Kirkens overleverte bønneskatt

Kristi kirke forvalter mange overleverte bønner. Den fremste av dem alle er jo den bønn som Jesus lærte sine disipler å be: Fadervår. Den er blitt kalt "alle bønners kilde og sammenfatning", og det med rette. Når vi ber Fadervår berører vi alt som kan berøres i bønn. I den bønnen er alt innebefattet. Troens folk i Den gamle pakt ba Salmenes bok, og den unge kirken fortsatte å se Det gamle testamentes salmebok og gjorde den til sin egen bønnebok. Og slik har det fortsatt. Helt siden apostlenes tid - i god apostolisk tradisjon - har kristne gjort kong Davids ord til sine egne. Så er det da en også en annen helt særskilt grunn for dette: Kristus ba selv salmene! Men Kristi kirkes bønneskatt inkluderer også Sakarjas lovsang, Marias lovsang, Simeons lovsang - og for alle de som er vant med å be tidebønnene, så hører også disse bønnene med i den bønnetradisjonen. Englenes lovsang fra Betlehemsmarkene finnes også med i mange gudstjenesteliturgier, og en mengde bønner både fra Det gamle- og Det nye testamente bruker enten i sin opprinnelige form eller er omarbeidet noe. I forbindelse med nattverdfeiringen synges også "Se der, Guds Lam, som bærer verdens synder" og vi hører stadig det trefoldige "hellig, hellig, hellig". Skatten utvides med bønnene som apostelen Paulus og Johannes ba, og sist men ikke minst så har vi Jesusbønnen som springer ut av den hellige historiens ærbødighet for Navnet. Den lyder slik: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder." Jeg er takknemlig for å tilhøre en bønnesammenheng hvor det verdsettes å kunne be alle disse bønnene. Det er noe eget å be Bibelens egne bønner, de er guddommelig inspirerte. Selvsagt kan det bare bli tomt å gjenta andres ord, men de kan ved Den Hellige Ånds hjelp, også gjøres til våre egne. Selv setter jeg stor pris på å bruke disse slitesterke bønnene, som jeg vet er blitt bedt av tusenvis av andre, i ulike livssituasjoner. Dette handler også om å være en del av de lange historiske linjene.