Ukjent vekkelseshistorie fra Krim-halvøya, del 5

Forrige del av denne artikkelserien ble publisert tirsdag 18.mars. Dette er siste del av denne serien:

De første som slo seg ned på prærien i det treløse Kansas, bodde i telt. Men etter som vinteren nærmet seg måtte de bygge provisoriske skjul. De fortsatte å møtes for å be, feire gudstjenester og dra nysgjerrige til seg, som etter hvert ble en del av deres fellesskap. Fikk de kjennskap til åndelige behov, gjorde de alt som sto i deres makt for å møte dette behovet. De var drevet av en lidenskap etter at mennesker skulle få høre om Jesus, og bli frelst.

I løpet av noen få år var Gnadeau en vakker landsby med bugnende frukttrær, som vokste på begge sider av en lang hovedgate. Tegningen ovenfor er av forsamlingslokalet i Gnadeau, som lå øst for denne hovedgaten.

Jacob A. Wiebe fortsatte sin tjeneste som leder for mennonitene blant nybyggerne i Gnadeau. Men det vokste også frem nye bosetninger i Oklahoma, Nebraska, Nord- og Sør Dakota og i California. I Sør-Dakota slo en stor gruppe Hutterianere seg sammen med Krimmer-kirken. Det skjedde i etterkant av en stor vekkelse som hadde brutt ut blant dem. Vekkelsen berørte Yale, Doland, Onieda og Huron.

For den som er interessert i å lese mer om Krimmer-kirken, så finnes det en bok skrevet av Margaret Epp (1913-2008): A Fountain sealed. Boken handler om en gruppe fra Krimmer-kirken som flyttet til Saskatchewan i Canada.

Margaret Epp har skrevet en rekke artikler og bøker vel verd å lese. Gå ikke glipp av 'The Earth is round'. Margaret Epp vokste opp i Kina, som barn av Kina-misjonærer.

Ukjent vekkelseshistorie fra Krim-halvøya, del 4

Her fortsetter serien om vekkelsen på Krim-halvøya. Forrige artikkel ble publisert fredag 14.mars:

Fem år etter den store vekkelsen og dåpshandlingen i Annafeld-kolonien på Krim, sto plutselig alle familiene overfor en stor prøvelse. Russiske myndigheter hadde gitt beskjed om at lærere fra den offentlige skolen, snart ville komme for å undervise barna deres, og ungdommene måtte ikle seg uniform, for så å lære å marsjere. Senere kunne de bli kalt ut i militærtjeneste.

Det ble raskt bestemt at de heller ville miste alt de eide, enn å fornekte sin tro og overbevisning. Att og fram gikk brevene til Amerika, før en gruppe ble sendt som delegater fra alle mennonite og hutterie gruppene i Russland. De skulle berede veien for en masseutvandring som begynte i 1874.

De første som skulle få pass var de troende fra Annafeld-kolonien. De reiste med tog til Tyskland, og så med skip til England, deretter med dampbåten S.S City of Brooklyn. De ankom New York 15.juli 1874.

Jacob Wiebe (bildet) og hans kone Justina, ledet gruppen med emigranter, kom sammen med barna: Katherina, Jacob og Johann. De var 163 familier alt alt. Fra New York tok de toget til Elkhart i Indiana. Mange år senere skulle en annen med mennonite-bakgrunn emigrere fra Russland til Elkhart - tros- og samvittighetsfangen Georgij Vins.

I Elkhart hjalp en mennonite forlegger, John F. Funk, dem med å finne land i Kansas. Vest for Marion, 3,2 kilometer sør for det som i dag er Hillsboro i Kansas, arbeidet alle disse familiene sammen for å etablere en helt ny landsby. De kalte dem Gnadenau (Nådens eng).

(fortsettes)

Nyplantet menighet har døpt mer enn 100 personer på to år

De siste to årene har mer enn 100 personer blitt døpt i City Life Church, i Wichita, Kansas. City Life Church er et menighetsplantingsprosjekt blant Sørstatsbaptistene.

'Visjonen bak City Life Church er å se evangeliet forvandle alt - oss selv, menigheten, byen vår, og hele verden', står det å lese på menighetens web-side.

Men det hele begynner i Wichita, en by med mer enn 600.000 innbyggere i det indre bykjernen. 'Vi tror menighetsplantingen kan nå de mørkeste krokene av byen vår. City Life Church er hengitt til sende ut evangelie-bevisste, byfokuserte medlemmer å kunngjøre og demonstrere evangeliet til byens innbyggere', heter det videre i presentasjonen av menigheten.

Medlemmene har involvert seg i ulike oppgaver, blant annet for å nå familier i krise.

Menigheten holder til i det historiske Orpheum Theater i sentrum av Wichita, en by som har vokst med 12 prosent siden år 2000. Omlag 400-500 mennesker deltar på gudstjenestene og et ukentlig bibelstudium.

På bildet ser du pastor Casey Casamento i City Life Church, som her døper en av de mange som er kommet til tro på Jesus.

Glimt fra anabaptistenes historie i Ukraina og Russland, del 11

Her følger siste del i denne serien om anabaptistene i Russland og Ukraina. Men allerede i morgen vil jeg introdusere deg for ukjent historisk materiale fra Ukraina, aldri tidligere publisert på norsk:

Det ry som staten Kansas har fått som den største hveteproduserende staten i USA, skyldes i all hovedsak de mennonitiske nybyggerne. Vinter-hveten ble introdusert i Kansas i 1873. Det påfølgende år tok mennonitene - som hadde høstet god erfaring med å drive hveteproduksjon på tørr jord i Russland - ledelsen i amerikansk hveteproduksjon, og en raskt voksende mølleindustri i staten Kansas. Hveten ble plantet på høsten, og høstet inn den påfølgende sommeren.

Plautdietsch
Sveitsiske mennoniter fra Volhynian i Ukraina slo seg ned i Moundridge og i Pretty Praire i Kansas. Det er noen av disse du skal få stifte bekjentskap med i neste artikkelserie. Mennoniter med aner fra Holland og Preussen - som snakker et språk som er blitt kalt for Pleautdietsch, som vi kanskje kan oversette med 'lav-tysk' - slo seg ned i ned i det sørlige og mer sentrale Kansas.

Etter 1870 var det mange mennoniter som fryktet for den statlige innflytelsen på deres skolesystem. De emigrerte til det som er blitt kalt 'plain states' i USA, og til de vestlige provinsene av Canada. De brakte med seg sine institusjoner og sin levemåte.

Den største gruppen av mennoniter som kom ut av Russland som en følge av 1. verdenskrig og den kommunistiske maktovertagelsen, slo seg ned i Alberta, Saskatchewan, Manitoba, British Columbia og Ontario og i mange regioner i USA. Noen slo seg sammen med anabaptistiske grupper som allerede fantes der, andre formet nye.

Latin-Amerika
Men det fantes også anabaptistiske grupper som fryktet for statlig forfølgelse i Nord-Amerika. De søkte nye steder hvor de kunne leve som 'de stille i landet'. De utvandret til Belize (tidl. British Honduras), Mexico og Paraguay på begynnelsen av 1920-tallet. De såkalte Old Colony Mennonite, som jeg har omtalt i boken min 'En tro verd å dø for' (Frihet 2012), dro videre fra Belize og Mexico til Argentina på 1970 og 1980-tallet.

På bildet ser du det staselige kirkebygget til Alexanderwohl Mennonite Church.