Protestant

I gårsdagens utgave av avisen Dagen hadde Alf Danbolt, et interessant innlegg, hvor han kommer med definisjonen av ordet 'protestant'.

Mange vil nok definere ordet i sammenheng med det å være en motbevegelse. Men det er faktisk helt motsatt!

Danbolt henviser til riksdagen i Speyer i 1529 da de evangelisk troende ble oppfordret til å følge flertallet i mot deres egen samvittighet.

Det er da uttrykket første gang brukes. De skriver nemlig en såkalt 'protestatio', det vil si en erklæring, innsigelse og appell til keiseren der de gjør det klinkende klart at å følge flertallets vedtak ville være intet mindre enn å fornekte deres Herre og Frelser og Hans hellige Ord. For Gud og mennesker ville de protestere. Dette førte til at de evangelisk troende fikk kallenavnet 'protestanter'.

Men så kommer Alf Danbolt med et interessant poeng. Han skriver:

'Uttrykket kommer fra latin og er en sammensetning av to ord: pro + testor. Det første kjenner vi godt, vi vet hva det vil si å være pro noe, for noe. Verbet 'testor' kjenner vi også for eksempel i ordet testamente. På engelsk har vi ordet testimony som også hjelper også til å forstå betydningen som å bevitne: 'testor' er å å vitne, bevitne. En protestant var altså en som vitnet for noe, nemlig evangeliet, og dermed mot samvittighetstvang som en menneskelig autoritet krever av dem'.

Videre skriver Danbolt: 'Reformasjonen var ingen protestbevegelse i moderne mening, men en bevegelse drevet av vitnesbyrdet for evangeliet og en fri samvittighet bundet i Guds Ord. Den som er for noe, er selvsagt også i mot alt det som måtte hindre det en er for. Likevel var ikke fokus på Romerkirkens misbruk, men på evangeliet ...'

En protestant er med andre ord en som vitner om og for evangeliet!