Hvordan noen profetiske ord skulle komme til å forme mitt liv

Det er underlig hvordan et profetisk ord kan forme ens liv. Jeg klarer ikke å huske når det skjedde, men det må ha vært på Hedmarktoppen, og før 2009, for pinsepioneren Wynne Lewis (bildet), døde 24.mars det året. Men jeg husker deler av dette møtet veldig godt. Wynne Lewis, som i mange år var pastor for Kennsington Temple i London, var ferdig med sin preken. Han begynte å betjene mennesker i forbønn, og plutselig går han nedover i salen og rett bort til der jeg sitter. Så peker han på meg og sier med høy røst:

"Kom deg opp av stolen! Stå opp og gå!"

Jeg husker ordene, som om det var i går. Så fortsetter han med å gi meg noen ord om tjenesten som lå foran meg, om Guds salvelse som skulle hvile over meg og at det var en pris å betale i lidelse.  De handlet om at jeg skulle gå med Gud og la meg lede av Ånden. Da var stemmen lavmælt, og resten av ordene så personlige, at de skal få lov til å være akkurat det.

Så snudde han seg og gikk.

Jeg har ikke vært den samme siden.

De ordene har bokstavelig fått meg opp av stolen, særlig på de dagene da jeg har hatt lyst til å gi opp. Kaste inn håndkleet. Når jeg syntes omkostningene har vært for store. Etter hetsen og løgnene spredt i sosiale medier. Når sykdommen og smertene ikke har vært til å leve med. Da har disse profetiske ordene til denne walisereren fått meg opp av stolen og gitt meg kraft til å gå videre.

Som i natt etter et skikkelig angina-anfall med sterke smerter, som nesten tok pusten fra meg. Da dukket ordene til Wynne Lewis opp igjen. Det var som om han sto ved min side og heiet på meg.

Jeg er ikke ferdig enda, og det er fortsatt mer land å innta!

Solveig og Erling Thu leder tidebønn på Salt og Lys på Hedmarktoppen

I dag gleder jeg meg stort over at Solveig og Erling Thu skal lede Tidebønn på Lys og Salt, sommerkonferansen til Kristent Nettverk på Hedmarktoppen i tiden 17.-22. juli.

I fjor hadde jeg den store gleden og privilegium å holde et seminar og lede samlinger i Tidebønn på Lys og Salt stevnet. Det var en god opplevelse. Så flotte mennesker det finnes i denne sammenhengen. May Sissel og jeg har deltatt flere år på dette sommerstevnet, men i fjor var det første gangen jeg deltok med undervisning. I år får vi ikke anledning til å delta, da vi befinner oss i Sarons dal.

I fjor var Tidebønnen på Lys og Salt lagt til tiden rett etter kveldsmøtet. Det var nok ikke noe godt tidspunkt. Nå flyttes det til morgenen og det er nok mye bedre. Solveig og Erling Thu har med seg bønnemannen Tony Jessen, så dette kommer til å bli veldig bra.

Tidebønn er nok fortsatt nokså ukjent for mange evangeliske kristne, men når de blir kjent med denne bønneformen, er det mange som er blitt veldig glad i den og mange kjenner det veldig befriende å be Bibelens bønner. For det er det det er snakk om. Dette er en bønnemetode vi har arvet fra jødene. De ba jo salmene vi befinner beskrevet i Bibelens bønnebok, Salmenes bok. Og det gjorde Jesus og det gjorde apostlene. For dette er ikke en katolsk eller ortodoks bønnemetode. Den er bibelsk! Så kan den bes av katolikker, ortodokse og protestanter, for de vi gjør er jo ikke noe annet enn å be Guds eget skrevne ord.

Som flere vet skriver jeg på en biografi om Solveig og Erling. Skriveprosessen har tatt lengre tid enn planlagt. Det skyldes min sykdom. Jeg klarer ikke å skrive så mye og så raskt som før, så May Sissel skriver på diktat. Men det går framover. Be gjerne for dette arbeidet. Vi kjenner på oss at denne boka er viktig.

Bildet av Solveig og Erling er tatt hjemme hos oss:

Om dette skriver Erling Thu på sin blogg:

Tidebønn har sitt opphav hjå dei fromme jødane og vart vidareført av dei første kristne. Den enklaste forklaringa på tidebønn er at det er bønn til faste tider. Ein annan viktig del er at vi gjer om Jesus og dei første kristne og bed bønnene frå Salmane. Eg har oppdaga at Salmane er ei inspirerande bønnebok. Det siste året har Solveig og eg bede oss gjennom Salmane fleire gonger. Bjørn Olav Hansen leidde oss gjennom tidebønn kvar kveld på Lys og Salt i fjor. Det var ei god oppleving for alle som som tok del i desse tidebønnene.

For Solveig og meg førte det til at me utvida våre felles bønnestunder. Me laga ei fast ramme med ulike bønner frå Bibelen, frie bønner og å be Salmane. Kvar morgon og kveld har me ei slik felles bønnestund som me kallar tidebønn. Me følgjer det mønsteret vi lærte av Bjørn Olav Hansen. 

På Lys og Salt i sommar, frå 17. til 22. juli på Hedmarstoppen skal vi leia tidebønn ein liten halvtime kvar morgon frå kl 07.30. Tony Jessen har funne fram nokre gode songar som me syng inn i mellom bønnene. Morgonbønna på Lys og Salt vil vara fram til 09.00. Me gler oss til å stiga fram for Gud saman med Guds folk og saman be og lovprisa med bønner frå Bibelen.

Peter Halldorf til Kristi himmelfartskapellet

Mandag ettermiddag var vi så heldige å få besøk av Peter Halldorf og hans kone Christina i Kristi himmelfartskapellet. De hadde tatt en avstikker fra pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen for å se kapellet på Eina.

Peter Halldorf besøkte Kristi himmelfartskapellet før det stod ferdig, og var med på innvielsen av det. Nå fikk han og hans kone se det ferdig. Etter en kort omvisning på det vi nå kaller Øvre Strømstad bønnetun, hvor vi ved siden av Kristi himmelfartskapellet også finner en egen bønnehage og et overnattingssted. Etter omvisningen ba vi sammen i kapellet. Det var en stor glede for oss at ekteparet Halldorf tok turen hit til oss.

I dag har jeg hatt gleden av å lytte til bibeltimen Peter Halldorf holdt på Hedmarktoppen. Dette var del to, hvor han bruke Barnabas som et eksempel på et menneske som både var fylt av Den Hellige Ånd og ledet av Den Hellige Ånd. Etter hva jeg forstår legger Ibra Radio ut disse bibeltimene på nett. Jeg anbefaler deg på det aller varmeste å ta deg tid til å lytte til denne gode og solide undervisningen om Den Hellige Ånds gjerning.

Peter Halldorf til Norefjell og Hedmarktoppen

Peter Halldorf (bildet), preses for Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, og pastor innen pinsebevegelsen, taler på Sommerstevnet til pinsevennene på Hedmarktoppen og på Sommerfestivalen til Areopagos på Norefjell.

Først ute er Sommerfestivalen til Areopagos lørdag 2.juli. Kl.10.00 holder Peter Halldorf et foredrag med tittelen: "Därför sörjer jorden och himlen svartnar därovenför - om en kontemplativ livshållning och vår solidaritet med skapelsen".

Litt senere på dagen, kl.15.30, er det en samling kalt: Under treet, hvor Peter Halldorf deltar.

Sommerfestivalen til Aeeopagos holdes i vår på Norefjell Ski& Spa i tiden 30.juni til 3. juli. Øvrige talere og foredragsholdere er blant annet: Broder Stephen fra Taize og Bodil Sødal fra Mariahuset. Fredag 4. juli holdes det et svært interessant seminar med tittelen: "Healed Trough Their Wounds - A Conversation on Imperfection and Wholeness. Medvirkende: Bodil Sødal, Erik Hviid Larsen, broder Stephen og Raag Rolfsen.

Se www.areopagos.no for mer informasjon

I forbindelse med sommerfesten på Hedmarktoppen holder Peter Halldorf et seminar mandag 4. juli og tirsdag 5.juli. Begge dagene kl.11.15. Seminaret varer i 45 minutter. Tema er: "Den heliga ande i den kristnes personliga liv". Seminaret introduseres på denne måten: "Det finnes intet kristent liv uten kamp. Men hva hender med kampen når Den Hellige Ånd gjennomstrømmer et menneske? Dette seminaret handler om sammenhengen mellom korset og pinsen, og hvordan Åndens gaver kan forvandle oss til Kristi likhet'.

I siste nr av bladet Tørst, som utgis av Areopagos, opplyses det også at Peter Halldorf kommer med en bok med tittelen: 'Profeten, en studie av Jeremia i hans samtid og vår tid'.

Cantalamessa understreket sterkt betydningen av å gjøre seg erfaringer med Guds kjærlighet

Med inderlighet og glød talte Raniero Cantalamessa om behovet for å gjøre seg en djup erfaring av Den Hellige Ånd, i den store stevnehallen på Hedmarktoppen i dag.

Den 80 årige munken valgte å sitte ved et bord, sammen med tolken Stephan Christiansen, oppe på podiet da han holdt sitt seminar med utgangspunkt i beretningen om pinsefestens dag i Jerusalem, slik evangelisten Lukas gjengir det for oss i Apostlenes gjerninger kapittel 2.

Det gav det hele en uformell tone. Jeg tror mange av oss som lyttet til ham denne formiddagen, opplevde pavens hoffpredikant, som en ydmyk mann, som talte med autoritet om noe han selv hadde erfart. For meg personlig ble hans sterke understrekning av behovet for å bli sett av Far og favnet av Hans kjærlighet, en sterk opplevelse. Den personlige erfaringen av å være elsket av Gud, er pinsens egentlige innhold, fremhevet Cantalamessa, og henviste til Rom 5,5: 'Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd'.

- Har du gjort deg erfaringer med denne kjærligheten, ville Cantalamessa vite?

Raniero Cantalamessa snakket tydelig om Jesu soningsdød og Jesu oppstandelse, og at ingen av oss kan gjøre oss fortjent til frelse ved noen egeninnsats. Vi blir frelst kun gjennom Jesu kors og det fullbrakte Golgataverket.

Midt i talen snakket han om de sangene Jesus elsket å synge, og så fikk han forsamlingen med seg på å synge første verset av Amazing Grace!

Det var virkelig gripende. Han lurte på om pinsefolket var begeistret for Jesus, og fikk et norsk svar tilbake. Han forstod at det var en kulturell forskjell mellom en italiener og en nordmann.

- Men dere kan vel være litt begeistret for Jesus, sa han, med et stort smil

Hadde man ikke visst at dette var en katolikk, ja, sågar pavens egen predikant, ville man trodd at det var en hvilken som helst pinsepredikant som talte. Men han var kanskje mer lavmælt, men like begeistret.

Cantalamessa snakket om Guds ømhet som gis oss gjennom Den Hellige Ånd, men han snakket også om kraften som finnes i Den Hellige Ånd, til å vitne om Jesus, Frelseren. Og han understreket at Ånden er gitt oss for at vi skal gå ut og favne hele verden med det storslåtte evangeliet.

Jeg kjenner på takknemlighet for at jeg valgte å sette meg inne i den varme hallen på Hedmarktoppen for å få med meg dette.

Joda, jeg forstår at enkelte pinsevenner reagerer på at en katolikk bestiger talerstolen på deres sommerstevne. Men - jeg kan ikke forstå at noen skulle ha noe å sette fingeren på når det gjelder det Cantalamessa sa. Er vi trygge på hvor vi selv står behøver man ikke være redd for å lytte til andres erfaringer med Herren. Og de erfaringene Cantalamessa delte deler han nok med ikke bare pinsevenner, men alle karismatikere.

Stephen Christiansen gjorde en fremragende jobb som tolk.

Noen tanker ved Raniero Cantalamessas besøk

Reaksjonene på det kommende besøket til Raniero Cantalamessa på pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen i juli, var det ikke vanskelig å forutsi.

Det er heller ikke vanskelig å forstå at enkelte pinsevenner reagerer.

Det som derimot er vanskelig å forstå er intensiteten, de harde angrepene på andre kristne. Ordene som brukes. Tenker vi i det hele tatt over hva vi skriver? Kulden.

Er det noe jeg har følt djup takknemlighet for de siste årene er alle de kristne jeg har møtt fra så ulike kirkelige tradisjoner. De har beriket meg. Utfordret meg. De har satt i gang prosesser hos meg. Og møtene med mange av disse har fordjupet mitt forhold til Kristus.

Selvsagt har mye av dette vært uvant, og det er også ting jeg ikke kan dele eller forstå, men jeg har møtt mennesker med en Kristus-hengivenhet som jeg har savnet i min egen tradisjon. Det har vært så berikende å møte koptere, khaldeiske kristne, ortodokse og katolikker. Jeg har hatt privilegiet å tale på møter og seminarer hos lutheranere, pinsevenner, misjonsforbundere, metodister, baptister og ortodokse i inn- og utland. Alle steder er jeg blitt ønsket varmt velkommen.

I den siste tiden er jeg blitt minnet om ordene fra Åp 3,17:

'Du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting!'

Jeg har lest mange av kommentarene som har kommet i kjølvannet av at Cantalamessa skal tale på Hedmarktoppen, og Ulf Ekman skal tale i Jesus Church, og flere av den oser av en selvrettferdighet og en stolthet, som er sjelden. Protestantismen fremstilles med en overlegenhet i forhold til Romerkirken. Som om vi har så veldig mye å skryte av hva åndelig liv angår.

Verset fra Åp 3,17 inneholder mer. Jesu svar på skrytet fra Laodikea-menigheten:

'Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken'.

Måtte vi våkne opp og se vår egen fattigdom!

Hvor stort behov har ikke VI for vekkelse!
Den fattigdommen burde få oss ned på våre knær, hvor vi ber om syndserkjennelse og fornyelse.

Vi trenger å gjøre det Jesus ber Laodikea-menigheten om:

'Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se'. (v.18)

Må Gud se i nåde til oss, og må vi omvende oss fra selvskrytet og hovmodet.

Å, for djup i Jesu kjærleik!

Fredag hadde jeg en sterk og gripende opplevelse. I forbindelse med kveldsmøtet på sommerstevnet til Kristent Fellesskap på Hedmarktoppen, reiser en ung mann seg og går frem på scenen. Mange har kommet frem til forbønn. Med klokkeklar røst synger han en salme akapella som går gjennom hele kroppen min og berører hele meg:

Å, for djup i Jesu kjærleik!
Utan grenser, botnlaus, fri!
Som en mektig havsens bylgje
har han løynt mi syndetid.
Over, under, rundt omkring meg
er Hans sterke kjærleiks straum,
driv meg fram imot mitt heimland,
dyre, fagre framtidsdraum!

Å, for djup i Jesu kjærleik!
Sprei Hans pris fra hav til hav:
Kor han elskar alle, alle,
frelsar oss fra synd og grav,
kor Han vaktar sine kjære
som Han kjøpte med sitt blod,
kor Han ber for veike vener,
sender kraft og trøyst og mod!

Å, for djup i Jesu kjærleik!
Ingen stad eg kvilar så.
Som eit mektig hav av signing,
som ei hamn av fred og ro!
Å, for djup i Jesu kjærleik!
Der min himmels himmel er.
Mine lengsler stig mot trona,
mine augo Lammet ser.

Selv når jeg skriver av sangen fra Norsk Salmebok nr 494 kjenner jeg tårene komme! Hvilket fantastisk innhold denne salmen har. Så sant dette er! Dette er jo evangeliet i et nøtteskall. Og hvilken melodi.

Her finner du to innspillinger, en på engelsk og en på norsk:

http://www.youtube.com/watch?v=9hzYKovRsJ8

http://www.youtube.com/watch?v=xcC6rAerCAU

Som å komme hjem

Det var som å komme hjem! Å besøke sommerstevnet til Kristent Fellesskap på Hedmarktoppen i går, var som å gjenoppleve noe av den ånd som preget tiden vi levde i  fra 1978 og utover da vi levde i vårt nære husmenighetsfellesskap her på Gjøvik.

Likevel - mye er annerledes til det bedre. Sannelig er Kristent Fellesskap en livskraftig bevegelse! Jeg tror ikke vi har vært noe sted med så mye ungdom og unge familier. Det lover godt for framtiden!

Dagen begynte med lunsj. Vi var så priviligerte å få være Solveig og Erling Thu's gjester, og brukte dagen sammen med dem til å dele liv og fellesskap! Det er to år siden vi besøkte dem i deres koselige hjem på Lindås utenfor Bergen, langt inn i skogen. De er gode forbilder. Solveig og Erling lever radikale liv for Jesus. Flere ganger i året besøker de India og Nepal med predikantseminarer, ekteskapsseminarer og oppfølging av lokale menigheter der, og de senere årene har de også besøkt Bhutan og nå skal de på en reise til Sri Lanka.

Etter godt fellesskap med ekteparet Thu rundt middagen, gikk vi sammen til kveldsmøtet, hvor en annen venn gjennom flere år, Noralv Askeland, talte. Lovsangen tok oss innfor Guds trone med en vàrhet som vi sjeldent opplever. Vi ble ført inn i tilbedelsen med det samme. Her var alle generasjoner samlet. Noralf Askeland talte med utgangspunkt hos profeten Malaki om gjenopprettelsen av viktige deler av Guds beskyttelsesmur for menigheten og enkeltindividet. Han talte med en varme og en autoritet som følger et menneske, som selv lever hva man preker og som oppholder seg mye i Guds ord og Guds nærvær.

Under møtet deltok mange i bønn, bar fram profetiske hilsener, og en stilte seg spontant frem og sang en vakker, gammel salme, som passet så godt etter at innbydelsen til å komme frem ble gitt. Den yngste som delte noe var en ni år gammel gutt som opplevde at Gud hadde talt til ham under lovsangen! Det var en sterk opplevelse.

Det blir definitivt ikke siste gang vi deltar på et sommerstevne i regi av Kristent Fellesskap.

På bildet ser du Erling og Solveig Thu sammen med meg. (Foto: May Sissel Hansen)

250 feiret St.Hans med lovprisning, bønn og nattverd på Hedmarktoppen

Det ble en flott St.Hans feiring på Hedmarktoppen i går. Jeg vil tro at rundt 250 mennesker deltok. Bønner, lovprisning, profetiske proklamasjoner, måltidsfellesskap og nattverdfeiring var en del av kvelden som dels ble tilbrakt utendørs og inne i den store hallen. Sverre Bjørnhaug fra Veien bibelskole ba for syke som ønsket forbønn, og det var mange som stilte seg i forbønnskøen. Dette må være den fineste St.Hans feiring jeg har deltatt på noen gang!

Selv hadde jeg den store gleden av å forrette nattverden. Liturgien hentet jeg fra den nattverdliturgien som vi finner i De apostoliske fedre (Didache), og jeg har fått flere tilbakemeldinger på at dette satte flere av de som deltok stor pris på. Nattverdteksten hentet jeg fra 1.Kor 11,23-26.

Som innledende bønn ba jeg Symeon den nye teologens sterke og inderlige bønn:

Kom sannhets lys, kom evige liv.
kom tildekkede hemmelighet!
Kom herliget uten navn!
Kom du usigelige.
kom du evige jubel,
kom du lys som aldri dør ut!
Kom du som er etterlengtet
av alle de elendige.
Kom, du den eneste, til den ensomme -
for ensom er jeg som taler.
Kom du som har satt meg
alene og ensom på jorden.
Kom du som er blitt min lengsel -
ja, du har skapt meg slik at jeg må
lengte etter deg,
selv om intet menneske kan nå deg.
Kom, du min ånd og mitt liv.
Kom, du min glede og min ære,
min trøst i all evighet.
Jeg takker deg, -
du er blitt meg en dag uten kveld,
en sol uten solefall,
for du har ikke et sted
der du kan skjule deg,
du som fyller hele verden
med din makt.

Selve nattverdsliturgien lyder slik:

Vi takker deg, vår Far, for din tjener Davids hellige vintre som du har latt oss kjenne gjennom din tjener Jesus. Deg være ære i evighet.

For brødet:

Vi takker deg, vår Far, for livet og kunnskapen som du har latt oss kjenne gjennom din tjener Jesus. Deg være ære i evighet. Likesom dette brutte brødet en gang var spredt utover fjellene, men er blitt samlet, og gjort til ett, så la din kirke samles fra jordens ender inn i ditt rike. For din er æren og makten ved Jesus Kristus i evighet.

Takkebønn

Vi takker deg, Hellige Far, for ditt hellige navn, som du har latt bo i våre hjerter, og for kunnskapen og troen og udødeligheten som du har latt oss kjenne gjennom din tjener Jesus. Deg være ære i evighet. Du, Herre, hærskarenes Gud, har skapt alt for ditt navns skyld og du har gitt menneskene mat og drikke til å glede seg ved for at de skulle takke deg. Men oss har du i nåde gitt åndelig mat og drikke og evig liv ved din tjener. Fremfor alt takker vi deg fordi du er mektig. Deg være ære i evighet. Herre, kom din kirke i hu, så du frir den ut fra alt ondt og fullender den i din kjærlighet. Samle den kirke du har hellighet, fra de fire verdenshjørner inn i ditt rike, som du har gjort i stand for den. For din er makten og æren i evighet. La nåden komme og denne verden forgå! Hosianna, Davids Gud. Om noen er hellig, la ham komme. Om noen ikke er det, la ham vende om. Maranata. Amen.