Viser innlegg med etiketten Kristent Fellesskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kristent Fellesskap. Vis alle innlegg

fredag, juli 21, 2017

Salt og Lys på Hedmarktoppen

Denne uken leder May Sissel og jeg tidebønner på sommerstevnet til Kristent Fellesskap på Hedmarktoppen. Hver kveld inviteres det til kompletorium etter kveldsmøtet. Vi ber Guds ord sammen. En ny opplevelse for noen. Vår erfaring er at mange blir veldig positivt overrasket over hvor velsignet det er å be Guds ord høyt.
I dag - fredag 21. juli kl.14.00 skal jeg ha et seminar samme sted med tittelen: "Det åndelige livet i livets andre halvdel. Om åndelig modning i livskriser."
Takknemlig for forbønn. Kroppen er skrøpelig, men Jesus lever!

tirsdag, mai 12, 2015

Med gode venner på besøk

Guds ord forteller oss at 'olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen'. (Ord 27,9).

I går hadde vi gleden av å møte gode venner. Solveig og Erling Thu hadde tatt den lange veien til Gjøvik, for å avlegge oss et besøk. May Sissel og jeg har hatt gleden av å besøke dem i deres hjem, det vakre og trivelige 'huset i skogen'.

Solveig og Erling viser en raushet i møte med mennesker jeg setter stor pris på. De er oppriktig interessert i andre, og de er gode og trygge rollemodeller. Både som ektepar og i tjenesten.

De representerer også noe av våre røtter. Etter at jeg ble en kristen, og giftet meg med May Sissel, ble vi en del av en husmenighet her på Gjøvik, som hadde gode relasjoner til den engelske husmenighetsbevegelsen. Jeg er djupt takknemlig og kjenner jeg står i gjeld til noen av de samme personene som Solveig og Erling Thu knyttet vennskapsbånd med på 1970-1980 tallet. Undervisningen til Arthur Wallis, Bryn Jones, Ian Farr, Ian McCullog, David Matthews, John Noble, Maurice Smith og amerikanerne Ern Baxter, Bob Mumford, fikk stor og avgjørende betydning for meg den gangen - og mye av det jeg lærte om Guds rike og om Menigheten, bærer jeg fremdeles med meg takket være disse brødrene og det jeg hadde lest av T.Austin-Sparks, Watchman Nee, Lance Lambert, Stephen Kaung og DeVern F. Fromke.

Å treffe Solveig og Erling var oppløftende. Å lytte til deres livshistorie, ikke minst høre dem snakke om det de har fått være med på i Nepal, som nå er så hardt rammet av den forferdelige jordskjelvkatastrofen, gjør inntrykk.

Nå har vi planlagt å møte hverandre igjen senere i sommer og så til høsten. Dette ser May Sissel og jeg veldig fram til!

søndag, juli 21, 2013

Å, for djup i Jesu kjærleik!

Fredag hadde jeg en sterk og gripende opplevelse. I forbindelse med kveldsmøtet på sommerstevnet til Kristent Fellesskap på Hedmarktoppen, reiser en ung mann seg og går frem på scenen. Mange har kommet frem til forbønn. Med klokkeklar røst synger han en salme akapella som går gjennom hele kroppen min og berører hele meg:

Å, for djup i Jesu kjærleik!
Utan grenser, botnlaus, fri!
Som en mektig havsens bylgje
har han løynt mi syndetid.
Over, under, rundt omkring meg
er Hans sterke kjærleiks straum,
driv meg fram imot mitt heimland,
dyre, fagre framtidsdraum!

Å, for djup i Jesu kjærleik!
Sprei Hans pris fra hav til hav:
Kor han elskar alle, alle,
frelsar oss fra synd og grav,
kor Han vaktar sine kjære
som Han kjøpte med sitt blod,
kor Han ber for veike vener,
sender kraft og trøyst og mod!

Å, for djup i Jesu kjærleik!
Ingen stad eg kvilar så.
Som eit mektig hav av signing,
som ei hamn av fred og ro!
Å, for djup i Jesu kjærleik!
Der min himmels himmel er.
Mine lengsler stig mot trona,
mine augo Lammet ser.

Selv når jeg skriver av sangen fra Norsk Salmebok nr 494 kjenner jeg tårene komme! Hvilket fantastisk innhold denne salmen har. Så sant dette er! Dette er jo evangeliet i et nøtteskall. Og hvilken melodi.

Her finner du to innspillinger, en på engelsk og en på norsk:

http://www.youtube.com/watch?v=9hzYKovRsJ8

http://www.youtube.com/watch?v=xcC6rAerCAU

lørdag, juli 20, 2013

Som å komme hjem

Det var som å komme hjem! Å besøke sommerstevnet til Kristent Fellesskap på Hedmarktoppen i går, var som å gjenoppleve noe av den ånd som preget tiden vi levde i  fra 1978 og utover da vi levde i vårt nære husmenighetsfellesskap her på Gjøvik.

Likevel - mye er annerledes til det bedre. Sannelig er Kristent Fellesskap en livskraftig bevegelse! Jeg tror ikke vi har vært noe sted med så mye ungdom og unge familier. Det lover godt for framtiden!

Dagen begynte med lunsj. Vi var så priviligerte å få være Solveig og Erling Thu's gjester, og brukte dagen sammen med dem til å dele liv og fellesskap! Det er to år siden vi besøkte dem i deres koselige hjem på Lindås utenfor Bergen, langt inn i skogen. De er gode forbilder. Solveig og Erling lever radikale liv for Jesus. Flere ganger i året besøker de India og Nepal med predikantseminarer, ekteskapsseminarer og oppfølging av lokale menigheter der, og de senere årene har de også besøkt Bhutan og nå skal de på en reise til Sri Lanka.

Etter godt fellesskap med ekteparet Thu rundt middagen, gikk vi sammen til kveldsmøtet, hvor en annen venn gjennom flere år, Noralv Askeland, talte. Lovsangen tok oss innfor Guds trone med en vàrhet som vi sjeldent opplever. Vi ble ført inn i tilbedelsen med det samme. Her var alle generasjoner samlet. Noralf Askeland talte med utgangspunkt hos profeten Malaki om gjenopprettelsen av viktige deler av Guds beskyttelsesmur for menigheten og enkeltindividet. Han talte med en varme og en autoritet som følger et menneske, som selv lever hva man preker og som oppholder seg mye i Guds ord og Guds nærvær.

Under møtet deltok mange i bønn, bar fram profetiske hilsener, og en stilte seg spontant frem og sang en vakker, gammel salme, som passet så godt etter at innbydelsen til å komme frem ble gitt. Den yngste som delte noe var en ni år gammel gutt som opplevde at Gud hadde talt til ham under lovsangen! Det var en sterk opplevelse.

Det blir definitivt ikke siste gang vi deltar på et sommerstevne i regi av Kristent Fellesskap.

På bildet ser du Erling og Solveig Thu sammen med meg. (Foto: May Sissel Hansen)

torsdag, september 22, 2011

Poet, profet og radikaler som drømmer Guds drømmer

I forbindelse med vårt besøk i Bergen fikk vi også muligheten til å besøke Solveig og Erling Thu (bildet).

Jeg ble en kristen i 1972 under den såkalte Jesusvekkelsen. En av de vi hørte om den gangen var en radikaler i Sarons dal som ledet Operasjon Ungdomsteam. Erling Thu skapte begeistring med sitt sterke fokus på å "nå ut dit hvor synderne var", og hans evangeliseringsbok "Mening med livet", ble flittig delt ut mens vi drev med gateevangelisering i hjembyen min. Boken, som forøvrig er solgt i over 300.000 eksemplarer, kom i en ny utgave i 2007. Min kone og jeg ble etterhvert med i en husmenighet, som vokste frem her på Gjøvik. Vi fikk god kontakt og gode relasjoner med husmenigheter i England, og med dem bygget vi et godt vennskap med blant andre Christine og John Noble.

I England var det på den tiden to retninger innen husmenighetsbevegelsen. Den ene retningen ble ledet av blant andre John Noble og Gerald Coates, den andre retningen ble ledet av Bryn og Terry Jones, Hugh Thompson og andre. Erling Thu hadde fått kontakt med de walisiske brødrene Jones, og bygget etter hvert en relasjon med dem. Med tiden skulle Kristent Fellesskap se dagens lys.

De to retningene hadde sporadisk kontakt med hverandre både i England og her i Norge, men utviklet seg i litt forskjellig retning. Jeg holdt kontakt med begge retningene, og leste mye av det som ble publisert av bøker og tidsskriftartikler. Ikke minst ble jeg både velsignet og utfordret av bøkene som retningen Erling Thu tilhørte publiserte. En av bøkene som skulle få stor betydning for mitt eget liv var skrevet av Arthur Wallis og het: "Den radikale kristne". Jeg har tidligere omtalt den her på bloggen.

De 10 årene jeg, og min kone, hadde som medlemmer av det kristne husfellesskapet her på Gjøvik, var - når vi ser tilbake - de 10 beste årene av vårt liv. Den sterke betoningen av å leve et liv i fellesskap med andre formet meg - mer enn noe annet - til den jeg er i dag. De siste årene har lengselen etter å se et slikt nært menighetsfellesskap vokse frem igjen blitt sterkere. Dette handler om noe mye mer enn "møtekristendom", det handler om å leve livet som kristen i nært og forpliktende fellesskap med andre kristne - hver dag.

Derfor gjorde det godt å møte Solveig og Erling Thu og lytte til deres historie og erfaringer. Det er også interessant å se hvor forskjellig disse to retningene har utviklet seg. Erling Thu er fremdeles radikaleren, pioneren som fremdeles drømmer Guds drømmer for tiden - og fremtiden! Det var hyggelig å besøke dem i "huset i skogen", hvor de har vært bosatt de siste årene. Jeg forstår godt at stedet er et godt sted å komme hjem til for å finne igjen roen, oppholde seg i stillheten og Guds nærvær, hugge ved og ta imot gjester.

To ganger i året reiser Solveig og Erling Thu til India og Nepal hvor de har tilsynsansvar for mange menigheter. Erling har skrevet et 20-talls bøker. Han er poet og profet, og en glimrende bibellærer. De er medlemmer av Kristent Fellesskap i sitt nærmiljø, som er en del av Kristent Nettverk på landsplan.

Erling Thu er en ivrig blogger. Du finner hans to blogger her:

http://erling.typepad.com/

http://erling.typepad.com/norsk/

lørdag, desember 25, 2010

Denne stammen fikk høre om Jesus for første gang i julen

Jeg fryder meg over å lese hva Gud gjør på Filippinene gjennom arbeidet til Noralv Askeland og hans apostoliske team.

På lille julaften dro noen av dem inn til landsbyen Balisawan hvor en folkegruppe som heter Manobo bor i 71 hushold.

Veien inn hit er så dårlig at de måtte ta beina fatt. Lederen for stammen var så takknemlig til Jesus for Hans kjærlighet, for det var første gang at noen kom til dem i julen og delte budskapet om Guds forunderlige og ubetingende kjærlighet, at over alt annet er frelsen i Jesus julens virkelige gave.

Lederen for denne gruppen åpner nå døra for at teamet kan komme tilbake for å besøke landsbyen jevnlig. Mange av de som bor her spurte om de ikke kunne få til bibelstudiegrupper!

Noralf Askeland, som er en venn av meg, er apostolisk leder for Kristent Fellesskap og driver sammen med sin kone et barmhjertighetsarbeid på Filippinene, hvor de planter menigheter og trener ledere.