Gudstjenestelokalet er helt fullt og det er stille. En en møtevertene må åpne et vindu på begge sider av salen. Det er varmt. Nå er det tid for dagens tredje predikant. Han taler flytende tysk. De andre to russisk og Plautdietsch.
Prekenen tar oss med til de tidligere mennonitiske koloniene i det tidligere Sovjetunionen. Oppløst av Stalin på 1930- og 1940-tallet, eksisterer disse koloniene knapt i folks minne.
Men akkurat denne søndags morgenen lever historiene herfra: om forfølgelsen under Bolsjevikene, om slaveleirene i det sentral-asiatiske GU-lag.
'Forestill deg troen til disse', sier taleren i det han samler seg etter et følelsesutbrudd, 'til de mennene som sto der på gatehjørnet til det siste øyeblikk, og forkynte Guds ord inntil ateistenes kuler meiet dem ned!'
Kirken det her er snakk om er en forsamling av mennoniter i Heidelberg; en av hundrevis av slike forsamlinger etablert i Tyskland de siste 40 årene av immigranter fra det tidligere Sovjetunionen. De har kommet fra Kasakhstan, Usbekistan, Sibir og annetsteds. Mennoniter og andre lignende anabaptistiske grupper og slått seg ned i stort antall rundt om i de vest-tyske byene. I løpet av noen få tiår har den tyske anabaptistiske befolkningen øket fra noen få tusen medlemmer til så mange som 100.000.
Folk kaller dem gjerne 'russlands-tyskere' - det vil si tyskere fra Russland - og disse immigrantene har etablert en ny etnisk sub-gruppe inne i Tyskland. Her snakkes ulike mennonite-dialekter, og av og til også sentral-asiatiske språk. Ikke alle av disse forsamlingene kaller seg mennoniter - men de identifiserer seg alle som en som anabaptister. De er influert i varierende grad av pinsevennene, av de russiske baptistene og av ulike fornyelsesgrupper. De kaller seg selv: 'Mennonite-brødre', eller baptister eller frie evangelikale.
Billedtekst: I store mengder samles folk til gudstjeneste i Frankenthaler Mennoniten-Brüdergemeinde. (Foto: Ben Goossen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar