Jeg har tenkt mye på ordene fra Ef 4,13 disse dagene: '... inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde ...'
Ordene står i en spesiell sammenheng, hvor apostelen Paulus beskriver de gaver Kristus har gitt sin kirke. De fem tjenestegavene. De er gitt så langt jeg kan se av tre årsaker:
1) 'at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning' (v. 12)
2) 'til oppbyggelse av Kristi kropp' (v.12)
3) 'for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive' av vrang lære (v.14)
En av de gavene som er gitt til Kristi kropp er det profetiske embetet. Den profetiske røsten finnes med, ikke bare i Det gamle- men også Det nye testamente. Flere av disse profetene navngis: Agabus, Judas og Silas.
Det jeg har vært opptatt av er ordet 'modenhet' - for, når sant skal sies, så har vi vel alle opplevd mye av den umodenhet som finnes i Kristi kropp, og særlig når det gjelder de som kaller seg selv profeter. Lenge har jeg derfor vært opptatt av hvordan Guds profeter - de som er sendt av Ham - kalles og utrustes for denne tjenesten.
Så langt har jeg funnet ut dette:
* Han har vandret for Guds ansikt i flere år før han står frem for mennesker
* Han står alltid for Guds ansikt før han stiller seg frem for noe menneske
* Han spiser daglig prøvelsens brød mens han tjenestegjør, men han gir de som lytter til ham 'Livets brød'.
* Han lever oppe på Guds høyder og kommer ned i dalene med 'så sier Herren!'
* Guds profeter lever skjult inntil dagen kommer da de står frem.
* Guds profet kan ikke kjøpes
* Treningstedet for Guds profeter er ørkenen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar