Ved siden av den store bønnemobiliseringen - både i USA, Australia og Storbritannia, er det også noe annet som særpreger tiden forut for den walisiske vekkelsen:
forkynnelsen om korset.
Det var en kraftig forkynnelse av Golgata. Noe som skjedde ved årsmøter, innvielsesgudstjenester og særskilte konferanser. Og det skjedde uavhengig av hverandre; som om Gud selv satte det hele i scene.
Et godt eksempel på dette er det som skjer ved den store Keswick-konferansen i 1903. Denne konferansen har to særpreg:
En utøselse av Den Hellige Ånd over de 5000 som deltar på konferansen. De var kommet til hellighets-stevnet i Keswick i Storbritannia fra store deler av verden. Det andre som skjedde her var at nesten hver eneste en av talerne hadde fått et budskap om korset:
Korset som Guds kraft til frelse såvel fra syndens makt som fra dens dom, men det stanset ikke bare her. Det ble også talt om å være korsfestet med Kristus.
Begge deler er nesten fraværende i dagens forkynnelse! Og det er heller ingen stor oppslutning om menighetenes bønnemøter.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar