To hverdagsbønner

To bønner skrevet av Martin Lönnebo følger med meg i mine hverdager for tiden. Kanskje du kan be dem sammen med meg?

Se på meg, Kristus 
og velsign meg.

Se på meg, Kristus
og styrk meg.

Se på meg, Kristus 
og gi meg fred.

Den andre bønnen lyder slik:

Mitt hjerte slår, 
Gud er her
nå råder stillheten.

Når ordene blir slitsomme lytter jeg i stillheten

Av og til blir det altfor mange ord. De blir overveldende. Slitsomme. Også bønnen kan bli slitsom, som om den var et mesterskap i antall ord. Som om åndelighet måles i lengde.

Derfor ber jeg disse dagene:

'Kom igjen til din ro, min sjel.' Salm 116,7

Jeg økonomiserer med ordene. Øver meg i tausheten. I stillheten.

For å lære Herren å kjenne.

Min bønn er for tiden mer lytten, enn ord.
Mer dvelende.
Mer forsiktig.

Om 40 dager og 40 netters stillhet

Legg til bildetekst

Noen uker nå har jeg vært på en reise - og det er nesten så jeg skulle ønske at den ikke tok slutt. For å bruke et gammelmodig ord, så er min sjel blitt vederkveget. Jeg er blitt berørt, og jeg harlatt meg berøre. Ordene som finnes melllom disse to permene er så blendende vakre, ja, lyriske. Boken er som en sang, en salme, om det indre livets skjønnhet. Som en rislende og klukkende bekk på fjellet i sommerheten. Men det har også vært en reise inn i sjelens irrganger, et møte med mørket i oss. Så bånn ærlig og realistisk som det er mulig å bli,

Hva jeg snakker om? Om '40 dager og 40 netter', skrevet av fengselspresten Kjell Arnold Nyhus. Merk deg navnet og boken. Om jeg skal sammenligne den med noe jeg har lest før, så kommer jeg til å tenke på en bok som har betydd mye for meg og som jeg stadig har vendt tilbake til: Peder W. Cappelen: Alene med vidda, som utkom for riktig mange år siden. Også den om et opphold i fjellheimen, om betydningen av stillheten og med refleksjoner om livet. Men det er betydelige forskjeller. Nyhus lodder djupere, beskriver vår tids eksistensielle spørsmål, er mer underfundig, spørrende, og ærlig. Og språket til Nyhus er vakrere. Nå har jeg lest '40 dager og 40 netter en gang', men jeg skal lese den minst en gang til - denne gangen med blyant. Streke under de vakre formuleringene, alle overraskelsene boken byr på,  av beskrivelser. Enten det er vare naturskildringer, eller det handler om sjelens brådjup.

Det er selvsagt en slitt floskel og si at dette er boken alle burde lese. Men i dette tilfellet mener jeg det. Dette er en av de vakreste, vareste bøkene jeg har lest - og jeg har lest mange. Den er skrevet for alle. Man behøver ikke ha noen kristen tro for å lese denne. Det er en bok full av visdom, og dermed blir du litt klokere av å ha lest den.

Kjell Arnold Nyhus skriver om mysteriet, om det uutsigelse, men han pakker det ikke opp. Han lar noe av innpakningspapiret bli igjen, slik at det forblir nettopp det - et mysterium. Vi blir med på hans 40 dager og 40 netter på hytta hans, i stillhet, kontemplasjon, meditasjon, men samtidig inviteres vi til å gjøre vår egen reise.

For meg har det vært helt spesielt. Jeg elsker fjellet. Har hatt utallige turer dit. Fjellet lokker og drar i meg. Men nå er det satt punktum for de lange og frie turene. Parkinsons har ødelagt de mulighetene og det er så mye sorg og vemod i det. Men med  denne boken har jeg vært på reise i fjellet igjen. Kjent angen fra myrene, vinden som leker seg med vidda og som gir stillheten musikk, sett fossefallet med vannet styrtende ned foran deg, kjent suget når jeg har lent meg utfor stupet.

Takk, Kjell Arnold, for den vakre boka. Drømmen min måtte være en dag å få det privilegium å få sitte med deg på fjellnutens topp og skue blåne på blåne - på virkelig.

Kjell Arnold Nyhus:
40 dager og 40 netter
En fortelling om stillhet
Vårt Lands forlag
308 sider

Vær barmhjertig mot deg selv

"Vi trenger stillhet i livet. Vi lengter etter stillheten, men når vi går inn i den møter vi mange indre ulyder som ofte er så forstyrrende at et stresset og splittet liv virker å være å fortrekke. To irriterende 'lyder' dukker raskt opp i stillheten: begjæret og vreden. Begjæret fjerner alle utilfredstillende behov og vreden alle trasige relasjoner. Men det er svært vanskelig å håndtere begjæret og vreden.

Hva skal vi da gjøre! Jesus sa: 'Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.' (Matt 9,13) Offer betyr her at man overlater, utestenger, brenner bort eller døder. Det kan vi ikke gjøre med begjæret og vreden. Det skulle ganske enkelt ikke fungere. Men vi kan være barmhjertige mot oss selv og forvandle disse fiender til venner."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Trett av alle de store ordene - søker lyset som forvandler

Jeg kjenner meg trett av de store ordene, de ord som bare er ord, men som ikke berører. Jeg er trett av de store ordene om at vi skal lykkes, ha fremgang, være friske, men som fornekter livet, som fornekter lidelsen.

Et ord berører meg virkelig for tiden og det er dette, som sies om Jesus:

"I ham var liv, og livet var menneskenes lys." (Joh 1,4)

Jeg dveler ved disse ordene, jeg slipper ikke taket i dem, eller kanskje er det slik at det er de som ikke slipper taket i meg. Det er selve Jesu liv som er lyset. Liv kroppsliggjort. Og jeg tenker at det eneste som virkelig berører oss er når ordene er blitt nettopp det - kroppsliggjort. Da er det ikke lenger noe svevende, men veldig konkret. Det sees. Det merkes. Det føles.

Noen mennesker bærer med seg en himmelsk atmosfære. De er så nærværende. Med sine liv, ikke bare sine ord. Jeg ser det i mennesker som lever mye i stillheten; noen av dem er kroppslig skrøpelige, de er merket av livet. Men deres liv bærer likevel. Dette er ikke overfladiske mennesker, mennesker som bare søker utsiden, men går djupere, og lever på et indre plan.

I ham var liv. Det er det livet jeg vil leve. Det er det lyset jeg vil være bærer av. Midt i min egen kroppslige svakhet. Jeg vil bære med meg Guds herlighet ut til verden. Det er min bønn, min djupe lengsel.

Derfor vil jeg la det lyset lyse på meg, og la meg forvandles av dette lyset. Det tar tid. Gradvis forvandles vi av Kristi lys som skinner på oss. Jeg overlater kropp og sjel til dette lyset. Når dette milde lyset lyser på oss, når vi overgir oss til det, og vi lærer oss å lytte, skaper det en indre glede, takknemlighet og tilbedelse.

2017 er for meg tilbedelsens år. Resten av året vil jeg bruke på å søke det lys som har det forvandlende livet i seg.