Vi har hatt stille dager hjemme etter at Bjørn Olav holdt sin siste preken for i år den 10. desember. Det har vært godt. Godt å få hvile og hente seg inn igjen. Det ble mange reiser, seminarer og gudstjenester i året som nå snart er historie. Kjenner på stor glede og takknemlighet for alt vi har fått vært med på, og alle nye og gamle venner vi har fått hilst på. En stor takk til alle menighetene som har invitert oss.
I dag skulle vi som sedvanlig på torsdager ha feiret gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet, men måtte melde pass. Først ble May Sissel kraftig forkjølet, og så ble Bjørn Olav. May Sissel er heldigvis på bedringens vei. Forkjølelsen har ført til at Bjørn Olav's sykdomsplager er blitt verre. Øresusen er kraftigere og blir litt overveldende for tiden, og smertene pga Parkinsons sykdommen mer intense. Bjørn Olav sliter også en del med finmotorikken. Vi er veldig takknemlige for alle som husker oss i bønn. Bjørn Olav pleier å si: Jeg lever på grunn av forbønn! Heldgivis hr vi vært så heldige at snille Ivar Johnsen fra Frikirken tar liturgien i kveld, slik at vi likevel kan få feiret gudstjeneste. Vi får feire her hjemme.
Jul og nyttår feirer vi her hjemme med nær familie i stillhet, slik vi pleier. Det ser vi fram til.
Vi vil så gjerne få ønske alle våre venner en velsignet Kristi fødselsfest
Vi ser også frem til 2018 og undres over hva det nye året vil bringe av velsignelser og utfordringer. Her er reiseruta for januar. Bruk den gjerne som forbønnsliste:
Januar:
7: Pinsekirken Kolbotn kl.11.00. Bjørn Olav taler
12: Filadelfiakirken, Oslo kl.16.30: Bjørn Olav underviser om bønn på Bønn for Oslo
14: Brumunddal baptistkirke kl.11.00 Bjørn Olav preker
20: Seminar Livets Vann, Stathelle. Bjørn Olav underviser
21: Livets Vann, Stathelle. Gudstjeneste. Bjørn Olav preker
27: Seminar Influx--nettverket Bergen. Bjørn Olav underviser
28: Gudstjeneste kl.17.00. Influx nettverket, Bergen. Bjørn Olav preker
Billedtekst: Dette bildet er tatt av Einar Stensland hjemme hos ham og Rita i Fredrikstad. Disse to er tante og onkel til May Sissel. Einar er en av nestorene i Det Norske Baptistsamfunn, hvor han hrvært pastor for en rekke menigheter. Vi er så glad i dem. De betyr mye for oss og familien forøvrig.
Viser innlegg med etiketten 2017. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2017. Vis alle innlegg
torsdag, desember 21, 2017
torsdag, november 16, 2017
I dag begynner den 40 dager lange fasten før inkarnasjonsfesten
Mens julebordene bugner av den ene feite retten etter den andre inviterer våre keltiske venner til en 40 dagers julefaste - eller den store fasten før inkarnasjonsfesten. Den begynner i dag, og er egentlig en stor gave. Fasten er en konsentrasjon om det som er julens egentlige mening - at Gud i Kristus blir menneske.
Dagene før Kristi fødselsfest kan bli - om vi velger det - sakte-dager hvor tiden blir en velsignelse, ikke fylt av jag og stress. Dager vi spiser enklere, og kan glede oss til festen - i stedet for å spise festmaten før tiden, og bli lei alt sammen før tiden.
Den kommersielle jula begynner stadig tidligere. Julefasten kan bli vår stillferdige protest mot at de kommersielle kreftene tar fra oss det som er en av kirkens største høytider.
Igjen kan vi fordjupe oss i Bibelen, i løftene om Frelseren og med lengsel vente på Kristi fødselsfest og dvele ved frelsesunderet. Vi har 40 dager på oss. Det er ganske raust.
Dagene før Kristi fødselsfest kan bli - om vi velger det - sakte-dager hvor tiden blir en velsignelse, ikke fylt av jag og stress. Dager vi spiser enklere, og kan glede oss til festen - i stedet for å spise festmaten før tiden, og bli lei alt sammen før tiden.
Den kommersielle jula begynner stadig tidligere. Julefasten kan bli vår stillferdige protest mot at de kommersielle kreftene tar fra oss det som er en av kirkens største høytider.
Igjen kan vi fordjupe oss i Bibelen, i løftene om Frelseren og med lengsel vente på Kristi fødselsfest og dvele ved frelsesunderet. Vi har 40 dager på oss. Det er ganske raust.
Etiketter:
2017,
Advent,
inkarnasjonen,
inkarnasjonsfesten,
jul,
julefaste,
keltisk advent,
Kristi fødselsfest
søndag, november 12, 2017
En bønn på farsdagen: La meg ikke bli en gretten, gammel gubbe
Gud, la meg ikke bli en gretten, gammel gubbe, som tror at alt var så mye bedre før. At jeg har rett og alle andre tar feil. Men gjør meg smidig, lærevillig, øm og raus. La meg lytte mer enn jeg snakker.
Herre, la meg ikke irritere meg over bagateller, men glede meg over å se at du faktisk er større enn det jeg i min villeste fantasi ville ha klart å tenke meg - og mye rausere enn meg. Heldigvis. Lær meg å se med dine øyne, og kjenne på den medlidenheten DU har for alle.
Herre, la meg aldri slutte å undre meg over deg, og gi meg et hjerte som banker for Ditt rike - ikke min snevre forståelse av hvem som hører Deg til.
Herre, la meg aldri slutte å lære noe nytt.
Herre, lov meg en ting: Om jeg er i ferd med å bli en surpomp, snu meg rundt og la meg fanges av Din kjærlighet.
Farsdagen, 12. november 2017
Bjørn Olav Hansen
(sign)
Herre, la meg ikke irritere meg over bagateller, men glede meg over å se at du faktisk er større enn det jeg i min villeste fantasi ville ha klart å tenke meg - og mye rausere enn meg. Heldigvis. Lær meg å se med dine øyne, og kjenne på den medlidenheten DU har for alle.
Herre, la meg aldri slutte å undre meg over deg, og gi meg et hjerte som banker for Ditt rike - ikke min snevre forståelse av hvem som hører Deg til.
Herre, la meg aldri slutte å lære noe nytt.
Herre, lov meg en ting: Om jeg er i ferd med å bli en surpomp, snu meg rundt og la meg fanges av Din kjærlighet.
Farsdagen, 12. november 2017
Bjørn Olav Hansen
(sign)
Etiketter:
2017,
Bjørn Olav Hansen,
bønn,
farsdagen
fredag, oktober 06, 2017
Årsord 2017-2018
Ordet 'hellighet' er et vanskelig ord. Det forbindes med noe uoppnåelig, fremmed, som noe litt tungt på tungen. Likevel - Gud har lagt ned en hellighetslengsel i alle mennesker, og ber vi Den Hellige Ånd vil Han fordjupe den lengselen i oss. Fordi vi er skapt i Guds bilde er hellighet noe som også hører mennesket til.
En rett forståelse av den kristne tro er nemlig helt umulig om vi ikke forstår Guds helliget. En virkelig opplevelse av hvem Gud er får vi først når vi har vært i nærheten av Hans hellighet.
Jeg synes det er interessant at det første Jesus lærer oss om bønnen, handler om Guds hellighet. Først lærer Han oss å be til Far, og når vi har lært å henvende oss til himmelens og jordens skaper, som Far, lærer Han oss å be: "la ditt navn helliges."
Som mange av dere vet fylte jeg 59 år 30.september. Av gode, omtenksomme venner, fikk jeg et årsord i gave - 2.Tim 1,9. Det ordet skal rettlede meg alle dager frem til 30. september 2018. Derfor kommer jeg ganske sikkert til å vende tilbake til det med noen refleksjoner mange ganger her på bloggen. Akkurat nå er det ordet 'hellig kall' jeg har stanset ved.
Det ordet vil jeg gjøre et djupdykk i. Så får vi se om jeg ikke skriver noe om det etterhvert. Da vil jeg dele noen personlige erfaringer med hva et hellig kall er.
Nå vil jeg bare minne om at ordet 'hellig' fremkommer i ulike former hele 600 ganger i Bibelen. Det sier ikke så rent lite om dette ordet er viktig for Gud - og oss.
Men jeg kan si såpass at når Gud kaller mennesker for hellige så er det fordi adskilt fra synden og verden og utskilt for Gud.
En rett forståelse av den kristne tro er nemlig helt umulig om vi ikke forstår Guds helliget. En virkelig opplevelse av hvem Gud er får vi først når vi har vært i nærheten av Hans hellighet.
Jeg synes det er interessant at det første Jesus lærer oss om bønnen, handler om Guds hellighet. Først lærer Han oss å be til Far, og når vi har lært å henvende oss til himmelens og jordens skaper, som Far, lærer Han oss å be: "la ditt navn helliges."
Som mange av dere vet fylte jeg 59 år 30.september. Av gode, omtenksomme venner, fikk jeg et årsord i gave - 2.Tim 1,9. Det ordet skal rettlede meg alle dager frem til 30. september 2018. Derfor kommer jeg ganske sikkert til å vende tilbake til det med noen refleksjoner mange ganger her på bloggen. Akkurat nå er det ordet 'hellig kall' jeg har stanset ved.
Det ordet vil jeg gjøre et djupdykk i. Så får vi se om jeg ikke skriver noe om det etterhvert. Da vil jeg dele noen personlige erfaringer med hva et hellig kall er.
Nå vil jeg bare minne om at ordet 'hellig' fremkommer i ulike former hele 600 ganger i Bibelen. Det sier ikke så rent lite om dette ordet er viktig for Gud - og oss.
Men jeg kan si såpass at når Gud kaller mennesker for hellige så er det fordi adskilt fra synden og verden og utskilt for Gud.
Etiketter:
2017,
2018,
Bjørn Olav Hansen,
hellighet,
hellighetslengsel,
årsord
tirsdag, august 29, 2017
Et splittet kristenfolk som skjeller hverandre ut
Kristne i Norge fremstår som djupt splittet foran det kommende Stortingsvalget. Ukvemsordene hagler i de sosiale mediene. Ord som "naive", "svikere", "dumsnille" brukes om mennesker som setter spørsmålstegn ved den nåværende regjeringens asyl- og flyktningepolitikk.
Andre går ut og hevder at om du er kristen er det eneste riktige å stemme borgerlig. Om ikke svikter du troskapen mot Guds ord. Men når ble skattelette for de aller rikeste en kampsak for de som hører til Guds rike? Når ble det rett å ta trygdeytelser fra uføre for å sikre at de rike skal bli rikere? Er det den rettferdighet som Bibelen snakker om? Eller handler dette om den uretten som de fattige ble utsatt for i Israel og som Guds profeter refset israelsfolket for?
Vi kan ha mange meninger. Men noen tillater ikke andre å ha andre meninger enn dem selv. Om du er kristen må du stemme slik at Sylvi Listhaug får fortsette. I en annonsekampanje med helsides annonser i avisen Dagen henvender Fremskrittspartiet seg til konservative kristne for å få dem til å forstå at de om sørge for at Listhaug fortsetter, hvis ikke vil horder av muslimer innta landet. Det er altså ikke partilederen de promoterer, men Fremskrittpartiets valgkampteam vet hvilke knapper de skal trykke på.
Men det er noe helt annet jeg vil fokusere på:
Det kommer dager etter valget i september. De samme folkene som nå går så hardt ut på hverandre, noen fra samme menighet og samme kirkesamfunn, skal møtes til gudstjenester og vi skal be sammen. Hvordan er det mulig når vi noen uker før har skjelt hverandre ut, kastet beskyldninger om svik mot hverandre, kalt den andre en forræder?
Hva kommer det av at kristne mennesker bruker et slikt språk, og en slik retorikk? Representerer dette virkelig en kristen tro som andre vil finne interesse i? Folk leser jo det vi skriver?
Hvordan kan vi stå på talerstolen, vitne på vitnemøter og be sammen om noen uker, når vi har vært så ufine mot hverandre. Hører Gud bønnene våre da?
Foto: Wikipedia
Andre går ut og hevder at om du er kristen er det eneste riktige å stemme borgerlig. Om ikke svikter du troskapen mot Guds ord. Men når ble skattelette for de aller rikeste en kampsak for de som hører til Guds rike? Når ble det rett å ta trygdeytelser fra uføre for å sikre at de rike skal bli rikere? Er det den rettferdighet som Bibelen snakker om? Eller handler dette om den uretten som de fattige ble utsatt for i Israel og som Guds profeter refset israelsfolket for?
Vi kan ha mange meninger. Men noen tillater ikke andre å ha andre meninger enn dem selv. Om du er kristen må du stemme slik at Sylvi Listhaug får fortsette. I en annonsekampanje med helsides annonser i avisen Dagen henvender Fremskrittspartiet seg til konservative kristne for å få dem til å forstå at de om sørge for at Listhaug fortsetter, hvis ikke vil horder av muslimer innta landet. Det er altså ikke partilederen de promoterer, men Fremskrittpartiets valgkampteam vet hvilke knapper de skal trykke på.
Men det er noe helt annet jeg vil fokusere på:
Det kommer dager etter valget i september. De samme folkene som nå går så hardt ut på hverandre, noen fra samme menighet og samme kirkesamfunn, skal møtes til gudstjenester og vi skal be sammen. Hvordan er det mulig når vi noen uker før har skjelt hverandre ut, kastet beskyldninger om svik mot hverandre, kalt den andre en forræder?
Hva kommer det av at kristne mennesker bruker et slikt språk, og en slik retorikk? Representerer dette virkelig en kristen tro som andre vil finne interesse i? Folk leser jo det vi skriver?
Hvordan kan vi stå på talerstolen, vitne på vitnemøter og be sammen om noen uker, når vi har vært så ufine mot hverandre. Hører Gud bønnene våre da?
Foto: Wikipedia
Etiketter:
2017,
Norge,
Stortinget,
Stortingsvalget,
valg
Plogen og tidligregnet
Munnen min er lukket.
Ordene klistrer seg fast til ganen.
De har ingen mening lenger.
Jeg ber med hendene mine.
Bønnen sitter i armene.
Plogfurene i hjertet mitt
bløtes av tidligregnet.
Tal, Herre, tal.
Mitt hjerte våker.
Og venter.
En dag skal det spire der
plogskjæret skar så djupt ned i
den mjuke jorda i hjertet mitt.
Ditt nåderegn gjør molden mjuk.
August 2017. (C) Bjørn Olav Hansen
Ordene klistrer seg fast til ganen.
De har ingen mening lenger.
Jeg ber med hendene mine.
Bønnen sitter i armene.
Plogfurene i hjertet mitt
bløtes av tidligregnet.
Tal, Herre, tal.
Mitt hjerte våker.
Og venter.
En dag skal det spire der
plogskjæret skar så djupt ned i
den mjuke jorda i hjertet mitt.
Ditt nåderegn gjør molden mjuk.
August 2017. (C) Bjørn Olav Hansen
Etiketter:
2017,
Bjørn Olav Hansen,
dikt,
plog,
poesi,
tidligregn
mandag, juli 17, 2017
Tidebønnen er som bølger som slår inn mot strand og trekker seg tilbake
Da jeg ba i forkant av 2017 kom det for meg at dette året skulle bli "tilbedelsens år" for meg. Ikke visste jeg at akkurat dette året skulle bli et av de mest utfordrende og krevende årene i mitt 58 årige liv. Ennå kjennes det uvirkelig at jeg har fått Parkinsons, og jeg er jo bare i et tidlig stadium av sykdommen. Jeg håper inderlig at sykdommen ikke utvikler seg ut over det jeg kjemper med i dag. Det er nok, mer enn nok.
Hvordan skal jeg være en som tilber midt oppe i alt dette som skjer kroppslig med meg?
En ting som er blitt meg til hjelp er det Jesus sier til den samaritanske kvinnen: "Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham må tilbe i ånd og sannhet." (Joh 4,23-24)
Det er dette ordet, "sannhet", som har hjulpet meg. Da tenker jeg at jeg må være sann. Ærlig. Tilbedelsen må være sann og ærlig. Da kan jeg ikke late som at alt er greit og alt er bra. I min sønderbrutthet og i mine smerter, vender jeg blikket mot Gud. Og sier hvordan jeg har det, samtidig som jeg løfter opp Herrens navn.
For noen dager siden var jeg sammen med sønnen min, Joachim, på Domkirkeodden ved Hamar. Her har det stått et kloster. Et sted for tilbedelse og bønn. Vi gikk et bittelite stykke slik at jeg kom ned til Mjøsa, hvor dette bildet er tatt. Bildet jeg tok av vannet med bølger som slår inn mot land, og trekker seg tilbake minnet meg om noe:
Tidebønnene!
Rytmen i tidebønnen er som bølger som slår inn mot land og trekker seg tilbake. Morgen, middag og kveld.
Og jeg lever jo i denne bønnerytmen. Den er som en evig lovsang. Så 2017 er et tilbedelsens år gjennom tidebønnene.
Denne uken skal jeg lede tidebønner hver kveld - fra onsdag til og med lørdag. På Kristent Fellesskaps sin sommerkonferanse på Hedmarktoppen. Hver kveld fra 22.00-22.15. Det er dagens siste kveldsbønn - kompletorium. Den som runder av dagen før vi roer oss til natten. Så flott og så sterkt at et menighetsfellesskap som Kristent Fellesskap ønsker å introdusere denne eldgamle bønneformen vi har arvet fra våre venner, jødene. Jeg gleder meg til å være sammen med dem. Fredag skal jeg ha et seminar samme sted med tittel: "Det åndelige livet i livets andre halvdel: Om åndelig modning i livskriser."
Jeg kommer ved ulike anledninger her på bloggen tilbake til 2017 som "tilbedelsens år".
Hvordan skal jeg være en som tilber midt oppe i alt dette som skjer kroppslig med meg?
En ting som er blitt meg til hjelp er det Jesus sier til den samaritanske kvinnen: "Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham må tilbe i ånd og sannhet." (Joh 4,23-24)
Det er dette ordet, "sannhet", som har hjulpet meg. Da tenker jeg at jeg må være sann. Ærlig. Tilbedelsen må være sann og ærlig. Da kan jeg ikke late som at alt er greit og alt er bra. I min sønderbrutthet og i mine smerter, vender jeg blikket mot Gud. Og sier hvordan jeg har det, samtidig som jeg løfter opp Herrens navn.
For noen dager siden var jeg sammen med sønnen min, Joachim, på Domkirkeodden ved Hamar. Her har det stått et kloster. Et sted for tilbedelse og bønn. Vi gikk et bittelite stykke slik at jeg kom ned til Mjøsa, hvor dette bildet er tatt. Bildet jeg tok av vannet med bølger som slår inn mot land, og trekker seg tilbake minnet meg om noe:
Tidebønnene!
Rytmen i tidebønnen er som bølger som slår inn mot land og trekker seg tilbake. Morgen, middag og kveld.
Og jeg lever jo i denne bønnerytmen. Den er som en evig lovsang. Så 2017 er et tilbedelsens år gjennom tidebønnene.
Denne uken skal jeg lede tidebønner hver kveld - fra onsdag til og med lørdag. På Kristent Fellesskaps sin sommerkonferanse på Hedmarktoppen. Hver kveld fra 22.00-22.15. Det er dagens siste kveldsbønn - kompletorium. Den som runder av dagen før vi roer oss til natten. Så flott og så sterkt at et menighetsfellesskap som Kristent Fellesskap ønsker å introdusere denne eldgamle bønneformen vi har arvet fra våre venner, jødene. Jeg gleder meg til å være sammen med dem. Fredag skal jeg ha et seminar samme sted med tittel: "Det åndelige livet i livets andre halvdel: Om åndelig modning i livskriser."
Jeg kommer ved ulike anledninger her på bloggen tilbake til 2017 som "tilbedelsens år".
Etiketter:
2017,
Bjørn Olav Hansen,
bønn,
bønnerytme,
Tidebønn
tirsdag, juli 04, 2017
Velkommen til Kristi himmelfartskapellet i sommer
Mens enkelte kirker velger å ha sommerstengt i juli, feirer vi gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet på Eina hver torsdag kl.18.00. Slik er det året rundt i det økumeniske bønnekapellet vårt. Du er hjertelig velkommen.
Siden May Sissel og jeg er i Stavern på Baptistenes sommerfestival denne uken, er det Nils Inge Tørresen som er liturg torsdag 6.juli. Liturgien som feires i Kristi himmelfartskapellet har sine røtter tilbake til den tidlige kirken, og i den østlige og keltiske spiritualiteten. Den er delt i to deler: Ordets del, og Brødets del, og det er plass til en bønnestund hvor hver enkelt kan dele bønne- og takkeemner, om de ønsker det.
Foto: Kurt Urholt
Siden May Sissel og jeg er i Stavern på Baptistenes sommerfestival denne uken, er det Nils Inge Tørresen som er liturg torsdag 6.juli. Liturgien som feires i Kristi himmelfartskapellet har sine røtter tilbake til den tidlige kirken, og i den østlige og keltiske spiritualiteten. Den er delt i to deler: Ordets del, og Brødets del, og det er plass til en bønnestund hvor hver enkelt kan dele bønne- og takkeemner, om de ønsker det.
Foto: Kurt Urholt
Etiketter:
2017,
Bjørn Olav Hansen,
Kristi himmelfartskapellet,
Nils Inge Tørresen
onsdag, april 19, 2017
Trett av alle de store ordene - søker lyset som forvandler
Jeg kjenner meg trett av de store ordene, de ord som bare er ord, men som ikke berører. Jeg er trett av de store ordene om at vi skal lykkes, ha fremgang, være friske, men som fornekter livet, som fornekter lidelsen.
Et ord berører meg virkelig for tiden og det er dette, som sies om Jesus:
"I ham var liv, og livet var menneskenes lys." (Joh 1,4)
Jeg dveler ved disse ordene, jeg slipper ikke taket i dem, eller kanskje er det slik at det er de som ikke slipper taket i meg. Det er selve Jesu liv som er lyset. Liv kroppsliggjort. Og jeg tenker at det eneste som virkelig berører oss er når ordene er blitt nettopp det - kroppsliggjort. Da er det ikke lenger noe svevende, men veldig konkret. Det sees. Det merkes. Det føles.
Noen mennesker bærer med seg en himmelsk atmosfære. De er så nærværende. Med sine liv, ikke bare sine ord. Jeg ser det i mennesker som lever mye i stillheten; noen av dem er kroppslig skrøpelige, de er merket av livet. Men deres liv bærer likevel. Dette er ikke overfladiske mennesker, mennesker som bare søker utsiden, men går djupere, og lever på et indre plan.
I ham var liv. Det er det livet jeg vil leve. Det er det lyset jeg vil være bærer av. Midt i min egen kroppslige svakhet. Jeg vil bære med meg Guds herlighet ut til verden. Det er min bønn, min djupe lengsel.
Derfor vil jeg la det lyset lyse på meg, og la meg forvandles av dette lyset. Det tar tid. Gradvis forvandles vi av Kristi lys som skinner på oss. Jeg overlater kropp og sjel til dette lyset. Når dette milde lyset lyser på oss, når vi overgir oss til det, og vi lærer oss å lytte, skaper det en indre glede, takknemlighet og tilbedelse.
2017 er for meg tilbedelsens år. Resten av året vil jeg bruke på å søke det lys som har det forvandlende livet i seg.
Et ord berører meg virkelig for tiden og det er dette, som sies om Jesus:
"I ham var liv, og livet var menneskenes lys." (Joh 1,4)
Jeg dveler ved disse ordene, jeg slipper ikke taket i dem, eller kanskje er det slik at det er de som ikke slipper taket i meg. Det er selve Jesu liv som er lyset. Liv kroppsliggjort. Og jeg tenker at det eneste som virkelig berører oss er når ordene er blitt nettopp det - kroppsliggjort. Da er det ikke lenger noe svevende, men veldig konkret. Det sees. Det merkes. Det føles.
Noen mennesker bærer med seg en himmelsk atmosfære. De er så nærværende. Med sine liv, ikke bare sine ord. Jeg ser det i mennesker som lever mye i stillheten; noen av dem er kroppslig skrøpelige, de er merket av livet. Men deres liv bærer likevel. Dette er ikke overfladiske mennesker, mennesker som bare søker utsiden, men går djupere, og lever på et indre plan.
I ham var liv. Det er det livet jeg vil leve. Det er det lyset jeg vil være bærer av. Midt i min egen kroppslige svakhet. Jeg vil bære med meg Guds herlighet ut til verden. Det er min bønn, min djupe lengsel.
Derfor vil jeg la det lyset lyse på meg, og la meg forvandles av dette lyset. Det tar tid. Gradvis forvandles vi av Kristi lys som skinner på oss. Jeg overlater kropp og sjel til dette lyset. Når dette milde lyset lyser på oss, når vi overgir oss til det, og vi lærer oss å lytte, skaper det en indre glede, takknemlighet og tilbedelse.
2017 er for meg tilbedelsens år. Resten av året vil jeg bruke på å søke det lys som har det forvandlende livet i seg.
Etiketter:
2017,
Bjørn Olav Hansen,
Det uskapte lyset,
Guds lys,
Jesus,
stillheten,
tilbedelse,
tilbedelsens år
mandag, april 17, 2017
Påsketidens forunderlige lys
Når denne dagen er over og en ny arbeidsuke starter for mange i morgen, er nok de fleste ferdige med påsken for i år.
Men for alle oss som lever med en annen rytme - kirkeårets gode rytme - har påsken så vidt begynt! Vi går nå inn i det som kalles påsketiden.
Påsketiden tar til 1.påskedag og varer frem til 1.pinsedag som i år er 4. juni. Det er en periode på syv uker. I påsketiden lever vi i etterdønningene av Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Jeg tror virkelig vi trenger disse syv ukene til å fordøye noen av de sterke inntrykkene vi får ved å dvele ved beretningene evangelieforfatterne gir oss av oppstandelsen. Kristi oppstandelse er en slik stor, forunderlig, ja, overveldende gave til oss.
Påsken og påsketiden har et slikt forunderlig mildt lys over seg. La oss bruke disse syv ukene til å leve i lyset og la påskens lys hvile over våre liv. Det er fra Kristi oppstandelse vi lever.
Mens det i Vestkirken har vært et sterkt fokus på Jesu lidelse og død, har det i Østkirken vært fokus på Kristi oppstandelse. Det har preget disse to tradisjonene mer enn noe annet. Tenk etter, så vil du se hvordan ulik vektlegging former livene våre, måten vi tenker på. Vi trenger selvsagt å løfte frem både Jesu lidelse og død, og oppstandelsen, for det ene er en forutsetning for det andre, men livene våre, de bør vi leve i lyset fra den tomme graven! Jesus lever, graven brast.
Men for alle oss som lever med en annen rytme - kirkeårets gode rytme - har påsken så vidt begynt! Vi går nå inn i det som kalles påsketiden.
Påsketiden tar til 1.påskedag og varer frem til 1.pinsedag som i år er 4. juni. Det er en periode på syv uker. I påsketiden lever vi i etterdønningene av Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. Jeg tror virkelig vi trenger disse syv ukene til å fordøye noen av de sterke inntrykkene vi får ved å dvele ved beretningene evangelieforfatterne gir oss av oppstandelsen. Kristi oppstandelse er en slik stor, forunderlig, ja, overveldende gave til oss.
Påsken og påsketiden har et slikt forunderlig mildt lys over seg. La oss bruke disse syv ukene til å leve i lyset og la påskens lys hvile over våre liv. Det er fra Kristi oppstandelse vi lever.
Mens det i Vestkirken har vært et sterkt fokus på Jesu lidelse og død, har det i Østkirken vært fokus på Kristi oppstandelse. Det har preget disse to tradisjonene mer enn noe annet. Tenk etter, så vil du se hvordan ulik vektlegging former livene våre, måten vi tenker på. Vi trenger selvsagt å løfte frem både Jesu lidelse og død, og oppstandelsen, for det ene er en forutsetning for det andre, men livene våre, de bør vi leve i lyset fra den tomme graven! Jesus lever, graven brast.
Etiketter:
1.pinsedag,
1.påskedag,
2017,
Det uskapte lyset,
Kirkeåret,
Påske,
Påsketiden,
Vestkirken,
Østkirken
Mange hjemløse døpt tidlig påskemorgen
Like etter soloppgang 1.påskedag ble flere hjemløse menn døpt i The Bowery Mission i Brooklyn, New York. De er kommet til tro på Herren Jesus gjennom barmhjertighetsarbeidet som denne misjonen driver blant hjemløse og fattige. Misjonen ledes av Jason Storbakken, hvis bestefar var norsk! Det er Storbakken som forretter dåpen.
Det var stor glede og fest når disse mennene lot seg døpe på sin tro og bekjennelse av Jesus som Frelser og Herre.
Helt siden Oldkirkens tid var påskeaften den store dåpsdagen i den kristne kirken. En tradisjon som fortsatt ivaretas i mange kristne sammenhenger den dag i dag. Dåpskandidater må da gjerne vente til påskeaften eller 1.påskedag med å bli døpt. Og dette er ikke det minste rart - for dåpen er jo uløselig knyttet sammen med Jesu død og oppstandelse.
Apostelen Paulus uttrykker det slik i Romerbrevet:
"Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans." (6,3-5)
Bildet er brukt med velvillig tillatelse fra Jason Storbakken.
Det var stor glede og fest når disse mennene lot seg døpe på sin tro og bekjennelse av Jesus som Frelser og Herre.
Helt siden Oldkirkens tid var påskeaften den store dåpsdagen i den kristne kirken. En tradisjon som fortsatt ivaretas i mange kristne sammenhenger den dag i dag. Dåpskandidater må da gjerne vente til påskeaften eller 1.påskedag med å bli døpt. Og dette er ikke det minste rart - for dåpen er jo uløselig knyttet sammen med Jesu død og oppstandelse.
Apostelen Paulus uttrykker det slik i Romerbrevet:
"Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans." (6,3-5)
Bildet er brukt med velvillig tillatelse fra Jason Storbakken.
Etiketter:
1.påskedag,
2017,
Bowery Mission,
Brooklyn,
Dåp,
dåpen,
Jason Storbakken,
Oldkirken,
USA
søndag, april 16, 2017
Jeg levende så Ham i haven
Her er prekenen jeg holdt i Lillehammer baptistmenighet i formiddag:
Matt 20,11-18
Johan Halmrast het en mann som var født her på Lillehammer i 1866. Han var sønn av en velstående forretningsmann. Men han døde på et lite kvistværelse i en av sentrumsgatene i Oslo i 1912, fattig og svært ensom. Bare hans gamle far og noen få andre av familien og noen soldater fra Frelsesarmeen var til stede da denne 46 årige korrekturleseren ble stedt til hvile på Østre Gravlund.
Johan var bare 12 år gammel da hans far gikk konkurs mens familien bodde her på Lillehammer. Faren hadde kausjonert for et lån som ble misligholdt. Familien flyttet deretter til Oslo i et forsøk på å etablere seg på nytt. Det ble ingen suksess. Johan, som var nummer to i rekken av fem barn hadde gode evner, men han hadde store utfordringer med helsa. Han var liten av vekst, pukkelrygget og hendene var deformerte. Hans liv kan kort beskrives som dette: fra rikdom på Lillehammer, til et miserabelt liv på et kvistværelse i Oslo med uteliggere og bråkete alkoholikere på den andre siden av veggen.
Men Johan kunne be og ba gjorde han ofte og mye. Ofte gav Gud ham syner og åpenbaringer, og Johan skrev de ned. Han ba seg igjennom dem. Hans store drøm var å bli salmebokforfatter. Det ble han ikke, men han skrev hele 30 romaner. Rik ble han ikke av det. Når forlagene hadde fått sitt, satt han igjen med smulene.
Helt på begynnelsen av 1890 årene har Johan Halmrast en sterk åndelig opplevelse. Opplevelsen skulle føre til at han skriver kanskje den sterkeste og flotteste påskesalmen av alle på norsk. Den skulle først få tittelen: Maria Magdalenas jubel, og tar utgangspunkt i teksten fra Evangeliet etter Johannes, som vi nettopp har lest. Vi kjenner den best som: Å salige stund uten like.
Det er herfra verselinjen: “Jeg levende så Ham i haven, og aldri så skjønn jeg Ham så,” er hentet.
Johan Halmrast så Jesus og her i haven, oppstanden fra de døde, får Johan Halmrast se Ham som den skjønneste av alle.
Slik kan bare et menneske uttrykke seg som har sett, som har erfart.
Alt står og faller med dette ene: Jesu Kristi oppstandelse. Uten oppstandelsen er vår tro absolutt ingen ting verd. Da er den i beste fall en god morallære, intet mer.
Det er ikke mine ord. Det er apostelen Paulus som sier det så sterkt. Når han skriver sitt første brev til den kristne forsamlingen i Korint, spanderer han på dem et helt kapittel hvor han skriver om Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Det er her, i 1.Kor 15, han skriver i versene 14-19:
“Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.”
Så fortsetter han triumferende i vers 20: “Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde…”
Radikale og sterke ord. Tenk det! Om ikke Kristus var stått opp fra de døde ville vår tro være meningsløs, vi ville fremdeles være redningsløst fortapt og vi - være de ynkeligste av alle mennesker.
Så alt står eller faller på en eneste ting: Sto Kristus opp igjen fra de døde?
Ja, sier apostelen Paulus, ja sier Maria Magdalena, ja sier de andre disiplene som kom til den tomme graven og fikk se Ham, strålende skjønn i oppstandelsens kraft, ja sier Johan Halmrast som møtte ham i hagen, og ja, sier alle vi som har erfart Ham som vår personlige Frelser og Herre,
Det må ha vært en forunderlig morgen.
Maria Magdalena gråt, leser vi. Det er et menneske i sorg vi møter. Et menneske som har mistet noen som var henne så inderlig kjær. Vi kjenner på denne djupe fortvilelsen hun bærer på når hun møter ham hun tror er gartneren i denne hagen.
“De har tatt Herren min bort og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.”
Det er fortvilet.
Og hun spør denne “gartneren”: “Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.”
Fortvilelsen og sorgen gjør at hun ikke klarer å tenke klart. Hvordan skal hun klare å bære et dødt menneske? Og hvor skal hun legge ham? Tilbake i graven?
Fortvilelsen og sorgen gjør også at hun ikke klarer å se klart.
Slik er det med sorg. Det kan være vanskelig å tenke. Det kan være vanskelig å se. Sorgen tar overtaket. Overmanner oss.
Maria Magdalena som kjente Jesus så godt, tror hun ser gartneren.
I Jerusalem finnes det to steder hvor man mener Jesus ble gravlagt. Det kan jo bare ha vært ett av dem. Personlig tror jeg det er det stedet som kalles Gravhagen som er stedet Jesus ble gravlagt. Dette stedet, med det man tror er en grav fra Jesu tid, ble oppdaget i 1867. Det er i alle fall svært autentisk. En hage midt i Jerusalem, med en klippegrav. Første gangen jeg var her var veldig spesiell: Jeg hadde så vidt kommet innenfor porten før jeg ble møtt av en gartner som klippet en hekk og drev og vannet. Plutselig var jeg tilbake i denne fortellingen fra Johannesevangeliet. Jeg så Gartneren som Maria Magdalena så. Det var ganske overveldende!
Det er først når den hun tror er gartneren sier hennes navn at hun gjenkjenner ham som Jesus.
Dessverre kommer det ikke frem i våre norske oversettelser, men det er ikke det “Maria” som brukes her i den greske teksten som Johannes evangeliet er skrevet på, men det hebraiske “Mariam”. Johannes har gjengitt ordet helt nøyaktig slik det utgikk fra Jesu lepper, omtrent på samme måte som “Talita kumi” og “Effata”. Denne formen og kanskje også tonefallet, hørte med til beretningen. Det var dette ene ordet som gjorde at Maria eller Mariam gjenkjente Jesus.
Ingenting er upersonlig med Jesus. Et møte med Ham er alltid personlig. Alltid unikt. Bare Jesus kunne si “Mariam” slik Jesus sa. Inderlig, ømt, helt personlig.
Det vekker sterke følelser hos henne. Hun svarer spontant: “Rabbuni” - Mester.
Møtet med Jesus varer ikke så lenge. Maria er overveldet, ør av lykke. Jesus er ikke lenger i graven! Han er ikke død! Han lever!
Jeg er sikker på at Maria ville ha stemt i med Johan Halmrast og sunget:
Å, salige stund uten like, Han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du?
Han er ikke lenger i graven, Hvor bleknet i døden han lå,
Jeg levende så ham i haven, Og aldri så skjønn jeg ham så.
Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord -
Tenk, jeg som er ringest blant ringe, Den minste han kjenner på jord.
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, Å, kunne jeg synge det ut!
Å, kunne ei engler begjære Å gå med så salig et bud!
Å, salige stund uten like, Han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du?
Du søkte din trøst i den døde, Og dvelte ved gravnatten kun,
Så fikk du ham levende møte, Å, salige, salige stund!
Våre venner i den østlige kirken fremsier en frimodig bekjennelse 1. påskedag: Med døden nedtrampet Han døden, og til dem som er i gravene ga Han til.
Denne bekjennelsen er egentlig hentet fra en av påskens eldgamle salmer i den ortodokse kirkens tradisjon. Jeg synes de er så vakre at jeg har forsøkt å oversette noen av dem til norsk:
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Nå og alltid og i evigheters evighet. Oppstandelsens dag! La oss opplyses av høytiden! La oss omfavne hverandre! La oss si: "Bror", selv til dem som hater oss! La oss tilgi alt for oppstandelsens skyld og rope slik:
Kristus er oppstanden fra de døde, med døden trampet Han ned døden og til dem som er i gravene gav Han liv.
Etter å ha sett Kristi oppstandelse, la oss falle ned for den hellige Herren Jesus, Han som alene er uten synd. For Ditt kors faller vi ned, o Kristus, og din hellige oppstandelse lovsynger og priser vi. For Du er vår Gud og vi kjenner ingen annen uten Deg. Ditt navn påkaller vi.
Kom alle troende, la oss falle ned for Kristi hellige oppstandelse. For se, gjennom korset har glede kommet til hele verden. Alltid prisende Herren, lovsynger vi Hans oppstandelse.
Gjennom å ha utholdt korsfestelsen overvant Han døden med Sin død.
Dette stemmer godt overens med det apostelen Peter ropte ut på pinsedag i Jerusalem, slik det gjengis i Apg 2,24:
“Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.”
Eller som det står i Norsk Bibel 88: “Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast.”
Tenk det! Det var umulig for døden å holde Jesus fast. Døden måtte slippe taket, døden måtte slippe Jesus, og Han kunne reise seg er i gravnattens mørke og forlate graven. Hvilket håp dette bærer med seg. Apostelen Johannes, som var blitt forvist til klippeøya Patmos i Egeerhavet, på grunn av forfølgelsene som kom under keiser Domitian (81-96), får et møte med den oppstandne Kristus. Det er gjengitt i det første kapitlet av Åpenbaringsboken. Til Johannes sier Jesus:
“Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.”
Det er stort! Herren Jesus har revet nøklene til døden og dødsriket ut av djevelens hender. Nå er det Han som har disse nøklene! Vet du, for meg blir dette større og større for hvert år som går.
Til Johannes, som opplever en tid hvor kirken blir forfulgt og ham selv og mange andre er blitt forvist, så kommer Jesus med den svært så personlige hilsenen: Frykt ikke!
Dette er selve oppstandelseshilsenen. Det er de samme ordene Jesus hilser de vettskremte disiplene med, de som sitter bak stengte dører. Frykt ikke! Det finnes en som har overvunnet døden!
Han presenterer seg selv som: “Den første og den siste”. I Det gamle testamente er det nettopp på denne måten Gud presenterer seg selv. Som f.eks i Jes 44,6: “Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud. Jeg er den første, og jeg er den siste, og uten meg er det ingen Gud.”
Det er Jesu løfte at Han er der ved begynnelsen og ved slutten. Han er der i det øyeblikk vi blir unnfanget i mors liv og i dødens stund. Du husker sikkert ordene fra Salme 139:
“Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet.” (v,15-16)
I liv og død er Herren den første og den siste, og Han er der nå vi begynner den kristne vandringen, og Han er der når løpet er avsluyttet.
F.H.W Myers sier det slik:
“I liv og død, i sorg og svære stunder, er Jesus nok, for Han har overflod. I går, i dag, Han evig er den samme. I alle forhold er Han bare god.”
“Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet.”
Merk deg de ordene: men se! Slikt må bare erfares! Se, der, Guds Lam, sier døperen Johannes.
Her er samtidig både en erklæring og et løfte fra Kristus. Han har overvunnet døden, og nå lever Han for evig for å være sammen med sine.
“Jeg har nøklene til døden og dødsriket …”
Døden har sine porter, leser vi i Den Hellige Skrift. Jesus snakker om at “dødsrikets porter” ikke skal få makt over menigheten, og i Salme 107,18 leser vi disse ordene: “Deres sjel … kom nær til dødens porter.” Og i Jesaja 38 kan vi lese om kong Hiskia som er syk og døden nær. I vers 10 leser vi: “Jeg sa: I min beste alder må jeg gå gjennom dødsrikets porter. Jeg er blitt berøvet resten av mine år.”
Det er Kristus som har nøklene til disse portene. I den tidlige kirken ble det hevdet at disse ordene til Johannes sikter til det samme som Peter skriver om i sitt brev, når Kristus steg ned i dødsriket:
“For Kristus selv led for synder, en gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dem fram for Gud. Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap…” (1.Pet 3,18-19)
Jesu seier over døden er endelig! I oppstandelseskapitlet i 1.Korinterbrev 15, som jeg allerede har referert til, heter det i vers 54:
“Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død hvor er din seier?”
Hele vårt liv skulle vi leve i lyset av oppstandelsen! 1. påskedag har et slikt forunderlig lys.
For en del avsluttes nok påsken med 2.påskedag. For de av oss som lever i kirkeårets gode rytme beveger vi oss nå inn i det vi kaller påsketiden.
Påsketiden tar til 1.påskedag og varer frem til 1.pinsedag som er 4.juni i år. En periode på syv uker. I påsketiden lever vi i etterdønningene av Kristi seierrike oppstandelse. Vi trenger virkelig de syv ukene på å fordøye noen av de sterke inntrykkene vi får ved å dvele ved beretningene evangelieforfatterne gir oss av oppstandelsen. Jesu oppstandelse er en slik stor, forunderlig, ja, overveldende gave til oss.
Disse syv ukene er fremfor noe annet lysets uker! Mørket er overvunnet. Derfor er også den liturgiske fargen for disse syv ukene hvit.
Hva kan vi bruke disse syv ukene til?
* Vær takknemlig! Legg merke til Guds gode gaver i ditt liv og i livene til de du er glad i. Se etter tegn på Jesu oppstandelsesliv i begivenheter og personer rundt deg. Stig utenfor de vante stiene dine og uttrykk takknemlighet og kjærlighet til mennesker som har vist deg omsorg. Legg merke til de små gavene du opplever å få del i hver dag, og takk Gud for dem. For å hjelpe deg selv til å være oppmerksom og takknemlig, så kan du føre en 'takknemlighets-dagbok' og legge til fem nye ting som du er takknemlig for hver dag. Sørg for at du bruker disse takkeemnene i bønn også.
* Fokuser på lyset! Se etter ordet 'lys' i Bibelen, i lovsanger, salmer og dikt. Skriv et dikt eller utsagn som handler om måter Jesus er lyset på i ditt liv, og be om mer lys til konkrete sider av ditt liv og i livene til dine kjære.
'Herre Jesus Kristus, verdens lys, la ditt lys skinne på meg'. (Joh 8,12)
'Jesus, den strålende morgenstjernen, opplys min vei'. (Åp 22,16)
'Guds ord, vær en lampe for mine føtter og et lys på min sti'. (Salme 119,105)
'Herre Gud, sol og skjold, gi meg ditt lys og din beskyttelse'. (Salme 84,12).
Alle disse bønnene kan du be for deg selv og for andre.
* Dvele ved det faktum at Jesus har befridd 'dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet'. (Hebr 2,15) På hvilken måte har Jesus befridd deg fra den frykten? På hvilken måte ville du selv skulle ønske større frihet? På hvilken måte tror du det vil se ut? Skriv ned i din dagbok eller snakk med en venn om hvilken rolle frykten for døden har spilt i ditt liv. Be ut din takknemlighet, og be om større vekst på dette området.
Kristus er oppstanden! Ja, Han er sannelig oppstanden!
Alt står eller faller med et eneste punkt i den kristne tro: sto Jesus opp igjen fra de døde eller ikke. Om Jesus ikke sto opp igjen fra de døde er alt forgjeves og vi som kaller oss kristne står tilbake som de ynkeligste menneskene på jord. Om ikke Jesus sto opp igjen fra de døde var vår tro i beste fall en moralsk høyverdig etikk.
"Men nå er Kristus stått opp igjen fra de døde ..." (1.Kor 15,20)
Dermed krones alt med seier - også seieren over døden! Kristus er oppstanden! Ja, Han er sannelig oppstanden!
Det er to plasser jeg dras mot når jeg er i Israel. Det ene stedet er Getsemane, det andre er Gravhagen (bildet). Når man besøker disse to stedene er det lett å bli "ført tilbake" til Jesu tid. Stedene er autentiske. Når disse linjene skrives er jeg i ferd med å legge meg for å sove. Jeg skal opp tidlig for å feire Kristi oppstandelse i forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet klokken 08.00. Kl.11.00 feirer jeg gudstjeneste i Lillehammer baptistkirke, hvor jeg skal tale. Senere i dag vil jeg publisere talen jeg skal holde på Lillehammer. I den forteller jeg hvorfor Gravhagen i Jerusalem er så spesiell for meg.
Inntil videre roper jeg glad: KRISTUS ER OPPSTANDEN! JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!
"Men nå er Kristus stått opp igjen fra de døde ..." (1.Kor 15,20)
Dermed krones alt med seier - også seieren over døden! Kristus er oppstanden! Ja, Han er sannelig oppstanden!
Det er to plasser jeg dras mot når jeg er i Israel. Det ene stedet er Getsemane, det andre er Gravhagen (bildet). Når man besøker disse to stedene er det lett å bli "ført tilbake" til Jesu tid. Stedene er autentiske. Når disse linjene skrives er jeg i ferd med å legge meg for å sove. Jeg skal opp tidlig for å feire Kristi oppstandelse i forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet klokken 08.00. Kl.11.00 feirer jeg gudstjeneste i Lillehammer baptistkirke, hvor jeg skal tale. Senere i dag vil jeg publisere talen jeg skal holde på Lillehammer. I den forteller jeg hvorfor Gravhagen i Jerusalem er så spesiell for meg.
Inntil videre roper jeg glad: KRISTUS ER OPPSTANDEN! JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN!
Etiketter:
1.påskedag,
2017,
Bjørn Olav Hansen,
Gravhagen i Jerusalem,
Jerusalem,
Påske
lørdag, april 15, 2017
Korsets tydelige språk
"Timen er kommet," sier Jesus, "da Menneskesønnen skal bli forherliget." (Joh 12,23) Hvordan og når skal han bli forherliget? Er det i oppstandelsens første påskedag? Ikke bare da, men også tidligere. I Johnnesevangeliet blir det tydelig hvordan Jesus får sin herlighet allerede på korset. Når Jesus tenker på den herlighet som Faderen vil gi ham, tenker han på døden. Han er hvetekornet som faller i jorden og dør, og som dermed gir rik høst.
Jesus hadde ennå ikke vist hele sin kjærlighet. Når han henger der på korset, viser han den "til det siste" (Joh 13,1). Der får han sin herlighet, der åpenbares hans og Faderens ufattelige kjærlighet.
Hele den kristne tradisjonen viser oss at det bare er når vi ser opp mot korset at vi kan få et glimt av Guds herlighet. Alle helgener har vært fascinert av korset. Jesus sier selv: "Når jeg blir løftet opp fra jorden (det sil si: løftet opp på korset) skal jeg dra alle til meg" (Joh 12,32). Korset åpner himmelens dør på gløtt. På korset ser vi noe av kjærlighetens herlighet.
På langfredag kneler vi foran korset og kysser vår korsfestede Herres føtter. Dette er ingen tom gest. Vi kneler for ham som stråler i all sin herlighet fordi han ble løftet opp på korset.
Hvis vi så oftere opp mot korset, så ville vi oppgi enhver tanke på å anklage Gud for å ikke bry seg om oss. Da ville det bli umulig å påstå at han har forlatt oss."
- Wilfrid Stinissen i boken "I Guds tid", Verbum forlag 1994, side 90.
Billedtekst: Det enkle trekorset på inngangsdøra til Kristi himmelfartskapellet. Foto: Kurt Urholt
Jesus hadde ennå ikke vist hele sin kjærlighet. Når han henger der på korset, viser han den "til det siste" (Joh 13,1). Der får han sin herlighet, der åpenbares hans og Faderens ufattelige kjærlighet.
Hele den kristne tradisjonen viser oss at det bare er når vi ser opp mot korset at vi kan få et glimt av Guds herlighet. Alle helgener har vært fascinert av korset. Jesus sier selv: "Når jeg blir løftet opp fra jorden (det sil si: løftet opp på korset) skal jeg dra alle til meg" (Joh 12,32). Korset åpner himmelens dør på gløtt. På korset ser vi noe av kjærlighetens herlighet.
På langfredag kneler vi foran korset og kysser vår korsfestede Herres føtter. Dette er ingen tom gest. Vi kneler for ham som stråler i all sin herlighet fordi han ble løftet opp på korset.
Hvis vi så oftere opp mot korset, så ville vi oppgi enhver tanke på å anklage Gud for å ikke bry seg om oss. Da ville det bli umulig å påstå at han har forlatt oss."
- Wilfrid Stinissen i boken "I Guds tid", Verbum forlag 1994, side 90.
Billedtekst: Det enkle trekorset på inngangsdøra til Kristi himmelfartskapellet. Foto: Kurt Urholt
Etiketter:
2017,
korset,
Korsets budskap,
Kristi himmelfartskapellet,
Langfredag,
påsken,
Wilfrid Stinissen
onsdag, april 12, 2017
Påskens gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet
Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til påskens gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet på Eina:
Skjærtorsdag kl.18.00.
1.påskedag kl.08.00: Vi feirer Kristi oppstandelse denne påskedags morgen, slik det er blitt tradisjon for i Kristi himmelfartskapellet.
Alle er hjertelig velkommen!
Billedtekst: Det vakre bildet av Kristi himmelfartskapellet er tatt av Kurt Urholt.
Skjærtorsdag kl.18.00.
1.påskedag kl.08.00: Vi feirer Kristi oppstandelse denne påskedags morgen, slik det er blitt tradisjon for i Kristi himmelfartskapellet.
Alle er hjertelig velkommen!
Billedtekst: Det vakre bildet av Kristi himmelfartskapellet er tatt av Kurt Urholt.
Etiketter:
1.påskedag,
2017,
Kristi himmelfartskapellet,
Påske,
Skjærtorsdag
tirsdag, april 11, 2017
To spennende pilegrimsreiser til Selja
Her er et spennende reisetips om du drømmer om å gjøre en pilegrimsreise i år. Sommeren byr nemlig på spennende muligheter til pilegrimsreiser til den hellige øya Selja. Pilegrimsfellesskapet St. Jakobs skriver om to alternativer på sin nettside. Begge kombinerer vandring og reise med båt:
1. Sunnivaleia - over sjø og land. Denne pilegrimsreisen fra Kinn til Selja arrangeres i år for femte gang.
Du kan lese mer om denne reisen her:
http://www.pilegrim.no/page.php?id=1488233298
2. Sunnmørsleia - over fjord og fjell. Denne starter fra Giske kyrkje og arrangeres i år for tredje gang.
Du kan lese mer om denne reisen her:
http://www.pilegrim.no/page.php?id=1488054571
Om noen av bloggens lesere skulle melde seg på en eller begge disse turene, hadde det vært veldig koselig om du skrev et reisebrev og tok noen bilder, så kunne du dele det her på bloggen. Vi er mange som gjerne kunne tenke oss å få del i en slik reiseskildring. Ta gjerne kontakt med meg på denne adressen: bjornolav58@gmail.com
Foto: Det vakre bildet av Selja er tatt av Ørjan Aarmo. En stor takk for at jeg får bruke det!
1. Sunnivaleia - over sjø og land. Denne pilegrimsreisen fra Kinn til Selja arrangeres i år for femte gang.
Du kan lese mer om denne reisen her:
http://www.pilegrim.no/page.php?id=1488233298
2. Sunnmørsleia - over fjord og fjell. Denne starter fra Giske kyrkje og arrangeres i år for tredje gang.
Du kan lese mer om denne reisen her:
http://www.pilegrim.no/page.php?id=1488054571
Om noen av bloggens lesere skulle melde seg på en eller begge disse turene, hadde det vært veldig koselig om du skrev et reisebrev og tok noen bilder, så kunne du dele det her på bloggen. Vi er mange som gjerne kunne tenke oss å få del i en slik reiseskildring. Ta gjerne kontakt med meg på denne adressen: bjornolav58@gmail.com
Foto: Det vakre bildet av Selja er tatt av Ørjan Aarmo. En stor takk for at jeg får bruke det!
fredag, mars 17, 2017
Fastebetraktninger 2017, del 10: Gjør meg til et brød som brytes av dine hender
Det har gått noen dager siden jeg skrev den siste fastebetraktningen her på bloggen. Årsaken er utfordrende dager med hensyn til min helse. Mye smerter, og øresus, som har tatt fra meg kreftene mine. I denne fasen av livet har en bønn av den ortodokse presten, fader Lev Gillet (bildet), fått stor betydning i livet mitt:
"Gjør meg til et brød
som brytes av dine hender,
som dine hender holder i,
som dine hender gir ut."
Denne bønnen følger med meg i mine hverdager, og når jeg for eksempel skal tale i en eller annen sammenheng. Jeg ber den flere ganger om dagen. Og jeg dveler ved dens innhold.
Samtidig har jeg stanset opp for ordene fra Kolosserbrevet:
"Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg..." (Kol 3,4)
Dette er også min bønn: at Kristus må bli mitt liv. Ikke som en teori, men som en virkelighet. At Kristus må bli mitt ett og alt. Noe annet er ikke viktig.
"Gjør meg til et brød
som brytes av dine hender,
som dine hender holder i,
som dine hender gir ut."
Denne bønnen følger med meg i mine hverdager, og når jeg for eksempel skal tale i en eller annen sammenheng. Jeg ber den flere ganger om dagen. Og jeg dveler ved dens innhold.
Samtidig har jeg stanset opp for ordene fra Kolosserbrevet:
"Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg..." (Kol 3,4)
Dette er også min bønn: at Kristus må bli mitt liv. Ikke som en teori, men som en virkelighet. At Kristus må bli mitt ett og alt. Noe annet er ikke viktig.
Etiketter:
2017,
Bjørn Olav Hansen,
fader Lev Gillet,
fastebetraktninger,
Fastetiden,
hellighet
fredag, mars 03, 2017
Fastebetraktninger 2017, del 1: Slaveri
I går var det på dagen 210 år siden den amerikanske kongressen forbød slavehandel innenfor sine egne grenser. Det skjedde 2. mars 1807. Den amerikanske kongressen forbød import av slaver "fra noe fremmed kongedømme, sted eller land." Vedtaket fikk stor betydning for mange mennesker.
I dag er situasjonen en annen - ikke bare for Amerikas vedkommende, men for Europa og Norge. Slaveriet er gjeninnført. Faktisk finnes det i dag rundt 27 millioner mennesker som tvinges og trues til arbeid uten lønn, som utsettes for vold og som ikke kan komme og gå som de vil. Det tilsvarer dobbelt så mange slaver som ble fraktet på slaveskipene under den transatlantiske slavehandelperioden!
Moderne slavehandel avdekkes innenfor produksjon av mat, klær, i byggebransjen, i produksjon av gull og edelsteiner, sex-industri, restaurantbransjer og som hushjelper. Visste du for eksempel at Europa har flest sex-slaver pr. innbygger? Innenfor menneskehandel er det mellom 1,5 og 1,8 millioner årlige ofre og av disse er mellom 500.000 og 600.000 rekruttert til sex-slaveri.
Hva har dette med fastetiden å gjøre, spør du kanskje?
Mye. Gjennom profeten Jesaja definerer Herren den fasten som er Gud velbehagelig, slik:
Så faste handler blant annet om dette: slippe undertrykte fri.
Hva innebærer så dette praktisk for oss i fastetiden?
* Vi kan be for politiet som arbeider med å avsløre sex-industrien og prostitusjonen i Norge, i Europa og andre steder i verden.
* Når vi kjøper billige klær la oss da sjekke hvor klærne er produsert og av hvem. Når klærne er veldig billige, hvor stor er da sannsynligheten for at den som har laget dem har fått en anstendig lønn? Kan de være produsert av barn?
* Hva med den lønnen en utenlandsk arbeider får? På hvilken måte er de sikret, ikke bare en anstendig lønn, men også gode sykelønnsordninger og forsikringer?
I dag er situasjonen en annen - ikke bare for Amerikas vedkommende, men for Europa og Norge. Slaveriet er gjeninnført. Faktisk finnes det i dag rundt 27 millioner mennesker som tvinges og trues til arbeid uten lønn, som utsettes for vold og som ikke kan komme og gå som de vil. Det tilsvarer dobbelt så mange slaver som ble fraktet på slaveskipene under den transatlantiske slavehandelperioden!
Moderne slavehandel avdekkes innenfor produksjon av mat, klær, i byggebransjen, i produksjon av gull og edelsteiner, sex-industri, restaurantbransjer og som hushjelper. Visste du for eksempel at Europa har flest sex-slaver pr. innbygger? Innenfor menneskehandel er det mellom 1,5 og 1,8 millioner årlige ofre og av disse er mellom 500.000 og 600.000 rekruttert til sex-slaveri.
Hva har dette med fastetiden å gjøre, spør du kanskje?
Mye. Gjennom profeten Jesaja definerer Herren den fasten som er Gud velbehagelig, slik:
"Er ikke dette den fasten jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? Er det ikke dette at du bryter ditt brød med den som sulter, og lar hjemløse skakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod." (Jes 58,6-7)
Så faste handler blant annet om dette: slippe undertrykte fri.
Hva innebærer så dette praktisk for oss i fastetiden?
* Vi kan be for politiet som arbeider med å avsløre sex-industrien og prostitusjonen i Norge, i Europa og andre steder i verden.
* Når vi kjøper billige klær la oss da sjekke hvor klærne er produsert og av hvem. Når klærne er veldig billige, hvor stor er da sannsynligheten for at den som har laget dem har fått en anstendig lønn? Kan de være produsert av barn?
* Hva med den lønnen en utenlandsk arbeider får? På hvilken måte er de sikret, ikke bare en anstendig lønn, men også gode sykelønnsordninger og forsikringer?
Etiketter:
2017,
fastebetraktninger,
Fastetiden,
slaveri
lørdag, januar 14, 2017
Profetisk: 2017 - pilens år, del 4
Her er fjerde og siste del av det profetiske budskapet til Steve Porter. Første del ble publisert 10. januar, andre del 11. januar, og tredje del 12. januar:
Jeg føler Herren sier:
'Selv nå har jeg en plan for deg. For at du skal leve ut din bestemmelse må du først utholde prosessen med å bli pusset, gjennombløtes og vente. Men etter denne forberedelsen vil du fly langt mer effektivt, med langt større salvelse, renhet i tankene og i motivene dine. Jeg vil fortære deg med Min kjærlighet slik at du kan bære Mitt hjerte og Jeg vil legge Mine ord i din munn.'
"Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger." (Jes 49,2)
Selv i denne stund forvandler Herren din munn slik at den kan brukes som et skarpt sverd i 2017. En brann som brenner fra vårt djupeste indre kommer nå fram fra Hans folk. En større nøyaktighet innenfor det profetiske er blitt aktivert... men bare etter en renselse, slik at Hans rene, uforfalskede budskap kan bryte løs i kraft og ikke bli hindret av vår egen agenda. Det er så mange som hevder at de taler på Guds vegne, men de lytter ikke. Herren vender nå ditt øre så du kan høre Hans stemme slik at du kan bli en stemme som roper i nasjonenes ødemarker i 2017. Din stemme vil være som torden som skaker fundamentene. Den vil bryte ned og overvinne fiendens planer som hadde til hensikt å frembringe ondskap, og vil bevege seg med tegn og kraft og vende til gode det fienden hadde tenkt for ondt.
"Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, lik en hammer som knuser berg?" (Jer 23,29)
Så "ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord (Ef 6,17) hver dag slik at du kan våkte ditt hjerte fra en hver snare som fienden setter opp i 2017. Jeg erklærer at du skal tale mitt hjerte fra en fars og en mors perspektiv, og stå sterkt imot den ondes luleri. Avvis de tankene som ikke kommer fra deg, men er plantet der av din fiende, og nekt å tale ord som ikke kommer fra Faderen.
Jeg ser en brud som lener seg mot sin elskede og taler ord som Han taler, og som gjør det Han gjør. For hun vil ikke si: 'Salve det jeg gjør', for hun vil være så i harmoni med Herren at hun vil begynne å bevege og fungere seg i det Han allerede gjør.
Hun er blitt behandlet av Gud og som en brennende pil vil hun treffe målet med utrolig hastighet og nøyaktighet fordi hun taler fra Hans rene hjerte.
Å, Gud, jeg er Din pil, forbered meg uansett hvor vanskelig prosessen er slik at jeg kan treffe målet i 2017. Gjør meg til et ærens kar som passer for ditt bruk. Jeg befinner meg i koggeret og venter, men jeg vil synge her, for Du vil snart sende meg ut og inn i Din hensikt til Ditt velbehag.
Jeg føler Herren sier:
'Selv nå har jeg en plan for deg. For at du skal leve ut din bestemmelse må du først utholde prosessen med å bli pusset, gjennombløtes og vente. Men etter denne forberedelsen vil du fly langt mer effektivt, med langt større salvelse, renhet i tankene og i motivene dine. Jeg vil fortære deg med Min kjærlighet slik at du kan bære Mitt hjerte og Jeg vil legge Mine ord i din munn.'
"Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger." (Jes 49,2)
Selv i denne stund forvandler Herren din munn slik at den kan brukes som et skarpt sverd i 2017. En brann som brenner fra vårt djupeste indre kommer nå fram fra Hans folk. En større nøyaktighet innenfor det profetiske er blitt aktivert... men bare etter en renselse, slik at Hans rene, uforfalskede budskap kan bryte løs i kraft og ikke bli hindret av vår egen agenda. Det er så mange som hevder at de taler på Guds vegne, men de lytter ikke. Herren vender nå ditt øre så du kan høre Hans stemme slik at du kan bli en stemme som roper i nasjonenes ødemarker i 2017. Din stemme vil være som torden som skaker fundamentene. Den vil bryte ned og overvinne fiendens planer som hadde til hensikt å frembringe ondskap, og vil bevege seg med tegn og kraft og vende til gode det fienden hadde tenkt for ondt.
"Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, lik en hammer som knuser berg?" (Jer 23,29)
Så "ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord (Ef 6,17) hver dag slik at du kan våkte ditt hjerte fra en hver snare som fienden setter opp i 2017. Jeg erklærer at du skal tale mitt hjerte fra en fars og en mors perspektiv, og stå sterkt imot den ondes luleri. Avvis de tankene som ikke kommer fra deg, men er plantet der av din fiende, og nekt å tale ord som ikke kommer fra Faderen.
Jeg ser en brud som lener seg mot sin elskede og taler ord som Han taler, og som gjør det Han gjør. For hun vil ikke si: 'Salve det jeg gjør', for hun vil være så i harmoni med Herren at hun vil begynne å bevege og fungere seg i det Han allerede gjør.
Hun er blitt behandlet av Gud og som en brennende pil vil hun treffe målet med utrolig hastighet og nøyaktighet fordi hun taler fra Hans rene hjerte.
Å, Gud, jeg er Din pil, forbered meg uansett hvor vanskelig prosessen er slik at jeg kan treffe målet i 2017. Gjør meg til et ærens kar som passer for ditt bruk. Jeg befinner meg i koggeret og venter, men jeg vil synge her, for Du vil snart sende meg ut og inn i Din hensikt til Ditt velbehag.
Etiketter:
2017,
Pilens år,
profetisk,
profetisk budskap,
Steve Porter
torsdag, januar 12, 2017
Profetisk: 2017 - pilens år, del 3
Her er tredje del av det profetiske budskapet til Steve Porter for 2017. Første del ble publisert 10. januar, andre del 11. januar.
Det gjenstår mer gjennombløting og pussing før pilen har den nøyaktige størrelsen og formen. Selv om en slik repetisjon synes overdreven, er den absolutt nødvendig for produksjon av høykvalitetspiler. Guds ord er som sandpapir som pusser vekk de ugudelige tingene i våre liv. Dette er selvfølgelig en ydmykende og smertefull prosess, men uten den vil vi ikke klare å fly rett eller treffe målet. Ujevnheter og kuttede hjørner vil gi dårlige piler som er ubrukelige. Karakterutvikling er avgjørende hvis vi ønsker å være nyttige piler.
Det neste som skjer er at bueskytteren plasserer pilen i pilkoggeret for en tilmålt tid - et venterom - som vil vise om pilen vil bøye seg eller forbli rett. Bueskytteren må sørge for at selve pilen er rett før han han feste pilspissen. Et kort opphold i koggeret er nødvendigvis ikke et gode for pilen (karakteren). Et slikt kogger er et mørkt og ensomt sted hvor vi kan føle oss frustrerte fordi det tilsynelatende ikke skjer noe. Men vår himmelske Far vet best, og hvis vi begynner vår reise for tidlig, blir resultatet en stor frustrasjon som kan føre til at vi stiller spørsmålstegn ved Guds kall for våre liv.
Hvis du forblir i venterommet til Gud tar seg ut, vil du vise deg å være av stor verdi.
Bueskytteren vil da velge seg en pilspiss og en bue og skyte seg ut til å fullføre akkurat det Han har kalt deg til å gjøre.
Gud er selve mesteren blant bueskytterne og vi er Hans piler. Det er ikke lett å holde ut; du kan føle deg utålmodig i prosessen, men fatt mot og hold stø kurs, fordi Gud er klar til å drive deg inn i ditt unike kall og hensikt.
(fortsettes)
Det gjenstår mer gjennombløting og pussing før pilen har den nøyaktige størrelsen og formen. Selv om en slik repetisjon synes overdreven, er den absolutt nødvendig for produksjon av høykvalitetspiler. Guds ord er som sandpapir som pusser vekk de ugudelige tingene i våre liv. Dette er selvfølgelig en ydmykende og smertefull prosess, men uten den vil vi ikke klare å fly rett eller treffe målet. Ujevnheter og kuttede hjørner vil gi dårlige piler som er ubrukelige. Karakterutvikling er avgjørende hvis vi ønsker å være nyttige piler.
Det neste som skjer er at bueskytteren plasserer pilen i pilkoggeret for en tilmålt tid - et venterom - som vil vise om pilen vil bøye seg eller forbli rett. Bueskytteren må sørge for at selve pilen er rett før han han feste pilspissen. Et kort opphold i koggeret er nødvendigvis ikke et gode for pilen (karakteren). Et slikt kogger er et mørkt og ensomt sted hvor vi kan føle oss frustrerte fordi det tilsynelatende ikke skjer noe. Men vår himmelske Far vet best, og hvis vi begynner vår reise for tidlig, blir resultatet en stor frustrasjon som kan føre til at vi stiller spørsmålstegn ved Guds kall for våre liv.
Hvis du forblir i venterommet til Gud tar seg ut, vil du vise deg å være av stor verdi.
Bueskytteren vil da velge seg en pilspiss og en bue og skyte seg ut til å fullføre akkurat det Han har kalt deg til å gjøre.
Gud er selve mesteren blant bueskytterne og vi er Hans piler. Det er ikke lett å holde ut; du kan føle deg utålmodig i prosessen, men fatt mot og hold stø kurs, fordi Gud er klar til å drive deg inn i ditt unike kall og hensikt.
(fortsettes)
Etiketter:
2017,
Pilens år,
profetisk,
profetisk budskap,
Steve Porter
Abonner på:
Innlegg (Atom)





















