Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 8

 Samtalene med de epikureiske og stoiske filosofene på torget i Athen førte til at de besluttet å ta ham med seg opp på Areopagos. Navnet betyr krigsguden Ares' eller Mars' høyde. Der pleide byens øverste råd å møtes, og der fantes det en foredragssal hvor filosofene holdt til. Like overfor der igjen lå Psrtenon, visdomsgudinnen Palllas Atenes storslagne tempel. 

Det sto apostelen, omgitt av en nyhetshungrig skare, like overfor krigsgudens og visdommens guddoms-templer. For en motsetning mellom all denne hedenskapets makt og herlighet oog den enslige, fattige Kristi tjener og apostel! 

Her setter livet ham stevne; for dette stedet i Athen var den gamle verdens åndelige midtpunkt. Enhver ny tanke som ville erobre verden, måtte først fram til vurdering her. Og for det ordet som lå på denne mannens lepper i Åndens kraft og glød, for det ordet skulle hele den gresk-romerske gudeverden synke i støvet. Krigsguden har rast mot dette ordet, brynjekledde legioner av soldater, hvislende piler og flammende bål har vært satt opp mot evangeliet - de har påkalt visdomsgudinnens hjelp - og enda har evangeliet gått sin seiersgang, tross både ytre vold og åndelige våpen og aldri blir dets sannhetskraft kuet; dødsrikets porter vil aldri få makt over Kristi forsamling. Derfor er det apostelen som går seirende ned fra Marshøyden. 

Når jeg leser historien om Paulus oppe på Areopagos går tankene til en annen ensom Gudsmann, profeten  Elia oppe på en annen høyde - Karmelfjellet. Mot ham sto krigsmakten, kong Akab og dronning Jesabel. Mot ham sto datidens vismenn og hoffprestene, hele 450 avgudsvennlige prester for Baal og Astarte - og likevel sto han der blotttendes alene, uovervinnelig, fortrøstningsfull og rolig; for han visste at Gud var med ham.

Slk var det også med apostelen Paulus. Paulus sto på Areopagos i Athen overfor de greske filosofene med evangeliet i sine hender. Ikke noe mer. Det var alt han trengte. Til den kristne forsamlingen i Korint skriver han:

"For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandige forstand vil jeg gjøre til intet. Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korfestet, for jøder et anstøt og for hedninger dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene." (1.Kor 1,17-25)

Bibelstudium: Hellas og Athen nås med evangeliet, del 7

Talen apostelen Paulus holder oppe på Areopagos eller Marshøyden er strålende eksempel på det vi i dag kaller kontekstualisering. Hans sentrale tema da han taler til disse augudsdyrkende filosofene, var forholdet mellom det synlige og det usynlige. Han begynner å tale til dem om deres 'ukjente Gud', som Paulus sa at de dyrket, uten å kjenne. Hvem er dette? Det er den usynlige Herren Gud, som ikke tåler å bli representert av noe som er laget av menneskehender, som den skogen av avguder som kunne sees i Athen. Skaperen tar aldri form av det skapte. Det er denne usynlige Gud Paulus forkynner dem.

Det var mange slags visdomslærere eller filosofer på den tiden, og i sær i Athen. Hver dag holdt de berømte lærerne forelesninger i byens skyggefulle bueganger, og tilhørerne flokket seg omkring dem. Vel var den beste blomstringstiden for filosofene forbi, den pågikk i den edle Sokrates' dager og under hans berømte disipler Platon og Aristoteles, som levde allerede 300-400 år før Kristus; men filosofien blomstret likevel ennå i Athen.

De som historikeren Lukas nevner, var representanter for datidens to største filosofiske skoler. Epikureerne lærte at 'tilfeldighetene' styrte alle ting, derfor var det best å la det stå til og nyte livet. Stoikerne derimot, lærte at alt var bestemt av den ubøyelig skjebne. Derfor måtte en ved hjelp av visdommen forsøke å heve seg opp over det timelige og ta alt med 'stoisk ro'. Derav begrepet! Ble det allikevel for umulig til slutt, så hadde en lov til å ta sitt eget liv. 

Epikureerne lærte at man kan ete, drikke og være glad og på den måten ta med seg så mange goder som mulig i livet, mens stoikerne lærte at man skal undertvinge seg selv og vise selvkontroll i alle livets forhold. Toleransen for begge disse to filosofiske synene ble betraktet som politisk korrekt. Når det gjaldt Paulus og hans tanker, tror jeg folk flest ganske enkelt var nysgjerrige på å høre hva han hadde å si. De hadde rett og slett ikke annet å gjøre. 

Den usynlige Gud som apostelen Paulus talte om skapte verden og alt som er i den (Apg 17,24). Denne Gud opprettholder også verden og gir alle liv og ånde og alle ting (Apg 17,25). Gud skapte også alle mennesker av et blod, han lot dem bo i en mengde forskjellige kulturer, han plasserte menneskene i bestemte territorier, og alt dette gjorde han for at menneskene skulle ha samfunn med ham og for at de skulle kunne glede seg sammen med ham. 

Hvorfor kjente ikke athenerne denne Gud, som var så nær dem? En vesentlig årsak var at de heller hadde valgt å tilbe avguder og underkaste seg slike makter og åndskrefter som Apollo, Dionisos og Zevs. Ved å gjøre det, brøt de de første to budene til den usynlige Gud, han som Paulus talte om og som ingen avgud kunne representere.

Paulus prøvde å fortelle dem om hvor fåfengt det var å dyrke avguder, ved å peke på det synlige. Apostelen understreket to måter der skapningen i alminnelighet blir dyrket framfor Skaperen. 1: Templer som er bygd med hender og 2: Gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskelig kunst. Et verk av menneskehender kan selvsagt ære Gud, men fra lenge før Paulus kom til Athen og opp til vår egen tid har mennesker valgt å bruke arkitekturen og kunsten for å ære mørkets usynlige makter i stedet for den rettmessige Skaperen. I stedet æres Gud i sitt skaperverk. "For hans usylige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av" (Rom 1,20). 

fortsettes 

Peter Halldorf til Norefjell og Hedmarktoppen

Peter Halldorf (bildet), preses for Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, og pastor innen pinsebevegelsen, taler på Sommerstevnet til pinsevennene på Hedmarktoppen og på Sommerfestivalen til Areopagos på Norefjell.

Først ute er Sommerfestivalen til Areopagos lørdag 2.juli. Kl.10.00 holder Peter Halldorf et foredrag med tittelen: "Därför sörjer jorden och himlen svartnar därovenför - om en kontemplativ livshållning och vår solidaritet med skapelsen".

Litt senere på dagen, kl.15.30, er det en samling kalt: Under treet, hvor Peter Halldorf deltar.

Sommerfestivalen til Aeeopagos holdes i vår på Norefjell Ski& Spa i tiden 30.juni til 3. juli. Øvrige talere og foredragsholdere er blant annet: Broder Stephen fra Taize og Bodil Sødal fra Mariahuset. Fredag 4. juli holdes det et svært interessant seminar med tittelen: "Healed Trough Their Wounds - A Conversation on Imperfection and Wholeness. Medvirkende: Bodil Sødal, Erik Hviid Larsen, broder Stephen og Raag Rolfsen.

Se www.areopagos.no for mer informasjon

I forbindelse med sommerfesten på Hedmarktoppen holder Peter Halldorf et seminar mandag 4. juli og tirsdag 5.juli. Begge dagene kl.11.15. Seminaret varer i 45 minutter. Tema er: "Den heliga ande i den kristnes personliga liv". Seminaret introduseres på denne måten: "Det finnes intet kristent liv uten kamp. Men hva hender med kampen når Den Hellige Ånd gjennomstrømmer et menneske? Dette seminaret handler om sammenhengen mellom korset og pinsen, og hvordan Åndens gaver kan forvandle oss til Kristi likhet'.

I siste nr av bladet Tørst, som utgis av Areopagos, opplyses det også at Peter Halldorf kommer med en bok med tittelen: 'Profeten, en studie av Jeremia i hans samtid og vår tid'.

Dagsseminar om kristen bønn og meditasjon i Centralkirken i Oslo

Onsdag 10. februar arrangerer Areopagos et dagsseminar om kristen bønn og meditasjon i Centralkirken i Oslo i samarbeide med Norges Kristne Råd.

I invitasjonen heter det:

"Østlige meditasjonsformer inntar stadig nye rom. Mange oppdager også gamle veier innen kristen bønn og meditasjon. Hva uttrykker denne lengselen og hvordan kan kirkene møte den? Stillheten og veien innover forener. Gjennom dette arrangementet vil vi øke vår innsikt, berike vår tro og inspirere hverandre ved å gi en bredere belysning av bønn, meditasjon og kontemplasjon som konkrete praksiser og indre erfaring, i og på tvers av kirkesamfunnene."

Programmet er som følger:

PROGRAM: 10.00 Hovedforedrag: Notto R. Thelle, Den norske kirke: Meditasjon i kristen tradisjon – røtter og kjennetegn                                                                                                                          

11.00 Ulike veier innen kristen meditasjon – presentasjon og praksis: Jesusmeditasjon, v/Ivar Johnsen, Frikirken og Anne M. Mandt-Anfindsen, Misjonsforbundet Rosenkransen v/Søster Anne-Lise, Den katolske kirke                                                                                                                                  

12.30 Lunsj                                                                                                                                      

13.15 Ulike veier innen kristen meditasjon, fortsetter: Jesusbønnen, v/Fader Johannes, Den ortodokse kirke Sentrerende bønn, v/Ola Westad, Metodistkirken                                                                  

15.00 Slik gjør vi det – erfaringer med åpne meditasjonsgrupper I panelet: Anne-Li Andersson (Filadelfia), Åse A. Markussen (WCCM Norge), Ulf Asp (DELK), Sissel Johanna Bakken og Inger Hosen (Sofienberg menighet).

Inngang inkludert lunsj kr 200,- Påmelding til post@oslocentral.no eller tlf 23 32 69 80 innen 3. februar Se mer informasjon på norgeskristnerad.no og areopagos.no

Fader Paolo fra Syria til Norge i juli

Fader Paolo Dali'Oglio, som er prior for klosterkommuniteten Deir Mar Musa i Syria, kommer til Norge for å delta på sommerstevnet til Areopagos! Det er litt av en begivenhet.

Fader Paolo, som er kjent for sin dialog mellom kristne og muslimer, og som er sterkt engasjert i arbeidet for fred og forsoning i det krigsherjede landet, taler ved to anledninger lørdag 7. juli.

Årets sommerstevne til Areopagos goldes på Klækken Hotel ved Hønefoss i naturskjønne omgivelser på Ringerike, en times kjøring fra både Oslo og Gardermoen. Man trenger ikke å delta på hele sommerstevnet, som varer fra 5.-8. juli, men kun delta på samlingene med fader Paolo.

Programmet med fader Paolo ser slik ut lørdag 7.juli:

10.00 Storsamling: 'Kristen spiritualitet og dialog som bidrag til at vår menneskelighet gjenopprettes.

15.30: Under treet med fader Paolo. Samtaleleder: Notto R. Thelle.

Du finner mer informasjon om sommerstevnet til Areopagos her:

http://www.areopagos.org