitere de fascistiske ideene til Ustasja. Det har fått det anerkjente Simon Wiesenthal senteret i Israel til å reagere kraftig. Jødiske organisasjoner er sjokkert over det som skjer.

Og det er her vi er ved en svært viktig side av det som har skjedd ved valget i Østerrike: Vi skal merke oss at Østerrike aldri har tatt det samme oppgjøret med nazismen som Tyskland har gjort. Frihetspartiet, som ble dannet i 1955 i Wien, har sine røtter i den tysknasjonale bevegelsen og har et uavklart forhold til Østerrikes nazistiske fortid. Jörg Haider, som døde i 2008, var formann i Frihetspartiet i årene 1986-2001, og gjorde det høyreorienterte, nasjonalistiske og populistiske partiet særlig kjent utenfor Østerrike.

Ungarn, Polen og Slovakia har også vekket til live sterke høyreradikale følelser.

Kristne i Storbritannia tar kraftig avstand fra høyreekstremt nasjonalistisk parti

Kirkesamfunnene i Storbritannia er samstemte i sin kritikk av den høyreekstreme og nasjonalistiske Britain First kampanjen hvor toneangivende personer nylig marsjerte med kors gjennom muslimske områder av Luton, som et slags 'kristent borgervern':

Dette har ingenting med kristen tro å gjøre!

Representanter for 14 kirkesamfunn karakteriserer Britain First som 'ekstremistisk', 'blasfemisk', og at disse nasjonalistene har 'kapret Jesu navn for å rettferdiggjøre hat og skape frykt'. Det er ikke vanskelig å si seg enig i kritikken.

Britain First hevder på sin side at de representerer 'tradisjonelle britisk kristne verdier', hva nå det enn måtte være - jeg trodde kristne verdier var universelle - og partiets leder, Paul Golding (bildet), bruker ofte religiøs retorikk for å rettferdiggjøre deres handlinger.

Ifølge Huffington Post har Golding nære forbindelser til den Protestantiske koalisjonen i Nord-Irland, som han har vært kasserer for.

En talsmann for Den evangeliske allianse, sier det slik: 'La oss ha det helt klart for oss: Britain First snakker ikke på vegne av kristne. Deres hat-budskap er helt på kant med det kristne budskapet'.

Den anglikanske biskopen av Bedford, Richard Atkinson, sier det slik: 'Deres handlinger er provokative og ikke motivert av kristen tro'.

Stephen Kayworth, som er teamleder for 'Tro og samfunn' gruppen innen det britiske baptistsamfunnet, sier at 'Britain First ikke taler på vegne av kristne og at deres borgervern ikke representerer verdier hentet fra evangeliene'. Han legger til: 'Vårt kall som baptister er først og fremst et kall til å gjøre Jesus kjent, men vi er også djupt rotfestet i troen på frihet for alle'.

En talsmann for metodistkirken i Storbritannia, Paul Morrison, sier at 'metodistkirken tror at rasisme er en fornektelse av det kristne evangeliet. Vi kjenner på en djup sorg når den kristne tro og korset misbrukes til å tjene en slik ekstremistisk agenda'.

Når volden rammer oss alle

Nok en gang er Norden rammet av høyreekstremistisk motivert vold. Denne gangen er det Sverige som blør. Tankene våre og bønnene våre i dag går til vårt naboland, til pårørende, til venner til de som er rammet av den forferdelige tragedien i Trollhättan.

Den sorgen og fortvilelsen deler jeg med mange tusener, men jeg merker meg også en ting i den forbindelsen: det er øredøvende taust fra flere hold, nemlig fra flere av de som nesten daglig legger ut linker og artikler som er innvandrerkritiske eller har noe negativt å si om flyktninger. Det gjelder særlig en som spyr ut denne vulgære propagandaen som har til hensikt å sverte alle med en annen hudfarge enn ham selv. Da er det ikke måte på hva han kan finne på å legge ut. Faktisk nøler han ikke et sekund med å legge ut nettsider som til og med er hentet fra høyreekstreme og nasjonalistiske websider. Noen vil si at han ikke vet bedre. Så lave tanker har jeg ikke om ham. Han leter etter å finne alle artikler som beskriver mørkhudede med negative fortegn.

Men nå er det stille. Veldig stille. Ikke et eneste pip om det som har skjedd i Sverige.

Tenk om det hadde vært en innvandrer som hadde begått de bestialske drapene i vårt naboland - da ville hans Facebook-profil vært full av artikler.

Mannen jeg tenker på toppet listen på et visst politisk parti under valget. Han blander sammen artikler om Jesus og fremmedhat, som serveres daglig for hans lesere. Men nå er det altså helt stille.

Som kristne må vi ta avstand fra all rasisme og fremmedhat. Det hører ikke hjemme noe sted noen gang i den tro vi har fått overlevert fra apostlene. La oss i dag vende oss til Herren og be for vårt kjære naboland.

Ukrainere hyller jødehateren Bandera - 5000 i fakkeltog 1.nyttårsdag

Det er mye skremmende som skjer i dagens Ukraina. Nei, jeg tenker ikke på krigshandlingene i det østlige Ukraina, som jeg har skrevet mye om her på bloggen.

Jeg tenker på de sterke og ikke minst farlige nasjonalistiske og fascistiske strømningene som nå kommer opp til overflaten.

1.nyttårsdag marsjerte 5000 i fakkeltog for å hylle nazisten Stephen Bandera, kanskje den mest kontroversielle skikkelsen i det delte Ukrainas historie.

Hvem var så denne Stephen Bandera? Han var en ukrainsk nasjonalist som slåss på lag med tyskerne under 2.verdenskrig, og som er ansvarlig, sammen med sine folk, for jødeutryddelser, og drap på russere og polakker. Dette er historiske fakta hevet over en hver tvil.

Men Stephen Bandera var en svært sammensatt person. Bandera ville et uavhengig Ukraina uten tysk overherredømme, og gjorde forsøk på statskupp sendte tyskerne ham like så godt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Men ikke ikke lenge. Når han var nyttig for dem igjen løslot de ham, han gjenopptok sine aksjoner og hans folk kjempet for ukrainsk uavhengighet langt ut i 1950-åra. I 1959 ble han drept, sannsynligvis av KGB.

For en del ukrainere er han den store helten, ikke minst ukrainere fra Vest-Ukraina, fordi han for dem står som et symbol som sloss mot Sovjetunionen. Men for de som kommer fra Øst-Ukraina og i særdeles for russerne er han nazisten som står for drap og jødeutryddelser.

Sterke nasjonalistiske krefter trykker igjen Bandera til sitt bryst. De bærer store bilder av ham i demonstrasjonstogene, ikke minst under fakkeltogene 1.nyttårsdag. De feiret hans 106. fødselsdag denne dagen.

Det sier sitt om det splittede Ukraina at Viktor Justsjenko, presidenten fra Oransje-revolusjonen, tildelte Bandera den største utmerkelsen av dem alle: Ukrainas helt, post mortem i 2010, mens den svært så russisk-vennlige presidenten, Viktor Janukovitsj, fratok Bandera utmerkelsen.

Bedere fra Ukraina til Norge
I forbindelse med Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud 13.-15. februar får vi besøk fra bønneledere i Ukraina. Det skal bli veldig spennende å høre hva de har å fortelle som er øyenvitner til det som skjer. Du er hjertelig velkommen til bønnekonferansen.

Ukraina på bristepunktet - vi må fortsette å be!

Ukraina er en kruttønne! Ikke før har tåregassen lagt seg, og gateslagene i Kiev er over smeller det på Krim-halvøya og Putin rasler med sabelen.

Når dette skrives melder VG's nettutgave at bevæpnede menn har stormet en parlamentsbygning på Krim, og det russiske flagget skal nå vaie utenfor bygningen. Ifølge Ukrainas innenriksminister er sikkerhetsstyrkene satt i alarmberedskap, og landets forsvarsdepartement melder at russiske jagerfly i det vestlige distriktet er satt i kampberedskap. De som har tatt kontroll over parlamentsbygningen på Krim skal bære uniformer, men når dette skrives er det ingen som vet hvem de er. Det skal være snakk om 50 pro-russiske menn med våpen.

Vi kan stå overfor regelrett borgerkrig, hvor landet rives i to. I følge ukrainske aviser skal den nå etterlyste ex-presidenten, Viktor Janukovitsj, være sett ved en russisk base på Krim-halvøya.

Ukrainas settepresident, Oleksandr Turchynov, advarte senest i går mot faren for separatisme i Ukraina.

En av de største farene i dagens Ukraina, er ultranasjonalismen. Idolet til flere av gruppene som tvang gjennom avsettelsen av Janukovitsj er Stepan Bandera. Han er ingen hvemsomhelst. Han ledet en Quisling-regjering i Ukraina etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i 1941. Særlig i den vestlige delen av landet var det mange som deltok med stor entusiasme i utryddelsen av Ukrainas jøder under 2.verdenskrig.

Nå er tiden inne for å holde Ukraina opp i våre bønner, og be om fred, forsoning og vekkelse.

Når menigheten tier og kaoskreftene brer om seg

For 77 år siden - i 1936 - ble det undertegnet et viktig manifest i Amsterdam. 4. juli dette året - i Fredeshiem - tok Jacob ter Meulen initiativet til det som skulle bli 'Mennonitenes Freds Deklarasjon'.

Det skjedde i et Europa på bristepunktets rand. Med stor sosial nød og uro, nasjonalismens fremvekst og med økt militarisering. Ikke ulikt vår egen tid. Kanskje bør et nytt manifest - likt det i 1936 - skrives, og kristne utfordres enda en gang til å ta avstand fra de ekstreme nasjonalistiske kreftene, som på nytt vinner terreng på europeisk jord?

Jeg tror det. Jeg savner en tydeliggjøring fra kristne som ser det som er i ferd med å skje, og som viser med levd liv at de søker Guds rike som alternativet til kaoskreftene, og til hatideologien i land som i dag sliter med massearbeidsløshet og fremmedfiendtlighet.

Men de som ønsket seg et slikt fredsmanifest møtte uventet motstand på Mennonitenes Verdenskonferanse som dette året ble holdt i Amsterdam, med 400 nederlandske og tyske deltagere, sammen med en håndfull amerikanere. Motstanden kom fra de tyske mennonitene. De var ikke rede til å stå opp mot naszistene, og faktum var at det var en stilltiende avtale om at man ikke skulle snakke om politikk på denne samlingen i Amsterdam. Så fjernt fra virkeligheten kan også kristne være! Ikke ulikt det som skjer i dag, hvor kirken som helhet stort sett forholder seg taus til det som holder på å skje i dagens Europa. Massearbeidsløsheten vil være en av faktorene som øker fremveksten av de sterke nasjonalistiske bevegelsene vi ser i Hellas, Ungarn og til dels også i Spania. Etter hvert som dette brer om seg, vil man ønske seg en sterk fører, og vi skal ikke se bort fra at Europa er i ferd med å forberede seg for Antikrist.

Bruderhof og fredsarbeidet
To som deltok på Mennonitenes Verdenskonferanse i Amsterdam i 1936 var Emmy Arnold (bildet) og Hans Zumpe. De deltok som representanter for Bruderhof, en gren av Døperbevegelsen, grunnlagt i 1920 av Eberhard Arnold, kona Emmy og hennes søster Else von Hollander.

Bruderhof kommuniteten hadde allerede fått smake hva de sterke nasjonalistiske kreftene representerer. Siden 1933 hadde Bruderhof blitt overvåket av nazistene og kommunitetens eiendom i Sannerz hadde blitt stormet av sikkerhetspolitiet. Skolen de drev var blitt stengt av myndighetene, og flesteparten av kommunitetens unge menn hadde måttet flykte fra Tyskland for å unnslippe å bli innrullert i landets militære styrker.

Emmy Arnold og Hans Zumpe hadde håpet å finne likesinnede. Men i stedet møtte de en mur av taushet rundt samtidens viktige spørsmål. Hanns Zumpe forsøkte å bryte tausheten, ved å tale til konferansen. Han minnet den om og utfordret dem med bakgrunn i de tidlige anabaptistiske prinsippene som handlet om Guds rikes prinsipper slik den er nedfelt i Bergprekenens radikale budskap. Men han talte stort sett for døve ører.

Fredsdeklarasjonen
Stor var derfor gleden når den nederlandske Jakob ter Meulen tok initiativet til å samle noen likesinnede til et møte i Fredeshiem, 4. juli. De ønsket å snakke om den dagsaktuelle politiske situasjonen. I løpet av dagen kom de frem til enighet om teksten til en deklarasjon om fred. Gruppen inkluderte alle de amerikanske delegatene, flere nederlandske, en polakk, en tysker og de to fra Bruderhof.

Fredsdeklarasjonen har følgende ordlyd:

Vi, Mennonitene som har undertegnet; grupper, organisasjoner og individer fra hele jorden:

* som har satt vår lit til Jesu Kristi evangelium, som kaller mennesker til fredens sak og til å bekjempe krigens synd.

* og som er overbevist om at krigens forferdelige følger og rekkevidde som en stadig strøm av nasjoner nå gjøres klar for, vil bli dømt av Gud

* utfordret av verdens Mennoniter til å fullføre den oppgave som Gud har betrodd oss gjennom historien til våre mennonitiske forfedre, som er proklamasjonen av fredens evangelium.

Vi vender oss derfor til alle våre brødre og søstre med det håp at de alle vil, i hver forsamling, utrettelig vitne om våre fredsprinsipper og proklamere til hele verden vår villighet til å tjene i Kristi Ånd. Vi ønsker å arbeide sammen slik at vi kan utføre denne tjenesten med kjærlighetens gjerninger og gi åndelig og materiell hjelp til alle de av våre brødre som bærer den overbevisningen at Gud har kalt dem til å avvise militær tjeneste, og som av denne grunn vil måtte lide for deres fredsstandpunkt.

L.D.G Knipscheer
Frits Kuiper
Harold S. Bender
Hans Zumpe
C.F. Klassen
D.Attema
Jakob ter Meulen
P.C Hiebert
Orie O. Miller
P.R Schroeder
David Toews
Emmy Arnold
H. Brouwer
Richard Nickel
W. Mesdag
J.C Dirkmaat
Jan Gleysteen
C.Henry Smith
T.O Hylkema
J.M Leendertz

30.000 ny-nazister tok til gatene i Athen lørdag

Det som skjer i Hellas er skremmende. Og da tenker jeg ikke bare på massearbeidsløsheten, og den svært så skakk-kjørte økonomien. Jeg tenker på fremveksten av de sterke nasjonalistiske kreftene.

Lørdag marsjerte 30.000 nynazister i Athens gater. De bar fakler og uniformer og hakekors. Vi snakker om den største høyreekstreme demonstrasjonen siden valget i fjor sommer. Oppslutningen om det ultrahøyre partiet 'Gyllen Demring' ser ut til å bli større og større. Jeg ble skremt da en av mine gresk-ortodokse Facebook venner, flagget sin sympati med dem.

Voksende hat
I følge mediene var demonstrasjonen lørdag offisielt til minne om tre greske piloter som ble drept i 1996 i forbindelse med en konflikt mellom Hellas og Tyrkia, men det er ikke mulig å skjule at dette i stedet handlet om en støtte til det ultrakonservative partiet 'Gyllen Demring', som fikk syv prosent oppslutning ved valget i fjor. Det inntrykket forsterkes også ved at partiets talsmann og parlamentsmedlem, Illias Kassidiras, holdt appell. Retorikken er tydelig: 'Vi er nasjonalister. Vi er patrioter'.

Det er i første rekke fremmedfrykt og fremmedhat som øker oppslutningen om det ultrahøyre partiet, noe partiets talsmenn virkelig nører opp om. Det er historien som gjentar seg. Massearbeidsløshet synes å trigge farlige understrømmer som kommer til overflaten, og sterke personer rekrutterer blant unge, ubefestede mennesker, som igjen støttes av gamle, reaksjonære krefter i det øvre samfunnsskiktet.

Motstand                                                                                                                                                Det er nå på tide at den gresk-ortodokse kirkes lederskap reiser seg mot denne farlige nasjonalismen. Den ortodokse kirke har sterke bånd til gresk identitet, og kan dermed spille en viktig rolle i den svært så betente politiske krisen landet nå befinner seg i. Det å være gresk og det å være ortodoks har på mange måter vært synonymer. Dette til tross: mange grekerne er ukjente med evangeliets budskap. For dem handler kirken mest om tradisjoner.

Forholdet mellom ortodokse og frikirkelige har vært preget av fiendskap, mistro og rivalisering. Proselytisering har vært forbudt, og flere er sonet fengselsstraff for å ha blitt en evangelisk kristen. Myndighetene ser nå mer lempelig på dette, men mens både muslimer og jøder er offisielt anerkjente, så opplever romersk-katolske og protestantiske grupper store vanskeligheter med å få samme anerkjennelse. Og det i demokratiets vugge!

Foto: AFP.

Farene ved nasjonalismen - hvilket rike tjener vi, egentlig?

Arnfinn Haram byr på en særdeles lesverdig kronikk i Klassekampen på lørdag.

Haram skriver:

"Gjennom paradar, flaggseremoniar og statshøgtider feirar samfunnet sine mytar og sine verdiar, og held fast på og fremjar dei for sine undersåttar og medlemmer. Slik kan ein oppretthalde biletet av seg sjølv som positivt, harmonisk og fredsskapande til skildnad frå religionen som berre skaper strid og spetakel. I røynda er det i dag ikkje mykje som trugar freden og utviklinga i verda, politisk, sosialt og økologisk, så sterkt som uhemma nasjonalisme, oftast i pardans rundt gullkalven saman med dei globale kapital- og markedskreftene. Meir søkjeljos å denne 'verdsreligionen' hadde gjort seg".

En god analyse, spør du meg, og utfordrende, fordi Haram setter oss i en situasjon hvor vi må granse våre egne ståsteder. Annet sted i kronikken, skriver han:

"Om muslimar eller kristne skulle kjempe for si tru, er det fanatisme og ekstremisme; når nokon døyr for fedrelandet eller 'våre verdiar', er det heroisk".

Haram er inne på det jeg har skrevet noe om i det siste, nemlig hvordan vi hele tiden snakker om 'de andre':

"Det er dei som er overtruiske, bakstreverske, absolutistiske og valdelege. 'Vi' er rasjonelle, universelle, tolerante, gode og fredelege. Dermed ser ein ikkje uynskte drag i si eiga framtoning. Ein ser ikkje religiøsiteten, kulten og ikonografien i sine eigne samfunnsformer; i kropps og velverekulturen, i politiske ideologiar - og ikkje minst i dyrkinga av det nasjonale og dei nasjonalstatlege verdiane".

Som kristne trenger vi på nytt å sette Jesu ord på vår dagsorden:

'Mitt rike er ikke av denne verden ...' (Joh 18,36)

Og: 'Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon'. (Matt 6,24)

Hva slags praktiske konsekvenser får det ordet for oss?

Nasjonalisme og det riket som ikke er av denne verden

I dag mottok jeg et brev fra Don Murphy og hans kone. De bor i Arizona, hvor Don er leder for en anabaptistisk kommunitet. Don's brev kom i rette tid. Han har noe svært viktig å meddele om de prisippene som finnes nedfelt i Bibelen om Guds rike. Jeg har i den siste tiden tenkt mye på Jesu ord i Joh 18, og Don nevner dette skriftstedet i sitt brev: "Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Hadde Mitt rike vært av denne verden, ville Mine tjenere ha kjempet, slik at Jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er ikke Mitt rike herfra." (v.36) Jesu ord har fått ny aktualitet i forbindelse med de rapportene jeg har lest den siste tiden fra tragedien som har utspilt seg på Balkan de siste årene. Jeg nevnte også dette ordet for en venn av meg da vi var ute på en svømmetur i går kveld. Vi snakket sammen om nasjonalismen, og hvordan deler av Den ortodokse kirke er influert av den. Det er kvalmende når den kristne tro sauses sammen med staten og høyrevridde nasjonalister. Det har absolutt ingenting med Guds rike å gjøre.

Denne uka så jeg en video som en amerikansk baptistmenighet hadde lagt ut på nettsiden sin. Den viste en sommercamp som menigheten driver, og som samler mange ungdommer. Det skjer sikkert mye fint i denne sammenhengen, men jeg kunne ikke annet enn å gråte når jeg så en av pastorene drev med våpenopplæring! Joda, du leste riktig. Fra undervisningsrommet skjøt han med en maskinpistol ut av vinduet, og etterpå fikk barna og ungdommene prøve selv! Riktignok skjøt de på ruller av halm fylt med vann, men likevel. På store TV skjermer rullet Patrioten med Mel Gibson, som er en filmatisering fra den amerikanske borgerkrigen. Hva i all verden har dette å gjøre med Guds rike å gjøre? Nå mener jeg ikke at vi ikke skal være glad i det landet hvor vi bor. Vår prioritet nr 1 i forbønn er denne: "Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennekser, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig for Gud, vår Frelser." (1.Tim 2,1-3) Men ikke finner jeg at Jesus eller apostlene lærte opp noen til å drepe andre mennesker. Gjør du?

I brevet fra min anabaptistiske venn, Don Murphy, finnes det noen sitater som er veldig interessante i denne sammenhengen:

Don skriver: "I det vi vendte hjemover til Tucson fra vårt besøk i Canada, ble vi igjen minnet på de falske gudene i mange menneskers liv. Det er ikke lett for dem å gjenkjenne dem men siden de ærer andre ting enn Gud, så ærer de avguder. 'Du skal ikke ha andre guder enn Meg. Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i himmelen det oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud...' (2.Mos 20.3-5a) Det ser ut som om patriotismen/nasjonalismen er blitt en falsk gud for menneskene."

Så siterer Don Abraham Lincoln, som sa følgende i en tale i forbindelse med den amerikanske borgerkrigen: "Begge sidene (nordstatene og sørstatene) leser den samme Bibelen og ber til den samme Gud, og begge ber om Hans hjelp til å kjempe mot hverandre."

Don Muphy er også innom en av de som har betydd veldig mye for min teologiske tenkning, Eberhard Arnold. Denne Arnold grunnla den anabaptistiske kommuniteten, Bruderhof. Don skriver: "Eberhard Arnold la merke til at under den første verdenskrig kunne tyskerne og amerikanerne be til Gud om seier foran en kamphandling. Og så forsøkte de å drepe hverandre. Var det en bønn til kjærlighetens Gud i himmelen, eller til krigsguden, denne verdens gud?"

I sitt første brev skriver apostelen Johannes: "Og vi har lært kjærligheten å kjenne og kommet til tro på kjærligheten, den som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham." (1.Joh 4,16)

Jesu rike er ikke av denne verden. Vi trenger virkelig å grunne på hva det konkret betyr for oss i vår hverdag, og i de valgene vi tar.