Syv ørner

I dag har jeg hatt en veldig spesiell opplevelse, som jeg har delt sammen med May Sissel, og våre gode venner: Solveig og Erling Thu.

På vei fra Bergen og til huset de bor i så vi en ørn. Den svevde majestetisk over bilen. På vei tilbake til hotellet hvor vi bor disse dagene vi er i Bergen, stanset vi bilen der vi så den første ørnen. Og da så vi en, to, tre, fire, fem, seks, syv - ja, du leste helt riktig! Syv ørner!

Det var helt fantastisk! Hvilken storslått naturopplevelse! Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Jeg har sett ørner før, både i Norge og på Shetland, men bare en ad gangen.

Men syv! Syv er jo også et hellig tall, og Bibelen omtaler ørner flere ganger, og blir sett på et symbolsk på det profetiske, på seeren.

De syv ørene svevet høyt oppe på himmelen, noen av dem over et lite vann, mens andre landet i noen trær.

Det var også fint å få god til gode samtaler med Solveig og Erling.

Seminar om tidebønn sammen med Solveig og Erling Thu

Neste fredag - 1. mars - skjer det noe spennende! Da skal jeg ha et seminar sammen med Solveig og Erling Thu i forbindelse med den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. Det er første gang vi gjør et seminar sammen.

Vi skal snakke om tidebønnens gode rytme og vår keltiske kristenarv.

Og som det ikke er spennende nok, så slipper Prokla-Media Erling Thu's nye bok: 'Daglig bønn', som er samling med tidebønner. Solveig og Erling Thu har bedt tidebønner en tid nå, og deler i denne boken med oss bønner fra Salmenes bok og bønner de selv har satt ord på fra eget levd liv. Her er det mye å glede seg til.

For et par-tre år siden ble jeg invitert til å ha et seminar om tidebønn på sommerstevnet til Kristent Nettverk på Hedmarktoppen. Der var også Solveig og Erling, og siden da har de bedt tidebønn flere ganger om dagen.

Jeg gleder meg også veldig til å møte og høre 'Presten fra Baghdad',  Canon Andrew White, en levende legende, som i mange år var prest for St.Georg katedralen i Baghdad med flere tusen medlemmer, og som måtte tale med skuddsikker vest.  Andrew White, som sitter i rullestol på grunn av MS, har jeg hatt kontakt med i mange år, men det er første gang vi møtes. Han reiser verden over med evangeliet, og arbeider spesielt i Jordan med å hjelpe kristne som har flyktet fra forfølgelse.

Billedtekst: Her er jeg sammen med Erling og Solveig Thu på Hedmarktoppen i forbindelse med et sommerstevne i regi av Kristent Nettverk fo noen år siden.

Kappes om å hedre hverandre, del 2: Solveig og Erling Thu

Hel ved, er et hedersbegrep. Det kan brukes om Solveig og Erling Thu (bildet). To som lever hva de preker. Som kroppsliggjør trua. Ta nå dette med deres ekteskap: De hedrer og ærer hverandre, og ser ikke bare ut som to nyforelskede, men oppleves også slik av oss som ser de. Hånd i hånd går de, og viser en troskap mot hverandre som er forbilledlig. Og latteren sitter løst. Den gode replikken, det varme smilet, omsorgen. Disse to har evnen til å se - se andre, og verdsette mennesker. Og vi som følger dem på Facebook, ser hvordan Solveig steller og tryller frem den ene middagen etter den andre, og kaker som er virkelig kreasjoner - bare for å glede sin mann! Og Erling koser seg, og kjenner seg elsket. Snakk om å være til for den andre!

Jeg samler på sitater. Det har jeg gjort i mange år. I en av notatbøkene mine har jeg notert noe Erling Thu har skrevet, og som egentlig beskriver Erling selv, mer enn noe annet:

"Ein treng ikkje vera kristen for å vera elska av Gud. Det er nok å vera menneske."

Er det ikke flott! Og det beste av alt: det er sant! Dette er et av de beste sitatene jeg har i sitatsamlingen min.

Solveig og Erling Thu er bærere av Guds kjærlighet. De deler den ut hvor de kommer, om det er i Norge, eller Sri Lanka, Nepal eller India. De er rause med den. For de har erfart den selv, og i de senere åra har vi sett Erling våge å komme folk i møte der han selv har trådt over og vært for firkanta og ivrig. Erling er stor nok til å være liten og be om tilgivelse. Slik står det respekt av!

Erling kommer aldri til å bli helt voksen! Med det mener jeg ferdig. Han er stadig underveis. Egentlig er han en blanding av gammel hippie og et barn. Og hvem er det barn flokker seg rundt? Erling og Solveig. Erling kan sette utfor sklia på Hedmarktoppen en varm sommerdag under  Salt og Lys, med en intensitet som tar pusten av ungdommene, og vinne hele konkurransen. Han har bevart radikaliteten fra Jesusvekkelsen, og pannebåndet rundt hodet, mens han feller store trær i skogen, kler ham! Det samme gjør indiske skjorter med rund krage og med korset hengende rundt halsen. Og med en slitt Bibel. Den er ikke mindre slitt den Solveig bruker.

May Sissel og jeg er gjenstand for Solveig og Erlings rause kjærlighet. Det har vi fått oppleve mange ganger. De husker til og med navnet på min favoritt-tea og kjøper med seg når de har vært en snartur i England. Det sier ikke så rent lite. Og de er tålmodige med meg, som holder på å skrive bok om dem, og som har tatt mye lenger tid enn planlagt. Men ikke noe mas derfra, heller forståelse og medfølelse fordi sykdom setter sine begrensninger i min hverdag.

Både Solveig og Erling er skrivende mennesker, og de deler raust fra sine liv både på Facebook, blogger, i aviser og fra talerstolen. De forteller gjerne historier som ærer Gud og taler om Hans velgjerninger. Erling har i mange år hatt en anerkjent profetisk tjeneste, og de to inviterer gjerne unge mennesker til "Huset i skogen", som er deres hjem, for å fostre en ny generasjon.

May Sissel og jeg er så heldige og beriket ved å ha disse to som våre venner.

Solveig og Erling Thu leder tidebønn på Salt og Lys på Hedmarktoppen

I dag gleder jeg meg stort over at Solveig og Erling Thu skal lede Tidebønn på Lys og Salt, sommerkonferansen til Kristent Nettverk på Hedmarktoppen i tiden 17.-22. juli.

I fjor hadde jeg den store gleden og privilegium å holde et seminar og lede samlinger i Tidebønn på Lys og Salt stevnet. Det var en god opplevelse. Så flotte mennesker det finnes i denne sammenhengen. May Sissel og jeg har deltatt flere år på dette sommerstevnet, men i fjor var det første gangen jeg deltok med undervisning. I år får vi ikke anledning til å delta, da vi befinner oss i Sarons dal.

I fjor var Tidebønnen på Lys og Salt lagt til tiden rett etter kveldsmøtet. Det var nok ikke noe godt tidspunkt. Nå flyttes det til morgenen og det er nok mye bedre. Solveig og Erling Thu har med seg bønnemannen Tony Jessen, så dette kommer til å bli veldig bra.

Tidebønn er nok fortsatt nokså ukjent for mange evangeliske kristne, men når de blir kjent med denne bønneformen, er det mange som er blitt veldig glad i den og mange kjenner det veldig befriende å be Bibelens bønner. For det er det det er snakk om. Dette er en bønnemetode vi har arvet fra jødene. De ba jo salmene vi befinner beskrevet i Bibelens bønnebok, Salmenes bok. Og det gjorde Jesus og det gjorde apostlene. For dette er ikke en katolsk eller ortodoks bønnemetode. Den er bibelsk! Så kan den bes av katolikker, ortodokse og protestanter, for de vi gjør er jo ikke noe annet enn å be Guds eget skrevne ord.

Som flere vet skriver jeg på en biografi om Solveig og Erling. Skriveprosessen har tatt lengre tid enn planlagt. Det skyldes min sykdom. Jeg klarer ikke å skrive så mye og så raskt som før, så May Sissel skriver på diktat. Men det går framover. Be gjerne for dette arbeidet. Vi kjenner på oss at denne boka er viktig.

Bildet av Solveig og Erling er tatt hjemme hos oss:

Om dette skriver Erling Thu på sin blogg:

Tidebønn har sitt opphav hjå dei fromme jødane og vart vidareført av dei første kristne. Den enklaste forklaringa på tidebønn er at det er bønn til faste tider. Ein annan viktig del er at vi gjer om Jesus og dei første kristne og bed bønnene frå Salmane. Eg har oppdaga at Salmane er ei inspirerande bønnebok. Det siste året har Solveig og eg bede oss gjennom Salmane fleire gonger. Bjørn Olav Hansen leidde oss gjennom tidebønn kvar kveld på Lys og Salt i fjor. Det var ei god oppleving for alle som som tok del i desse tidebønnene.

For Solveig og meg førte det til at me utvida våre felles bønnestunder. Me laga ei fast ramme med ulike bønner frå Bibelen, frie bønner og å be Salmane. Kvar morgon og kveld har me ei slik felles bønnestund som me kallar tidebønn. Me følgjer det mønsteret vi lærte av Bjørn Olav Hansen. 

På Lys og Salt i sommar, frå 17. til 22. juli på Hedmarstoppen skal vi leia tidebønn ein liten halvtime kvar morgon frå kl 07.30. Tony Jessen har funne fram nokre gode songar som me syng inn i mellom bønnene. Morgonbønna på Lys og Salt vil vara fram til 09.00. Me gler oss til å stiga fram for Gud saman med Guds folk og saman be og lovprisa med bønner frå Bibelen.

Med gode venner på besøk

Guds ord forteller oss at 'olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen'. (Ord 27,9).

I går hadde vi gleden av å møte gode venner. Solveig og Erling Thu hadde tatt den lange veien til Gjøvik, for å avlegge oss et besøk. May Sissel og jeg har hatt gleden av å besøke dem i deres hjem, det vakre og trivelige 'huset i skogen'.

Solveig og Erling viser en raushet i møte med mennesker jeg setter stor pris på. De er oppriktig interessert i andre, og de er gode og trygge rollemodeller. Både som ektepar og i tjenesten.

De representerer også noe av våre røtter. Etter at jeg ble en kristen, og giftet meg med May Sissel, ble vi en del av en husmenighet her på Gjøvik, som hadde gode relasjoner til den engelske husmenighetsbevegelsen. Jeg er djupt takknemlig og kjenner jeg står i gjeld til noen av de samme personene som Solveig og Erling Thu knyttet vennskapsbånd med på 1970-1980 tallet. Undervisningen til Arthur Wallis, Bryn Jones, Ian Farr, Ian McCullog, David Matthews, John Noble, Maurice Smith og amerikanerne Ern Baxter, Bob Mumford, fikk stor og avgjørende betydning for meg den gangen - og mye av det jeg lærte om Guds rike og om Menigheten, bærer jeg fremdeles med meg takket være disse brødrene og det jeg hadde lest av T.Austin-Sparks, Watchman Nee, Lance Lambert, Stephen Kaung og DeVern F. Fromke.

Å treffe Solveig og Erling var oppløftende. Å lytte til deres livshistorie, ikke minst høre dem snakke om det de har fått være med på i Nepal, som nå er så hardt rammet av den forferdelige jordskjelvkatastrofen, gjør inntrykk.

Nå har vi planlagt å møte hverandre igjen senere i sommer og så til høsten. Dette ser May Sissel og jeg veldig fram til!

Som å komme hjem

Det var som å komme hjem! Å besøke sommerstevnet til Kristent Fellesskap på Hedmarktoppen i går, var som å gjenoppleve noe av den ånd som preget tiden vi levde i  fra 1978 og utover da vi levde i vårt nære husmenighetsfellesskap her på Gjøvik.

Likevel - mye er annerledes til det bedre. Sannelig er Kristent Fellesskap en livskraftig bevegelse! Jeg tror ikke vi har vært noe sted med så mye ungdom og unge familier. Det lover godt for framtiden!

Dagen begynte med lunsj. Vi var så priviligerte å få være Solveig og Erling Thu's gjester, og brukte dagen sammen med dem til å dele liv og fellesskap! Det er to år siden vi besøkte dem i deres koselige hjem på Lindås utenfor Bergen, langt inn i skogen. De er gode forbilder. Solveig og Erling lever radikale liv for Jesus. Flere ganger i året besøker de India og Nepal med predikantseminarer, ekteskapsseminarer og oppfølging av lokale menigheter der, og de senere årene har de også besøkt Bhutan og nå skal de på en reise til Sri Lanka.

Etter godt fellesskap med ekteparet Thu rundt middagen, gikk vi sammen til kveldsmøtet, hvor en annen venn gjennom flere år, Noralv Askeland, talte. Lovsangen tok oss innfor Guds trone med en vàrhet som vi sjeldent opplever. Vi ble ført inn i tilbedelsen med det samme. Her var alle generasjoner samlet. Noralf Askeland talte med utgangspunkt hos profeten Malaki om gjenopprettelsen av viktige deler av Guds beskyttelsesmur for menigheten og enkeltindividet. Han talte med en varme og en autoritet som følger et menneske, som selv lever hva man preker og som oppholder seg mye i Guds ord og Guds nærvær.

Under møtet deltok mange i bønn, bar fram profetiske hilsener, og en stilte seg spontant frem og sang en vakker, gammel salme, som passet så godt etter at innbydelsen til å komme frem ble gitt. Den yngste som delte noe var en ni år gammel gutt som opplevde at Gud hadde talt til ham under lovsangen! Det var en sterk opplevelse.

Det blir definitivt ikke siste gang vi deltar på et sommerstevne i regi av Kristent Fellesskap.

På bildet ser du Erling og Solveig Thu sammen med meg. (Foto: May Sissel Hansen)