Biskop Olav Skjevesland, preses for Den norske kirke, var tindrende klar i Stortinget i går under høringen om den kjønnsnøytrale såkalte "ekteskaps"-loven:
- Prester som utfører vigsel av homofile eller lesbiske par etter en justert ekteskapsliturgi bryter med sitt ordninasjonsløfte.
Biskop Skjevesland påpekte at det i Den norske kirkes vigselsrituale klart slås fast at ekteskapet består av en mann og en kvinne.
Nesten samtlige kirkesamfunn og kirkelige organisasjoner som deltok under høringen i går krevde at loven må avvises og sendes tilbake til regjeringen. Et av hovedpoengene da de 23 organisasjonene og kirkesamfunnene møtte til høringen i går var at ved den nye kjønnsnøytrale såkalte "ekteskaps"-loven blir barn fratatt retten til å kjenne sitt biologiske opphav.
Teologen Joachim F. Grün, som er en av mine gode venner, skriver i en glimrende kronikk i Dagen/Magazinet i dag at den nye såkalte "ekteskaps"-loven er den største diskrimineringslov. Grün skriver: "Hvis det nå foreliggende lovforslag vedtas vil det innføre det som historiebøker senere kan kalle den største diskrimineringslov. Det vil bringe Norge i direkte motsetning til FNs barnekonvensjon. særlig artikkel 7.1 og 18.1 og FNs menneskerettigheter særlig artikkel 16."
Joachim Grün trekker i sin kronikk frem noe jeg selv har tenkt mye på, nemlig TV serien "Tore på sporet". Mer enn noe annet program har det vist viktigheten av å kjenne sine biologiske foreldre. Denne rettigheten skal norske barn fratas fordi regjeringen er mer opptatt av å være politisk korrekte og la seg styre av de homofiles kamporganisasjoner, enn å sette barnet i sentrum.
7 kommentarer:
Det er for tiden sjeldent å høre en norsk biskop være tydelig i lærespørsmål. Derfor er det ekstra gledelig med biskop Skjevesland. Ville bare si takk til ham.
Johannes
Interessant...
Personlig har jeg alltid vært skeptisk til "Tore på sporet", noe flere fagfolk også har vært.
Jeg tror det bringer fram unaturlige foventninger hvor det i virkeligheten venter skuffelser, og bygger opp et behov som i stor grad er medieskapt. (dette sier jeg på bakgrunn av mennesker jeg kjenner med "foreldre" de aldri har møtt, og tilfeller der de til slutt har møt dem.)
Tore på sporet burdte i tilfellet ikke bare fortalt de lykkelige historiene, og ikke bare klippe ut de scenene som kan vinkles positivt.
De fleste finner nemlig ikke de flotte foreldrene som under tragiske omstendigheter ble forhindret i å være barnets forelder.
De finner minst like ofte drittsekker, alkoholikere, psykopater, konemishandlere, narkomane og de som simpelthen ikke bryr seg.
Mvh.
Lars
"De finner minst like ofte drittsekker, alkoholikere, psykopater, konemishandlere, narkomane og de som simpelthen ikke bryr seg."
En del av dem, også, men det høres ut som det er majoriteten, av ditt innlegg.
Det tror ikke jeg, selv om det også er en bitter realitet.
Men det er ikke det som er poenget her, det handler om behovet for og vite hvor man kommer i fra, røttene sine.
Da tenker jeg ikke bare tilbake til foreldrene, men også flere generasjoner tilbake.
Det er et grunnleggende behov, en viktig bit av, men ikke hele delen av, hvem er jeg?
Wenche Johanne.
Lars:
Wenche Johanne er inne på noe svært vesentlig, nemlig det grunnleggende behovet for å kjenne sine egne røtter. Det er nettopp dette programmene til Tore på sporet handler om. Og du må ikke glemme hvor mange som har fått hjelp gjennom dem. Det har slett ikke vært bare "happy end"ings. Jeg tror jeg har sett de aller fleste av disse programmene - og ja, jeg har latt tårene strømme, mange ganger. De har berørt meg i sin menneskelige varme. Jeg mistet min egen far når jeg var 12. Han døde av kreft. Vemodet har jeg kjent på i alle år etter på. I dag tenker jeg mye på hva han har gått glipp av, og hva jeg gikk glipp av ved å miste ham. Han var en veldig god far.
Jeg vet at jeg likevel har vært heldig. Ikke alle har en far, eller de far en far som er det du beskriver. Men jeg kan likevel ikke tenke meg en tilværelse hvor jeg ikke skulle vite hvem min far var.
Hvorfor tror du Frelsesarmeen får så mange henvendelser hvert eneste år på å finne igjen forsvunnede personer? Jeg vil anbefale deg å se filmen "Into the wild". Jeg så den på kino i går. Den handler blant annet om hvordan en ung manns foreldre må leve med tapet og savnet etter en sønn.
Ja,tack och lov,för de biskopar och präster som vill stå helt på Guds ord!Som vågar tala Guds rena ord,vad det än kostar på!En sådan är också KarlErik Sahlberg i Klara kyrka i Stockholm.Han är verkligen också en Gudsman.
Vet du BjornOlav,det ska vara en Jesus manifestation här i Stockholm den 3 maj.det skulle vara intressant att vara med.Och här i Västerås ska vi också ha en Jesus manifestation,då människor från olika kyrkor ska ut och gå genom Västerås gator och proklamera Jesus!Härligt!
Jag tror att vi ska be om stor frimodighet för oss alla att nu verkligen ut och tala om vår Jesus!Jag känner det för egen del att det är viktigt!
Ha en bra kväll BjornOlav.
Hälsar Karin
Skulle gjerne blitt med på Jesusmarsjene! Gud velsigne deg, Karin, fordi du har rett valgt side - Herrens, og fordi du har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vanderingsmenn og kvinner. Gud vil lønne deg for det. Ingen har noensinne tapt ved å velge Herrens side, og stå fast på at Bibelen er Guds evige, uforanderlige, ufeilbarlige ord.
Tack BjornOlav,och Gud välsigne dej också!
Det kommer en sång i mitt hjärta:
Jag har valt å följa Jesus,på livets smala stig,
ja om trängsel möter mig,
löftes stjärnan slocknar ej!
Snart skall jag få möta Kungen,
och se Han som Han är!
Jag skall ledas fram till Han i snövit skrud!
Vägen går mot höga höjder,
och ner i djupan dal,
ifrån glädje och till kval,men till sist i Himlens sal!Där skall bröllopsfesten firas,och jag skall vara med!
Ja vid tanken blir jag fylld av salighet!
Det var en som sa om den kristna vägen,att ibland är vi på höjden,och obland i dalen,och i höjden får vi utsikt,och i dalen får vi insikt!Var inte det en sanning om den väg vi har att vandra?
Karin
Legg inn en kommentar