Forrige del av denne artikkelserien ble publisert tirsdag 18.mars. Dette er siste del av denne serien:
De første som slo seg ned på prærien i det treløse Kansas, bodde i telt. Men etter som vinteren nærmet seg måtte de bygge provisoriske skjul. De fortsatte å møtes for å be, feire gudstjenester og dra nysgjerrige til seg, som etter hvert ble en del av deres fellesskap. Fikk de kjennskap til åndelige behov, gjorde de alt som sto i deres makt for å møte dette behovet. De var drevet av en lidenskap etter at mennesker skulle få høre om Jesus, og bli frelst.
I løpet av noen få år var Gnadeau en vakker landsby med bugnende frukttrær, som vokste på begge sider av en lang hovedgate. Tegningen ovenfor er av forsamlingslokalet i Gnadeau, som lå øst for denne hovedgaten.
Jacob A. Wiebe fortsatte sin tjeneste som leder for mennonitene blant nybyggerne i Gnadeau. Men det vokste også frem nye bosetninger i Oklahoma, Nebraska, Nord- og Sør Dakota og i California. I Sør-Dakota slo en stor gruppe Hutterianere seg sammen med Krimmer-kirken. Det skjedde i etterkant av en stor vekkelse som hadde brutt ut blant dem. Vekkelsen berørte Yale, Doland, Onieda og Huron.
For den som er interessert i å lese mer om Krimmer-kirken, så finnes det en bok skrevet av Margaret Epp (1913-2008): A Fountain sealed. Boken handler om en gruppe fra Krimmer-kirken som flyttet til Saskatchewan i Canada.
Margaret Epp har skrevet en rekke artikler og bøker vel verd å lese. Gå ikke glipp av 'The Earth is round'. Margaret Epp vokste opp i Kina, som barn av Kina-misjonærer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar