Hvordan leve ut en synlig enhet med alle som elsker Kristus? Del 2

Her følger andre og siste del av artikkelen som omhandler det mål Taize-brødrene har satt seg for 2014:

3: Del og be regelmessig med andre
'For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dere'. (Matt 18,20)

For enkelte ungdommer har smertefulle prøvelser, ensomhet, følelsen av å være overgitt og denne vàre følelsen av verdens urettferdighet gjort at de føler det nesten umulig å kunne tro på Gud. Å tro er alltid en risiko - tillitens risiko.

Hvem kan være min medvandrer som jeg kan samtale om troen med?

Et forslag til alle: Istedet for å være alene med sine spørsmål, finn noen andre mennesker å dele med, en gang i uken eller en gang i måneden. Les sammen evangeliene, eller noe annet. Be sammen med sanger, bibellesning, en lang periode med stillhet.

Et forslag til lokale pastorer og ledere: Oppmuntre og støtt slike smågrupper hvor man deler og ber, hjelp dem til å være åpne og ønske andre velkommen.

4: Gjør fellesskapet med alle som elsker Jesus mer synlig
'Dere er Kristi kropp' (1.Kor 12,27)

I vår landsby, vår by eller region, finnes det også mennesker som elsker Kristus, men på en annen måte enn vi gjør. Når vi kaller oss 'kristne' så betyr det at vi bærer navnet til Kristus. Vi mottar vår identitet som kristne gjennom dåpen, som forener oss med Kristus. La oss gjøre denne felles identiteten mer synlig, isteden for å understreke våre forskjelligheter som kirkesamfunn.

At forskjellene blir uoverkommelige er likevel ikke en årsak til å skilles ad. Gjennom sitt liv overskred Kristus mange grenser, og på korset, strakte Han ut sine armer fra den ene siden til den andre, mellom disse to som var adskilt fra hverandre. Hvis kristne ønsker å følge Kristus og la Guds lys skinne i verden, kan de ikke forbli skilt. Det er Den Hellige Ånd som forener oss.

Et forslag til alle: Hvorfor ikke henvende seg til de som er annerledes, en annen gruppe, et annet sogn, en annen bevegelse, en kristen gruppe med fremmedspråklige? Vi kan besøke hverandre, la andre ønske oss velkommen, invitere dem. Vi kan vende oss til hverandre i en enkel bønn, sette oss under samme tak uten å forvente at alt skal være harmoni, og på denne måten kan vi leve med forventningen om fullt fellesskap.

Et forslag til lokale pastorer og ledere: I pastoralt arbeid, gjør alt det du kan gjøre sammen med kristne fra andre kirkesamfunn, gjør ingen ting uten å ha andre i tankene.