Økonomisk krise i Russland og Eurasia gir nye muligheter for evangeliet

Den elendige økonomiske situasjonen i Russland og i de tidligere sovjetiske statene, gir overraskende muligheter for evangeliske kristne.

Den økonomiske krisen i Russland og i noen av de tidligere sovjetiske statene vokser. Så seriøs er situasjonen at lederne for Hvite-Russland, Kasakhstan og Russland møtte hverandre nylig for å finne frem til en strategi for å møte devalueringen, den lave prisen på energi og den galopperende inflasjonen.

I følge presidenten i Kasakhstan, Nursultan Nazarbayev vil økonomien i 2015 'bli et et år med store utfordringer og stor risiko'. Det sa han i forbindelse med de tre presidentenes møte i Den eurasiske økonomiske unionen, i følge Mission Network News.

Valutakrisen rammet Russland med styrke for noen få måneder siden, men ennå slår den ikke ut i massearbeidsløshet eller konkurser.

Et interessant trekk i det hele er at den økonomiske krisen ser ut til å føre til at Den eurasiske økonomiske unionen ser ut til å utvides. Armenia er blitt medlem, og Kirgisistan står får tur. Er det et nytt stor-russisk rike vi ser i emning?

Joel Griffith i Slavic Gospel Association er bekymret. Hvordan vil den pågående økonomiske krisen ramme de evangeliske menighetene? Misjonsarbeidet?

Det er grunn til å dele den bekymringen med Griffith. De evangeliske menighetene er avhengig av økonomisk støtte fra sine egne medlemmer.                                                                  

Hva angår Den russisk-ortodokse kirke så har den sterke bånd til den russiske stat og får sin økonomiske støtte derfra. Det skal mye til at russiske myndigheter legger restriksjoner på denne støtten, siden stat og kirke er så sammenvevd og staten er avhengig av kirken som sin forlengede arm.

Men det skjer noe veldig interessant midt oppe i elendigheten:

Evangeliske kristne og deres menigheter er blitt sett på som en kult. Folk legger nå merke til at evangeliske menigheter er de som deler ut mat til de trengende, og når folk kommer i kontakt med medlemmene av disse menighetene, så blir de klar over at de historiene de har hørt om dem ikke stemmer med virkeligheten.

Dette kan gi en enorm mulighet for evangeliet. Jeg vil gjerne oppfordre bloggens lesere til å be for dette. At disse åpne dørene må brukes på en klok måte, slik at mange mennesker gjennom denne krisen kan komme til tro på den Herre Jesus.

Billedtekst: Presidentene Nursultan Nazarbayev, Alexander Lukashenko og Vladimir Putin møtte hverandre nylig for å diskutere landenes økonomiske krise.

Vil krisen tvinge oss tilbake til kjøkkenhagene?

Er dette fremtiden for mange mennesker i dagens Europa? Nettavisen E24 kunne for noen få dager siden fortelle at grekerne rømmer byene, og flytter ut på landsbygda. Bare i den nordgreske byen Thessaloniki antas rundt 60.000 personer å ha vendt ryggen til byen for å satse på et liv på landet. Og denne folkeforflytningen har skjedd i løpet av de to siste årene.

Det er en interessant utvikling, for den høye arbeidsledigheten alene er ikke årsaken. En årsak er også ønsket om å være selvforsynt med de mest essensielle matvarene i en tid hvor svært mye er usikkert. I de siste månedene har mange greske kommuner lagt ut stadig flere landteiger hvor innbyggerne kan dyrke sine egne grønnsaker. Og etterspørselen etter disse åkerlappene har vært enorm. Landbruksdepartementet har i tillegg godkjent en plan om å gjøre 1216000 mål med nytt land tilgjengelig for dyrking. I et land hvor stadig flere mister jobben og havner under fattigdomsgrensen tas det grep for at de ikke skal sulte.

Hva med Norge?
Her går alt så det griner - eller? Landbrukstellingen i 2010 viser at antall jordbruksbedrifter her til lands er redusert med 34 prosent siden forrige telling i 1999. Statistisk Sentralbyrå kan vise til at antall gårdsbruk er blitt redusert fra drøyt 70.700 i 1999 til 46.600 i 2010. Med andre ord er hvert tredje gårdsbruk lagt ned siden 1999.

I år må Norge importere 275.000 tonn matkorn og 423.000 tonn korn til dyrefôr. Importen av matkorn har aldri vært høyere siden en ny markedsordning for korn ble innført i 2001, melder Norske Felleskjøp. I fjor ble det ifølge Felleskjøpenes siste tall produsert 962.000 tonn korn og 11.000 tonn erter og oljefrø her i landet. Avlingene har ikke vært dårligere siden tørkesomrene i første del av 1990-tallet.

Hva skjer om krisen i Europa fortsetter? Riktignok har vi mye penger på bok, men med stadig færre bønder og stadig lavere egenproduksjon av mat, hva skal vi leve av i fremtiden? Når den største kornprodusenten i Hedmark legger opp, og begynner å produsere juletrær - fordi det gir mer avkastning - er det noe riv ruskende galt her i landet.

Kanskje er det fornuft i å begynne med kjøkkenhager igjen? For min del elsker jeg å gå på bærtur. Det har jeg gjort siden jeg var barn. Skogene bugner jo snart av blåbær, bringebær, tyttebær og multer. Men det er lenge siden jeg møtte noen med bærspann i skogen. Stort sett får jeg være for meg selv. De selger jo bær på Rema og Kiwi må vite - og det er jo så billig. Men jeg slipper e-stoffene, sukkeret, og får massevis av frisk luft.

Mange har mistet sine jobber - likevel øker de misjonsgavene

Det er mildest talt oppsiktsvekkende det som skjer i First Baptist Church i Machesney Park i Illinois. Den vanskelige økonomiske situasjonen USA som opplever for tiden har ikke gjort det noe lettere for de som bor i Winnbago County i det sentrale Illinois, heller tvert i mot. Winnebago har den høyeste arbeidsledigheten i hele Illinois, og her finnes også delstatens tredje største by: Rockford.

"Vi har medlemmer som har jobbene sine, noen har forsøkt å finne andre og dårligere betalte jobber, og enkelte har flyttet herfra. Det har ført til at det er færre som kommer til våre gudstjenester, og det gis mindre i kollektkurven," forteller pastor Kevin Kerr i First Baptist Church.

Likevel har denne menigheten økt givertjenesten sin til misjonsarbeidet til delstatens baptist-sammenslutning. Menigheten har økt gavene til nasjonal misjon med hele 17 prosent, og det under særdeles vanskelige økonomiske kår. Menigheten har store utgifter til vedlikehold av sitt gamle kirkebygg. I tillegg kommer utgiftene de har til en menighetsplanting de har blant innvandrere fra karenfolket i Burma. Flere av karenfolket har også mistet sine jobber, men resten av menigheten stiller opp for dem, blant annet med transport.

Bildet viser en dåpshandling i First Baptist Church i Machesney Park nylig.

Estiske baptister bruker den økonomiske krisen til å forkynne evangeliet

Eksekutivkomiteen (bildet) i Den estiske baptistunionen kom sammen i Kohilas, de første dagene av det nye året, for å be og legge planer for 2010. De baltiske landene, og Estland er ikke noe unntak, har fått merke den økonomiske krisen godt. Den økonomiske krisen til tross. De estiske baptistmenighetene har gjort det som er mulig for å holde sine budsjetter, og fullført de oppgavene de satte seg i 2009. Det står det stor respekt av, og det er det all god grunn til å takke Gud for, som har stått dem bi. Evangeliet er blitt forkynt til frelse for mange, nyfrelste er blitt døpt, nye medarbeidere har fått opplæring og menighetenes medlemmer fått del i undervisning og sjelesorg.

Generalsekretær Erki Tamm deltok på samlingen, og talte om viktigheten av å rette fokus på Jesus. 2010 er et år hvor det også rettes mye oppmerksomhet mot den lokale forsamlingen, som et sted hvor mennesker som opplever krise, kan finne en havn og få hjelp gjennom Guds ords forkynnelse. De usikre tidene mange opplever, med stadig vanskeligere økonomi og arbeidsledighet, er en anledning til å dele de gode nyhetene om Jesus.

Gal 6,9-10 er et bibelord estiske baptister tar med seg inn i det nye året:

"Og la oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet. Mens vi har anledning, la oss gjøre det gode mot alle, særlig mot dem som er av troens folk."

G7 landene tar til orde for "en ny økonomisk verdensorden"

Finansministrene i GT - som består av Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA - og som har møtt hverandre i Roma denne helgen, tar til orde for "en ny økonomisk verdensorden." I en felles uttalelse heter det at GT landene tar til orde for "umiddelbare reformer".

Det er Italias finansminister - Giulio Tremonti - som denne gangen brukte begrepet, i det han sa:

"Det høres kanskje en smule retorisk ut med en ny økonomisk verdensorden, men i realiteten er dette et mål vi bør jobbe mot, og nå har vi startet på en reise som er svært viktig, både teknisk sett og etisk sett."

Utsagnene er jo spesielt interessante på bakgrunn av de artiklene vi har publisert på denne bloggen de siste dagene, hvor vi har forsøkt å se den økonomiske verdenskrisen i lys av det profetiske ord.

Når Italias finansminister nå roper på en ny økonomisk verdensorden, så er jo det forsåvidt ikke noe nytt. Det har lenge vært tale om dette, men nå settes det i sammenheng med den krisen verden nå opplever. Jeg tror dette er de innledende skrittene for å legge til rette for ham som Bibelen kaller Antikrist.

Har du ikke lest artiklene jeg henviser til: "Vil den globale økonomiske krisen fremskynde Jesu annet komme?" sto de på trykk: 09.februar, 10.februar og 12.februar.

Bildet: President for Den europeiske sentralbanken (ECB) Jean-Claude Trichet vil ha umiddelbare reformer i det globale finanssystemet. Foto: Reuters

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=558432

Hittil har Herren hjulpet oss

Blant dagens julepost fikk jeg også det siste nyhetsbrevet fra Paul Hattaway og Asia Harvest. Hattaway hører med blant de fremste Kina-ekspertene, og er mannen bak boken om Den himmelske mannen. I det siste nyhetsbrevet fokuserer han blant annet på den økonomiske krisen som verden opplever. I den forbindelse forteller han om et besøk han og en kollega hadde til hovedkarteret for Overseas Missionary Fellowship i Singapore for noen år siden. Forløperen for Overseas Missionary Fellowship var Hudson Taylor (bildet) og legendariske China Inland Mission. China Inland Mission ble grunnlagt i 1865 av Hudson Taylor.

I årtider var China Inland Mission den eneste kristne organisasjonen som drev misjonsarbeid inne i Kina. Mange av dagens kinesiske husmenighetsledere ser på dagens store vekkelse som frukten av det trofaste arbeidet som misjonærene i China Inland Mission la ned.

I forbindelse med besøket til hovedkvarteret for Overseas Missionary Fellowship fikk Paul Hattaway og hans kollega innsyn til misjonsselskapets store arkivmateriale. Hattaway forteller:

"Mens jeg leste igjennom disse sjeldne dokumentene oppdaget jeg at det ved ulike peridoder berørte økonomiske kriser misjonsarbeidet hardt. Gaveinntektene falt dramatisk i forbindelse med 1. verdenskrig, og misjonærene som virket i Kina måtte leve og virke deretter. Noen av dem reiste hjem. Det samme skjedde under 2. verdenskrig. I tiden mellom disse krigene, under Den store depresjonen på 1930-tallet hvor verdens økonomi var berørt så hardy, falt støtten til misjonærene dramatisk. Bare en liten del av det som de trengte kom inn. Men ingen av lederne i China Inland Mission klaget over dette. De drev ingen forretningsvirksomhet, men de tjente Herren i en tjeneste som Han selv hadde startet. Gjennom tider hvor de hadde mer enn nok, tjente de Herren slik Han sørget for dem. Gjennom tider hvor misjonens inntekter falt, fortsatte de å tjene trofast, selv om det innebar personlige prøvelser."

Da jeg leste dette kom jeg til å tenke på noe apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Filippi:

"Det har vært en stor glede for meg i Herren at dere endelig er kommet til slik velstand igjen at dere kan tenke på det jeg trenger. Dere tenkte nok også på det før, men dere hadde ikke mulighet til å gjøre noe. Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet - både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." (Fil 4,10-13)

Herren sørger for sine. Hudson Taylor hentet sitt livsmotto fra 1.Sam 7,12:

"Hittil har Herren hjulpet oss."

Bildet av Hudson Taylor er et sjeldent bilde hvor vi ser ham kledd i kinesiske klær.

Snart dør de uten evangeliet i Bolivia

Jeg kjenner det gjør noe med meg å lese førsteside oppslaget av avisen Dagen/Magazinet i dag. Den økonomiske krisen gjør at Norsk Luthersk Misjonssamband må kutte på alle sine felt, men Bolivia er det landet som blir hardest rammet. Mange av misjonærene som har tjent i dette landet, kommer hjem neste sommer, og disse blir ikke erstattet. Jeg kjenner at det gjør meg vondt.

Tenk på alle de som nå ikke får høre om Jesus! Tenk på alle de som må fortsette å leve i hedenskapets mørke. Fordi Norges største misjonsorganisasjon ikke har penger lenger til å sende ut misjonærer eller underholde de som allerede er der ute.

Norge var en gang det landet som sendte ut flest misjonærer folketallet tatt i betraktning. De første som dro fra våre kyster dro i en tid hvor det var lite penger, og armod mange steder. Men de dro. Den gangen bygget vi også bedehus, nå legger vi dem ned eller selger dem til andre interesserte.

Hva skal vi gjøre for å få satt misjon på dagordenen i våre forsamlinger igjen? Vi må kalles på nytt, av misjonens Herre, Han som sa:

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28,19-20

Og det må til en radikal omveltning av måten vi prioriterer vår bruk av penger på, og vår forståelse for hva Guds rike og den kristne forsamlingen er.

Den som setter sin lit til Herren skal ikke bli til skamme i økonomiske krisetider

Sent i går kveld ble jeg sittende å se på en overføring fra Times Square Church i New York. Det er pastor David Wilkerson (bildet) som talte. Han går rett på sak og taler om den økonomiske krisen som nå rammer verden, og som han har profetert om i sine syner en gang tidlig på 1970-tallet. Jeg har omtalt dem tidligere her på bloggen. David Wilkerson taler om at vi bare har sett begynnelsen, og at vi må forberede oss på svært vanskelige tider fremover. Han tror også at den økonomiske krisen er sendt av Gud. Den er en dom over ugudelighet, over materialisme og griskhet, og urettferdighet mot de fattige. Men så sier han: Guds folk vil aldri bli til skamme.

David Wilkerson tar utgangspunkt i en annen Davids ord. Vi finner dem i Salme 37,16-19:

"Bedre det lille som de rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom. For de ugudeliges armer skal brytes, men Herren støtter de rettferdige. Herren kjenner de ulasteliges dager, deres arv skal bli til evig tid. De skal ikke bli til skamme i den onde tid, i hungerens tid skal de bli mette."

Gud vil sørge for sine, selv i de dager da hungeren setter inn. Vi kommer ikke til å slippe unna de vanskelige dagene, den onde tiden som ligger foran, men Gud vil ta seg av de som setter sin lit til Ham alene, de skal ikke bli til skamme!

David Wilkerson ber oss være ved godt mot. Herren vil stå ved sitt løfte, Han vil bringe ære til sitt navn.

Våre øyne må ikke fortape seg på det vi ser rundt oss. Uansett hvor grusomme tidene er, så skal ikke de stjele fra oss vår energi eller ha fokus for vår tjeneste. Vi skal være opptatt med Jesus! Jesus sa at vi ikke skulle bekymre oss for hva vi skulle spise eller hva vi skulle kle oss med. Vår fokus er å søke Guds rike og Hans rettferdighet. Da vil Han sørge for oss. Wilkerson minner oss på ordene i Jes 26,3:

"Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit."

Som Wilkerson sier: Gud kan ikke lyve!

Vi skal la oss advare og vi skal være på vakt og våke, men vi skal ikke la det som nå skjer gripe oss med frykt. Vi skal sette vår lit til Herren, som verken kan lyve eller skuffe. Djevelen kommer til oss for å "stjele, myrde og ødelegge", men Jesus er kommet for å gi oss "liv og overflod" (se Joh 10,10)

Det er viktig at vi har dette perspektivet på det som nå skjer. For mens Gud dømmer, kaller Han sine til å søke lys under Hans vinger, Hans beskyttelse.

"Den som sitter i Den Høyestes ly, som bori Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til..." (Salme 91,1-2)

Jeg kjente jeg ble oppløftet i min ånd av å lytte til David Wilkersons grundige utleggelse av Guds ord. Tenk hvilke løfter Gud har gitt sine.

På Island begynner folk å søke Gud

Den svært alvorlige økonomiske krisen på Island, fører til at islendingene nå begynner å søke Gud. Men det er ikke slik at menighetene på Island slipper unna kollapsen i økonomien. Også de rammes hardt, og må skjære ned på virksomheten. Men mens dette skjer søker mennesker til kirker og forsamlingslokale for å få åndelig hjelp. Pinselederen på Island, Vördur Traustason (bildet) sier at det er vekkelse og krise samtidig. Forsamlingen han leder har opplevd at stadig flere søker dem opp. Alpha-kursene er blitt populære og mennesker kommer til tro. Neste uke skal de døpe fem mennesker. Men Vördur Traustason forteller også om nøden på Island. Om husleier som er blitt tredoblet på kort tid. Den islandske kronen har tapt 50 prosent av sin verdi, og den engelske avisen Guardian sammenlignet nylig valutaen med Zimbabwe og Turkmenistan. Blant befolkningen er det mye sinne og fortvilelse.

- Det vi trenger mest av alt nå er forbønn, sier Vördur Traustason.

Sammen med menighetens medlemmer arbeider han med å gi videre evangeliet, og sette mot i mennesker ved at de henvender seg til Gud. La oss forene oss i bønn for Island i denne krisetiden. Tenk om vi kunne se at Gud berørte hele nasjonen. Et frelst Island!

Kongene fra Østen, Antikrist og verdens økonomiske krise, del 1

Bibelen omtaler ulike maktkonsentrasjoner i endens tid. En av disse er "kongene fra øst". Om disse leser vi i Åpenbaringsboken:

"Så tømte den sjette engelen sin skål ut på den store elven Eufrat og vannet i den tørket opp, SLIK AT VEIEN FOR KONGENE FRA ØST SKULLE RYDDES .... Han samlet dem sammen på stedet som på hebraisk kalles HARMAGEDDON." (Åp 16,12 og v.16)

Det originale greske ordet som oversettes med "øst" er bokstavelig anatoles heliou som betyr "den stigende sol". Dette var en gammel beskrivelse for de orientalske folkeslag og nasjoner. Apostelen Johannes ser i sine syner en enorm horde med soldater som samler seg ved elven Eufrat og kaller dem "kongene fra Øst". På denne måten profeterer han om en enorm orientalsk hær som reiser seg for å gå til krig i Midt-Østen. Vi kan også lese om dette i Åp 9:

"Så blåste den sjette engelen som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat. De fire englene ble så løst, de som ble holdt ferdige til den timen og dagen og måneden og året da de skulle drepe en tredjedel av menneskene. Tallet på rytternes hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem. Og slik så jeg hestene i synet: De som satt på dem, hadde brynjer i flammende rødt, hyasintblått og svovelgult. Og hestenes hoder var som løvehoder. Og det kom ild, røyk og svovel ut av munnen deres. For kraften deres er i munnen og halene. For halene deres er som slanger som har hoder. Og med dem gjør de skade. Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, slik at de sluttet å tilbe demoner og avgudsbilder av gull, sølv, kobber, stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå. Og de omvendte seg ikke fra sine drap eller fra sin trolldom eller fra sin kjønnslige umoral eller fra sine tyverier." (Åp 9,13-21)

Vi lever virkelig i høyprofetiske tider. Den verdensomspennende økonomiske krisen vi nå ser gripe om seg i stadig større omfang, kan bane veien for Antikrist. Vi står overfor en mulig krig mellom Iran og Israel. Det skjer en skremmende utvikling i Russland, og det arbeides for å etablere en ny union på det gamle Romerrikets grunn. Midt oppe i alt dette må vi ikke glemme at Bibelen også taler om noe som skal skje i øst.

En av de store og betydningsfulle endringene som det 20 århundre brakte var en politiske og militære oppvåkning av Orienten. De store asiatiske nasjonene øst for elven Eufrat, som hadde sovet i århundrer, våknet til live og vi så dette området bli til en hovedfaktor i verdensmålestokk. Asia kastet av seg vestlig overherredømme, og Kina har vokst til en gigant. India har reist seg, og er blitt en atommakt. Japan har opplevd intet mindre enn en industriell revolusjon, Indonesia viser kraftige muskler med sitt muslimske styre. Men frem til nå har ikke de store nasjonene i Øst-Asia hatt noen viktig rolle å spille i Israels historie. Det vil snart endre seg!

Den vestlige verden våknet brutalt 7. desember 1941, da Japan angrep Pearl Harbor. I månedene som fulgte, dominerte Japans hær, marine og flyvåpen den asiatiske scene. Det var bare når amerikanerne satte inn all sin militære makt, at Japan ble tvunget i kne. Men Japans fall ble fulgt av det røde Kina som reiste seg, og av et India som ristet av seg Det britiske samveldets makt.

En dag i nær framtid vil vi oppleve oppfyllelsen av profetien hos Sakarja:

"På den dagen skal det skje: Jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som vil løfte henne bort, skal sannelig bli flerret opp, selv om alle jordens folkeslag er samlet mot henne." (Sak 12,3)

Den dagen vil kongene fra Øst vise seg. Den dagen kan være mye nærmere enn vi tror. I neste artikkel skal vi se nærmere på profetien om kongene fra Øst, om den orientalske konfederasjonen og hvilken rolle den verdensomspennende krisen kan spille i alt dette.

(fortsettes)

Er sammenbruddet i økonomien Guds dom over nasjonene?

24.-28 november samles European Prayer Forum (EPF) i Bukharest i Romania. Etter planen vil jeg være der sammen med to andre norske forbedere. Lederen for EPF, generalsekretæren for Assemblies of God i Romania, min gode venn Ioan Peia, skriver i en epost til meg i går om den svært alvorlige situasjonen Europa nå er kommet i.

"Når Herren ba oss om å kalle sammen Europas bønneledere for å våke i Hans nærvær, tilbe og gå i forbønn, forsto vi at noe betydningsfullt ville inntreffe og som eldste i byportene for vårt kontinent så må vi få klarhet i det som er Hans vilje, og så dele dette med Menigheten. De internasjonale hendelsene de siste månedene har likevel overgått alt vi har forventet. Vi lever virkelig i de siste tider, og vi trenger vi vite hva som er Guds vilje for våre nasjoner. Det er ikke en tid for å organisere bønnekonferanser slik vi har gjort det tidligere, men å lytte til hverandre om det Herren har for vår tid, dele det og be profetisk."

Ioan Peia spør om vi nå står overfor store omveltninger mellom øst og vest:

"Er dette tiden for store omskiftninger i lederskapet mellom Østen og Vesten? Er denne uventede økonomiske krisen et tegn på at USA vil kollapse som supermakt, og at dette vil føre til at en ny økonomisk leder vil stå frem (Kina?)? Er dette tiden da vi vil oppleve oppfyllelsen av det profetiske ordet som ble gitt til European Prayer Forum i desember 2006, som handlet om kommunismens sammenbrudd i Kina? Hvordan vil den kinesiske menighet respondere på den enorme utfordringen det er å reise seg fra en undergrunnstilværelse til å bli den del av Kristi legeme som vil ha størst innflytelse i verden?

Hvordan vil sammenbruddet i det amerikansk babylonske systemet berøre vårt kontinenet, ja hver eneste nasjon? Er sammenbruddet i den amerikanske økonomien et resultat av Guds dom relatert til det som skjer i Midt-Østen, og spesielt i Israel? Hvordan vil en krig mellom Iran og Israel berøre en hel verden?

Vi vet at Herren kaller oss til å stå sammen med Ham og bli mennesker som endrer historien. Hva er det Herren ønsker at Menigheten skal gjøre i hver nasjon i disse tider med trengsel? Er dette tiden for begynnelsen av Guds store dom over nasjonene? Det kommer mange profetiske som handler om dom over menigheter og nasjoner som USA, Russland, Kina, India, det sørlige Asia. Hva med Europa?"

Spørsmålene er mange. Nå er tiden der for å søke Herren. Vil du hjelpe oss til å be for reisen til Romania. Den kan vise seg å bli mer strategisk enn vi hadde tenkt. På samlingen i november kommer vi til å møte bønneledere fra hele Europa. Mange av disse har jeg samarbeidet med i mange år. Vil du også være med på å be om at vi skal få skaffet til veie de pengene vi trenger for å klare reiseutgiftene?