En tid både for sorgen og dansen - dansen og sorgen

Disse ordene av Henri Nouwen har berørt meg slik disse for meg vanskelige sykdomsdagene, så jeg har valgt å oversette dem til norsk, for bloggens lesere.

'... en tid for å sørge, en tid for å danse ...' (For 3,4)

'Men klagen og dansen kan aldri helt skilles at. Det er ikke sikkert at de kommer etter hverandre. De kan faktisk komme samtidig.

Klagen kan vendes til dans, og dansen til klage uten at man kan se hvor den ene slutter og den andre begynner.

Ofte lar klagen oss utforme dansen mens dansen skaper rom for klagen. Vi mister en elsket venn, og midt i tårene oppdager vi en merkelig glede. Vi feirer en framgang, og midt under festen kjenner vi på en djup vemod. Klagen og dansen, sorgen og latteren, vemodet og gleden - de hører sammen akkurat som klovnen og med sørgelig ansikt og kloven med leende ansikt, får oss både til å le og gråte.

La oss forvente oss at det vakre i livet blir synlig når klagen og dansen berører hverandre'.