Grekeren fra Siljan

Dagen etter Allehelgensdag er det en person jeg aldri har møtt, eller snakket med, som jeg gjerne vil løfte frem og minnes. I går var det ni år siden han gikk hjem til Gud. Jeg ble først kjent med ham under navnet Helladius Siljanis - Grekeren av Siljan. Navnet sa meg ingenting, og jeg hadde ingen anelse om at Siljanis sto for Siljan i Sverige. Det var forordet denne Helladius Siljanis hadde skrevet i en forunderlig bok jeg hadde kommet over, Örkanfädarnas tänkespråk, som gjorde meg oppmerksom på ham første gang.

Bedere interesserer meg. De som holder ut i trofast, vedholdende bønn. Grekeren fra Siljan var en av dem. I dag kjenner jeg ham under navnet Eusebios Vittis (bildet). Opprinnelig het han Stergios. Han kom fra Ptolemida i Hellas, og var født i 1927. Tidlig forlot han barndomshjemmet for å arbeide med Abbe Pierres skrapsamlere i Paris, en fransk-katolsk prest, medlem av den franske motstansbevegelsen under 2.verdenskrig. I 1949 grunnla Abba Pierre Emmaus-bevegelsen, som arbeider blant de fattige, hjemløse og arbeidsløse.  Det var via denne bevegelsen Stergios kom til Sverige. Han begynte å studere teologi Uppsala, ble ortodoks munk og prest. En kirkelig konflikt førte til at prestetjenesten ble avbrutt, og Stergios, som nå har fått navnet Eusebios, trekker seg tilbake til Dalarne. Han blir vaktmester på stiftelsen Berget i Rättvik, og i 1973 kjøpte han et gammelt hus inne i skogen noen kilometer fra St.Davidsgården.

Dette ble en stillhetens bolig. Her hadde han et kapell og et bibliotek. Fra dette huset gikk han daglig den lange veien frem og tilbake fra arbeidet sitt ved St.Davidsgården.

I 1980 vendte Eusebios tilbake til Hellas. Han bosatte seg i et kloster nord i landet. Her trakk han seg tilbake for å be og for å ta imot folk til sjelesorgsamtaler.  4. november 2009 sovner han stille inn.

Fader Eusebios ble en starets. En erfaren og åndelig karismatisk åndelig veileder.

Mye kunne vært sagt om fader Eusebios, ikke minst hans store teologiske kvalifikasjoner, men det som først og fremst fascinerer meg er at fader Eusebios trekker seg tilbake for å be, for å leve i og med stillheten, leve med i liturgien og tidebønnenes rytme. Og så blir han forvandlet og det fører til at mennesker i hans omgivelser og som oppsøker ham for å få hans råd, blir forvandlet.

Det er en hemmelighet her.

Vi tror gjerne det er på plattformen det skjer, men jeg tror vi tar feil. Det skjer i lønnkammeret. For meg er fader Eusebios Vittis blitt et åndelig forbilde, en åndelig veileder.