Ånden og oljen, del 1

I fjor ved disse tider fikk May Sissel og jeg en storstilt gave: et oliventre. Det var en liten plante, drevet frem i Norge. Frøene kom fra Getsemane-hagen. Vi ble djupt rørt. Nå har treet vokst en god del, og vi skal plante det om i en større potte slik at røttene kan gå djupere.

Jeg er innom dette treet stort sett hver dag, og vi velsigner det. For meg er det et profetisk tegn. Jeg skal forklare hvorfor.

Israel er nå inne i den tid av året da man høster inn olivener. Det også en tid for å presse olivenolje. Olje er i Bibelen ofte brukt som et bilde på Den Hellige Ånds salvelse over en person, et sted eller noe som skal brukes i gudstjenesten. Olje var noe prestene, profetene og Israels konger brukte, og er blitt brukt t Tempeltjenesten, gudstjenestene, ofringene, når konger skulle salves, når man skulle be for syke. Oljen symboliserer innvielse, glede, overflod og er et sikkert tegn på Guds favør og velsignelse.

Det ser vi når vi for eksempel leser Salme 133,1-2:

"Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen. Det er som den fine oljen på hodet når den renner ned i skjegget, Arons skjegg, ned over linningen på kjortelen ..."

Første gang vi ser en slik profetisk handling med bruk av olje, er i 1.Mosebok, og har med Guds hus å gjøre. Jakob har en profetisk drøm, og ser en stige reist på jorden opp mot himmelen, og Guds engler steg opp og ned på den. Når Jakob våkner sier han:

"Sannelig, HERREN er på dette stedet, og jeg visste det ikke." (1.Mos 28,16)

Jakob var på hellig mark. I drømmen opplevde han Guds nærvær. Så leser vi:

"Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, er er himmelens port. Om morgenen sto Jakob tidlig opp. Han tok steinen han hadde hatt under hodet, og reiste den som en støtte. Så helte han olje over den. Han kalte stedet for Betel." (v.17-19a)

Stedet var nå profetisk vigslet. Dette stedet var nå 'satt til side', det var konsekrert til Gud.  Det finnes mange slike steder som Gud har gjestet, innbedte steder, som er blitt hellige steder. Vi husker Moses, som måtte ta av seg skoene:

"Og Gud sa: Kom ikke nærmere!  Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn." (2.Mos 3,5)

Jeremiah Johnson, en profetisk røst i vår tid sier:

"Tegnet på at Herrens frykt har kommet er når folk bare har to valg: enten å kaste seg ned på gulvet eller rømme ut døra."

(fortsettes)