Erfaringsbasert tro

Her om dagen dumpet en bokpakke ned i postkassen min. Jeg hadde bestilt Avril Pyman's biografi om bederen Anthony Bloom, og jeg gleder meg veldig til å ta fatt på den. Bøkene den russisk-ortodokse metropolitten har skrevet om bønn, har betydd mye for meg og vært med på å forme mitt eget bønneliv. Det begynte med en svensk oversettelse: Ärkebiskopens böneskola. Jeg kom over den tidlig på 1980-tallet, og det var en av aller første bøkene skrevet av en ortodoks teolog jeg leste.

Jeg har så vidt begynt på denne biografien, men merker meg allerede noe som sies om denne bønnens mann i bokens forord, her i min oversettelse:

"Han hadde selv gjenoppdaget den gamle troen ved lesning - i den hensikt å avsløre en gang for alle dens falskhet - Evangeliet etter Markus. I det han leste, ble han overbevist om nærværet til den oppstandne Kristus, og fant en tro han aldri senere forlot. Han hadde liten tid for akademisk teologi... Troen vokste ut av erfaring og denne erfaringen ble funnet og fikk sin næring gjennom bønn."

Det er all grunn til å lese videre.

Troen på Jesus er nemlig ingen teori, men en erfaring av den oppstandne Kristus!