En bruker så sterke ord som 'abortbedraget', han snakker om å 'spre myter', ja, sågar om 'en bløff', som 'en ballong som ble skutt ned'. Det er aldeles helt i orden å være uenig i statsministerens innspill, men kan man ikke stoppe der. Tenk om det faktisk var Gud som åpnet denne døra, og tenk om Gud sørget for, som svar på troendes bønner, at den delen av abortloven som omhandler tvillingaborter og paragrafen om Downs-barna, ble endret - mot alle odds? Hva svarer de da? Tenk om Gud gjorde et under? Hvorfor latterliggjøre de som faktisk ikke gjør noe annet galt enn at de tror Gud kan, og derfor ber.
Det er mulig jeg tar feil. Det er mulig at det er umulig, men hva galt har jeg gjort som deres troende bror i Herren, om jeg har søkt Herrens ansikt og bedt for vårt kjære fedreland?
Kall meg enfoldig, men jeg velger å tro at Gud kan snu den mest håpløse situasjonen til seier.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg tok feil om det ikke gikk. Men hvorfor håne min tro mens jeg ber?
Jeg merker meg at Høyres stortingsgruppe er på lag med statsministeren. Jeg merker meg at det har vært arbeidet skikkelig med disse spørsmålene i påvente at svaret fra Kr.F's landsmøte. Dette er ikke tatt ut av løse lufta. Men jeg er også klar over den voldsomme motstanden mot disse endringene. Jeg er fullstendig klar over at det ikke behøver å lykkes.
Men inntil videre ber jeg - og mange med meg - mot alle odds.
I min Bibel har jeg lest at Løven av Juda seirer.
Til slutt gjør Han det. Da må alle bøye kne. Også de statslederne og de myndighetspersonene som sørget for at det farligste stedet for et barn å være er i mors liv.
Hvem vil be sammen med meg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar