Krigen i Ukraina kan føre til matkrise i Norge

SISTE: UKRAINA STANSER ALL EKSPORT AV RUG, BOGHVETE, KORN OG HIRSE. DET SAMME MED KJØTT, SALT OG SUKKER!

Landbruksdepartementet under regjeringen Solberg var klokkeklar for to år siden, da departementet uttalte seg om beredskapslagre for korn i Norge: "En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk." Så er det likevel i ferd med å skje. Krigen i Ukraina, om den vedvarer, vil skape store utfordringer. Faller havnebyen Odessa vil utskipingen av korn, ikke bare til Europa, men også til Afrika, lammes. Hva det innebærer er det ikke vanskelig å tenke seg. Det vil få dramatiske følger for det afrikanske kontinentet, men også ramme Norge. 

Solberg-regjeringens feilvurdereringer førte til at den avviste Stortingets krav om å gjenopprette beredskapslagre for korn i Norge. Det kan komme til å koste oss dyrt. Svært dyrt.

Bare for illustrere hva dette egetlig handler om, og det har veldige dimensjoner over seg: Ukraina er Europas kornlager., og den fjerde største kornprodusenten i verden. Russland er den største. Den grøderike svartjorda, det gunstige klimaet og en godt tilrettelagt produksjon gjør at den dyrkbare jorda er 40 ganger større enn Norges samlede jordbruksareal. Det er på størrelse med summen av dyrket mark i Tyskland, Storbritannia og Frankrike under er ett! 

Nå ruller stridsvognene over denne grøderike jorda, og freses opp av deres dødbringende larveføtter og kornlagre stikkes i brann. Da er det ikke så merkelig at det får konsekvenser. 

Kornprodukter vil forsvinne fra butikkhyllene som dugg for solen, og brødprisene vil stige radikalt. Det sier sitt at Norge i fjor måtte importere en tredjedel av matkornet vårt. Det hjelper ikke at vi har penger, om det ikke er korn å få kjøpt. Derfor trenger vi å be som aldri før for landets bønder - og for norske politikere. Nå må vi kreve handling, ikke flere utredninger! 

En pandemi og en krig i Ukraina burde vekke selv den som sover godt, og har sovet godt i timen lenge. I flere år har jeg kjent på en sterk bønnebyrde for dette. Derfor har jeg også skrevet en rekke artikler her på bloggen, og som også er publisert på Facebook. En del kristne som ber har gjort dette til sitt daglige bønneemne. Det er jeg glad for, men det har ikke skapt noen stor interesse, heller ikke i norske bønnemiljøer. Kanskje har vi det rett og slett for godt, og vi tar det som en selvfølge at vi har mat på bordet. Kanskje er det ikke slik i morgen.

Ordningen med kornlagre i Norge ble avviklet i 2003. Det vil kunne vise seg å være en av de største feilvurderingene politikerne har gjort i vår tid.

 Hvor mange av mine lesere vil sette dette opp som et prioritert bønnemne?