Først var det synet på Donald Trump som skapte splittelse i kristenheten, deretter kom pandemien og synet på vaksiner og myndighetenes håndtering av den, så kom krigen i Ukraina og med dem alle profetiske budskap som spriker i alle slags retninger. Nå er noen av de kristne vaksinemotstanderne de sterkeste støttespillerne til Vladimir Putin og dennes krigføring i Ukraina.
Følgen er at menigheter splittes, kristne venner skiller lag, sosiale medier brukes til å angripe hverandre, selv bønnebevegelsen har intet klart basunstøt, også den er splittet. Hva er det som har skjedd? Er det hele en eneste stor forførelse som har til hensikt å føre oss bort fra Kristus? Hva står på spill? Hvem taper på dette?
Det er en tid for oss til å stille de vanskelige spørsmålene, være ærlige.
Apostelen Paulus hadde en stor bekymring når det gjaldt menigheten i Korint, den menigheten han underviser om nådegavene og den apostoliske og profetiske tjenesten: "Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus." (2.Kor 11,3)
Jeg tror at han ville uttrykt den samme bekymring i dag.
Jeg tror på den profetiske tjenesten, og at vi ikke skal forakte profetisk tale, men jeg tror også at alt skal og må prøves. Den nådegave son heter 'evne til å skille ånder' er kanskje den vi trenger mest av i vår tid, hvor forvirringen er så stor.
Når norske kristne for eksempel skiller lag på grunn av en amerikansk president er noe riv ruskende galt, og når vi låner øret mest til utenlandske profeter, og ikke hører på de som Gud har reist opp i vårt eget land, burde vi tenke oss godt om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar