Grekeren fra Siljan

Dagen etter Allehelgensdag er det en person jeg aldri har møtt, eller snakket med, som jeg gjerne vil løfte frem og minnes. I går var det ni år siden han gikk hjem til Gud. Jeg ble først kjent med ham under navnet Helladius Siljanis - Grekeren av Siljan. Navnet sa meg ingenting, og jeg hadde ingen anelse om at Siljanis sto for Siljan i Sverige. Det var forordet denne Helladius Siljanis hadde skrevet i en forunderlig bok jeg hadde kommet over, Örkanfädarnas tänkespråk, som gjorde meg oppmerksom på ham første gang.

Bedere interesserer meg. De som holder ut i trofast, vedholdende bønn. Grekeren fra Siljan var en av dem. I dag kjenner jeg ham under navnet Eusebios Vittis (bildet). Opprinnelig het han Stergios. Han kom fra Ptolemida i Hellas, og var født i 1927. Tidlig forlot han barndomshjemmet for å arbeide med Abbe Pierres skrapsamlere i Paris, en fransk-katolsk prest, medlem av den franske motstansbevegelsen under 2.verdenskrig. I 1949 grunnla Abba Pierre Emmaus-bevegelsen, som arbeider blant de fattige, hjemløse og arbeidsløse.  Det var via denne bevegelsen Stergios kom til Sverige. Han begynte å studere teologi Uppsala, ble ortodoks munk og prest. En kirkelig konflikt førte til at prestetjenesten ble avbrutt, og Stergios, som nå har fått navnet Eusebios, trekker seg tilbake til Dalarne. Han blir vaktmester på stiftelsen Berget i Rättvik, og i 1973 kjøpte han et gammelt hus inne i skogen noen kilometer fra St.Davidsgården.

Dette ble en stillhetens bolig. Her hadde han et kapell og et bibliotek. Fra dette huset gikk han daglig den lange veien frem og tilbake fra arbeidet sitt ved St.Davidsgården.

I 1980 vendte Eusebios tilbake til Hellas. Han bosatte seg i et kloster nord i landet. Her trakk han seg tilbake for å be og for å ta imot folk til sjelesorgsamtaler.  4. november 2009 sovner han stille inn.

Fader Eusebios ble en starets. En erfaren og åndelig karismatisk åndelig veileder.

Mye kunne vært sagt om fader Eusebios, ikke minst hans store teologiske kvalifikasjoner, men det som først og fremst fascinerer meg er at fader Eusebios trekker seg tilbake for å be, for å leve i og med stillheten, leve med i liturgien og tidebønnenes rytme. Og så blir han forvandlet og det fører til at mennesker i hans omgivelser og som oppsøker ham for å få hans råd, blir forvandlet.

Det er en hemmelighet her.

Vi tror gjerne det er på plattformen det skjer, men jeg tror vi tar feil. Det skjer i lønnkammeret. For meg er fader Eusebios Vittis blitt et åndelig forbilde, en åndelig veileder.

Munken som ble til hjelp for tusenvis av mennesker

I dag feirer vi minnet om en mann som har satt djupe spor etter seg - både i nabolandet vårt, og i Hellas. Tusener er de som søkte hjelp hos den milde, vennlige munken med det ømme hjertet. Han ble i ordets rette forstand en starets, en åndelig veileder med karismatiske gaver.

Stergios Vittis (bildet) kom til Sverige midt på 1960-tallet. Han kom fra Hellas som utdannet teolog. Han kom via Frankrike. I Paris hadde han arbeidet sammen med Abbe Pierre og hans skraphandlere, og et sosialt arbeid blant samfunnets marginaliserte. Han kom til Uppsala for teologiske studier, men den store arbeidsinnvandringen fra Hellas til Sverige aktualiserte et stort behov for både sjelesorgsamtaler og gudstjenester blant de nyankomne grekerne. I Algutsboga i Småland startet Stergios opp.

Senere ble han viet til munk og fikk navnet Eusebius Vittis. Etter en tid trakk fader Eusebius seg tilbake til Dalane, hvor han hadde kommet i kontakt med stiftelsen Berget i Rättvik. Her ble han vaktmester. I 1973 kjøpte han et gammelt hus inne i skogene noen kilometer fra Rättvik. Her fikk han sitt eget stillhetens hus med kapell og bibliotek. Og hver dag gikk han den lange veien frem og tilbake til Berget og St.Davidsgården.

I huset i skogen forfattet han sine bøker, under pseudonymet Helladius Siljanis - grekeren fra Siljan. Og her svarte han på brev. Hundrevis av dem. De fant veien fra Hellas til munken i dalaskogene.

I 1980 vendte han tilbake til Hellas. Han bosatte seg i et kloster nord i landet, og en uopphørlig strøm av mennesker oppsøkte ham for å få del i hans åndelige veiledning. Kontakten med Sverige beholdt han hele livet.

Jeg skulle ønske at jeg hadde fått møte ham. Livet til fader Eusebius viser at selv om man lever et tilbaketrukket liv inne i en skog, så kan man bli til hjelp for tusenvis av mennesker. Gjennom levd liv, gjennom bønn og gjennom gjestfrihet.

Fader Eusebios døde 4. november 2009, 82 år gammel.

Foto: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby

Åndelig modenhet og fader Eusebios - åndelig veileder med røtter i Hellas og Sverige

Åndelig modenhet er noe som erverves over tid, gjennom prøvelser, nær omgang med Gud og Den Hellige Ånds gjerning og veiledning. Åndelig modne mennesker er alltid prøvede mennesker - uten unntak.

Jeg har tenkt mye på dette den senere tiden fordi vår tid serverer så mange lettvintheter. Det er slett ikke alt man kan lese seg til, eller fange opp og tro at det er en del av ens levde liv. Dessverre foregår alt for mye i vårt hode. Vi har for liten kontakt med vårt hjerte.

Vi trenger alle åndelig veiledning. Dessverre er det så veldig få veiledere med integritet, modenhet og levd liv. Underlig at i det sekulære livet skal vi 'kurses' i alt mulig, mens det åndelige livet skal vi klare på egenhånd.

Hvordan blir man en åndelig veileder?

Livshistorien til Grekeren ved Siljan - Stergios Vittis - han som senere skulle bli Eusebios Vittis (bildet) gir oss et svar. Vi feirer minnet om denne distingverte og ydmyke munken i dag. Han døde 4. november 2009 i en alder av 82 år.

Hans liv er knyttet til både Sverige og Hellas. Til Sverige kom han på midten av 1960-tallet. Da var han utdannet teolog. Først til Lund, så til Uppsala. På grunn av den økte arbeidsinnvandringen på slutten av 60-tallet ble det et økende behov for gudstjenester og sjelesorg og i fraflyttingstruede Algutsboda i Småland begynte prestegjerningen til Stergios Vittis. Han ble nemlig viet til prest og munk og fikk navnet Eusebios.

Men det var ikke bare i innvandrerbygda Algutsboda at fader Eusebios hadde sin prestegjerning. Den tok ham over hele landet. En konflikt med stiftsledelsen førte til at fader Eusebios trakk seg tilbake. Denne gangen til Dalane. På retreatstedet St.Davidsgården i Rättvik fikk han seg jobb som vaktmester og i 1973 kjøpte han seg et hus inne i skogene noen kilometer fra retreatgården. Dette ble et stillhetens og bønnens sted. Hver dag kunne man se fader Eusebios gå den lange veien til og fra arbeidsstedet.

Gjennom et omfattende forfatterskap kom han i kontakt med mange mennesker som søkte fader Eusebios for råd. I 1980 vendte han tilbake til hjemlandet, hvor han tilbrakte sine siste år i bønn. Om mange hadde søkt hans råd mens han oppholdt seg i Sverige, ble det nesten overveldende nå. En stadig strøm av mennesker kom til hans skete i Faya Petra i Sidirokastro som ligger i det nordlige Hellas. Fader Euseboios ble en geron, en erfaren og karismatisk åndelig veileder, det russerne kaller en starets.

En som opplevde fader Eusebios, hadde dette å si om ham:

'Fader Eusebios var en attraksjon for tusenvis av sjeler fra et hvert samfunnslag; han var en åndelig far som var anerkjent av lærde mennesker gjennom hele livet'.

Det forteller Stilianos Kemetzetzidis, eieren av forlagshuset 'Orthodox Kipseli', som har utgitt flere av bøkene til fader Eusebios. Han legger til:

'Han var veldig ydmyk. Han ville ikke at noen av hans bøker skulle bære hans navn, så han benyttet pseudonymet 'Kexri', som kan oversettes 'ikke viktig'. Det var med stor møye jeg fikk overtalt ham til å benytte hans eget navn på hans bøker. Han tillot ikke at noen fotograferte ham, han snakket heller aldri om seg selv. Han ønsket heller ikke å tjene noe på sine bøker, penger interesserte ham ikke'. 

Bønn, stillhet, avholdenhet, faste, den regelmessige bibellesningen, ikke minst Jesusbønnen - alt dette formet fader Eusebios, som det former alle de som Herren utruster til å være åndelige veiledere. I dag er det mange gode grunner for å takke Gud for livet til fader Eusebios. Han var en eget vennlig mann, slik Jesus var.

'... ved Kristi egen vennlighet ...' (2.Kor 10,1)

Fader Eusebios hadde selv bedt om at hans død ikke skulle bli kunngjort før etter hans død, likevel strømmet store skarer til kirken for å ta avskjed. Selve begravelsen ble forrettet av hele tre metropolitter: Barnabas av Neapolis, Makarios av Siderokastro og Meletios av Kouluez.