Den tidlige keltiske kirke fulgte en rytme med sabbatshvile på lørdag og gudstjeneste på søndag.Man antar at Patrick bidro til å formulere Senchus Mor, irsk 'kristenrett' basert på gamle lover. Den krevde at hver sjuende dag skulle vies til å tjene Gud med både tiende og tid. Columbas regel spesifiserte at den ekstra matrasjonen for søndag også skulle gis på lørdag på grunn av den store respekten for sabbaten man finner i Det gamle testamente. Den skiller seg fra søndag bare hva arbeidet angår.
Adamnan, som skrev biografien om Columba, behandlet sabbaten med en respekt som ble borte i generasjonene som fulgte. Den keltiske kirke fulgte jødiske og østlige skikker på dette feltet. Gradvis førte innflytelsen fra Roma, som ikke var fri fra antisemittisk og urban mentalitet, til at det ble søndag og ikke lørdag som skulle være hviledag. Dermed ble lørdagen sekularisert.
Det fantes også en rytme gjennom uken. På Iona avsto man på onsdager og fredager fra å spise mens det var dagslys. Denne praksisen brakte Aidan med seg til Lindisfarne, og skikken ble fulgt av mange hengivne menn og kvinner som lot seg inspirere av hans eksempel.
Kravet til gjestfrihet gjorde likevel at man av hensyn til gjesten kunne se bort fra denne regelen når man fikk besøk. Det ser ut til at både Columba og Patrick hadde torsdag som fast dag for åndelig fordypning'.
(Ray Simpson: Keltiske veimerker. Verbum forlag 2008, side 61-63)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar