I Salme 5 beskriver David sin dagsrytme. "Om morgenen hører du min røst, tidlig vender jeg meg til deg og venter." I en annen oversettelse heter det: "Om morgenen legger jeg min sak frem for deg og venter." (v.4)
Det er noe godt med døgnets rytme, og David har funnet en hemmelighet når han begynner dagen med å vente på Herren. David begynner ikke med aktiviteter, han begynner med å hvile og rette blikket mot Herren og ta seg tid til å vente på Ham. Christine Larkin, som var en av talerne på dn nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, har bodd hos oss noen dager nå. Hun sier: "Tjeneste for Herren begynner med hvile, og å lytte til Herrens stemme." Jeg tror hun har helt rett. Vi har noe, - jeg har noe - å lære om hemmeligheten bak disse ordene.
For tiden lever jeg med i tidebønnenes pulsslag - disse stadige avbruddene i dagen, pausene som gis som en nådegave, hvor en kan be de slitesterke ordene fra Salmenes Bok, eller Jesusbønnen. Det er så vakkert det abbeden i et benediktinerkloster skriver om sin egen tidsrytme:
"I vårt kloster ber vi i dag vigilien og laudes i sammenheng. Laudes er Kirkens morgenlovsang. Da retter vi blikket mot Kristus, den oppstandne. Og selv om vi kan føle oss trette om morgenen, lovpriser vi Gud for alle Hans velgjerninger, framfor alt for Hans Sønn Jesus Kristus.
Solen som står opp er et bilde på Jesu oppstandelse. Urkirken tydet alt som skjedde i naturen, som et symbol på Guds virke i vår sjel. Solen som jager mørket på flukt, blir til et bilde på Kristus, som oppvekker lyset i sjelens mørke.
Hanegal er et annet bilde om morgenen. Ambrosius har diktet en morgenhymne, der han ser hanen som et symbol for Kristus. Den er dagens herold. Den markerer skillet mellom dag og natt. Dens rop er et tegn for den som vander i natten: Det blir lyst. Når den galer, våkner morgenstjernen. Det onde viker. Når Peter hører dette ropet, tørker han bort tårene han har grått fordi han har forrådt Jesus. Slik forstått blir det hele et bilde på det som egentlig skjer mellom Gud og menneskene.
Etter morgenens tidebønner går jeg tilbake til mitt værelse gjennom den mørke korgangen. Jeg setter meg på skammelen foran Kristus-ikonet og tenner et par lys som jeg har fått av venner. Et varmt lys brer seg. Jeg ber Jesusbønnen: "Herre Jesus Krists, Guds Sønn, forbarm deg over meg," og lar den følge rytmen i mitt eget åndedrett. Samtidig forestilller jeg meg at denne Kristus som jeg betrakter, bor med sin barmhjertighet i mitt hjerte." (Anselem Grün: I munkenes tidsrytme. St.Olav forlag 2005, side 33-34)
For noen år siden - mens jeg oppholdt meg i byen Pskov i Russland og bodde privat hos byens viseborgermester, bodde det en gammel dame i nabohuset. Hun bodde svært fattigslig. Jeg la merke til henne fra rommet vi hadde. Tidlig om morgenen, rett etter hanegal, ruslet hun langs en vel oppgått sti frem til noen ruiner av en kirkebygning. Så tegnet hun seg med det hellige korstegnet og ble stående andektig en liten stund, før hun tok til igjen med dagens arbeid. Den gudfryktige gamle damen lærte meg noe om dagsrytmen og om det hellige liv. Og om hellige øyeblikk.
2 kommentarer:
tobiazJeg tror også rytme i bønnelivet har en stor gevinst. Daniel ba tre ganger om dagen til faste tider.
Jeg tror rutinen er mest nyttig for vår del. Gud er jo der uansett.
Må innrømme at jeg har et stykke vei å gå. Morgenen for en småbarnsfar blir ofte ikke preget så mye av bønn. Det blir litt bønn i bilen, men skulle ønske for min egen del at jeg kunne begynt dagen med bønn slik at den var innviet for herren og mine fokus skjerpet.
Når det gjelder hvilen tenker jeg at ingenting er så godt som det. Å komme inn i denne gode hvilen hvor man kan legge alt som tynger hos herren og bare vite at han skal ordne opp i ting. Noen ganger kan forstyrrelser og piler fra den onde være veldig påtrengende, da handler det vel om å bruke viljen litt å overgi alt til herren.
Jeg erkjenner at jeg er hjelpesløs, men min herre makter alt. Det hjelper alltid når jeg gjør dette i tro til ham.
Strev for å komme inn i til hvilen står det i hebreerbrevet. Mao er det i hvertfall sånn for meg at jeg må ta noen beslutninger og gjøre noen endringer i mitt fokus slik at jeg ikke bare kommer inn i hvilen, men at jeg faktisk blir der...det er jo faktisk ganske enkelt å la seg gripe av bekymringer og frykt og andre ting.
En stor takk til ham som vet hva vi trenger før vi ber. Det er godt å vite :-)
Ha en velsignet dag !!
BjornOlav:
Så har jag aldrig tänkt mej en soluppgång tidigare!Helt underbart!
Varje gång solen går upp och sprider sina varma strålar över en mörk å kall värld,så kan man likna den vid Jesu uppståndelse!
Å så härligt,att varje dag tänka så!Solens strålar som skjuter undan de mörka molnen,liknar vi vid Jesu seger över allt det onda:Hans seger på golgata får det onda att ge vika !HALLELUJA!!!
Morten Tobiaz:
Så märkligt att du nämnde att komma in i vilan,för samma bibelord kom till mej i morse,och en härlig bön om att komma in i den goda vilan!
Det som du nämner om pilarna som fienden sänder,så det har även jag erfarit.
Men jag har lärt mej att i ALLT förtrösta på vår Jesus!
Han säger ju att vi får överlämna allt till Honom!
Jag hörde en gång om ett uttalande som Frank Mangs gjorde,han sa;
"Inte skjuter jägaren på de döda fåglarna,nej,han skjuter på de som flyger uppe i luften:"
Likadant är det med fienden,han skjuter på de Levande kristna som vill hålla sig nära Jesus!
Så frukta inte Morten,Herren är vid din sida!
Vi får gjöra som BjornOlav gett råd om,att be Jesusbönen så ofta att den blir till en automatisk bön när vi andas!
Gud Välsigne er BjornOlav och Morten rikligen!
Karin
Legg inn en kommentar