I går leste jeg noe en av vår tids fremste ortodokse teologer, Olivier Clement (bildet) har skrevet, og som var så godt at jeg måtte oversette det til norsk:
"Gleden som den oppstandne Kristus gir gjør oss ikke ufølsomme til den lidelsen andre mennesker gjennomgår. Det er tvert i mot det motsatte som skjer: Den kan gjøre oss enda mer følsomme, og vi vil bli i stand til både å bære denne enorme gleden med oss og samtidig på en djup måte tre inn i den nød og lidelse vår neste ustår på en og samme tid.
Det er ingen motsigelse: glede står ikke i motsetning til medfølelse. Vi kunne kanskje gå så langt som å si at gleden gir næring til medfølelsen."
Sitatet er hentet fra boken 'Glimmers of Happiness' av bror Roger av Taize, side 28.
I samme kapittelet skriver bror Roger om en ung afrikaner som bodde et år i den økumeniske kommuniteten i Taize. Denne afrikaneren kunne fortelle hvordan han hadde funnet frem til en indre glede, selv om han hadde levd et liv i store prøvelser.
Når han var syv år gammel ble hans far drept. Og moren hans måtte flykte langt unna. Han fortalte:
"Jeg hadde ikke kjent kjærligheten fra mine foreldre siden barndommen. Så jeg søkte en indre glede, og håpet at den ville gi meg styrke midt i lidelsen. Den gjorde meg i stand til å legge håpløsheten bak meg. Gleden forandrer hverdagenes relasjoner."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar