Er du villig til å gi, gå og dø for evangeliet?

I går ble jeg skikkelig utfordret av forkynnelsen til Andrew Shearman (bildet) fra England. Shearman har en apostolisk tjeneste i flere land, hvor han driver med båre menighetsplanting og disippeltrening. Talen jeg hørte i går tok utgangspunkt i Apgj 11,19-26 og handler blant annet om noen disipler fra Kypros og Kyrène som reiser til Antiokia.

"De som nå var blitt spredt etter forfølelsen som oppsto i forbindelse med Stefanus, reiste helt til Fønika, Kypros og Antiokia. Og de forkynte ikke ordet til andre enn jøder. Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyrène. Da de hadde kommet til Antiokia, talte de til grekerne og forkynte Herren Jesus. Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte seg til Herren. Denne nyheten kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas av sted for å reise helt til Antiokia. Da han kom og fikk se Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til at de helhjertet skulle fortsette å vandre med Herren. For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og av tro. Og en stor folkemengde ble vunnet for Herren. Så reiste Barnabas derfra til Tarsus for å oppsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, tok han ham med seg til Antiokia. Slik skjedde det at de gjennom et helt år var sammen med menigheten og underviste et stort antall mennesker. Og det var i Antiokia at disiplene først ble kalt kristne."

Andrew Shearman gjorde denne undervisningen så levende, da han fortalte om hva disse disiplene forlot for å komme til Antiokia.

De dro fra et malerisk landskap, med vakre strender og en fantastisk natur, fra fred og ro til en av datidens største byer, Antiokia. Man antar at det bodde 300.000 innbyggere i Antiokia den gangen. Det var veldig mye til byer å være på den tiden. En by full av synd, av uro, travelhet og avgudsdyrkelse. Mennene fra Kypros og Kyrène var villige til å forlate sin trygghet, og reise fra alt kjært og kjent til et helt annet sted. Som Abraham.

Andrew Shearman utfordret sine tilhørere på det som handler om våre verdier. Hva lever vi for? Hvem lever vi for? Hva er vi villige til å dø for? Hva har Gud kalt oss til?

Det ble en dag i ettertankens lys i går. Jeg er ennå ikke ferdig med å lytte til hele denne serien med undervisning, så jeg skal ta resten i dag. Men jeg har fått så mye å tenke på. Som Shearman sa det: Vi er ikke alle kalt tilå bryte opp og reise, men vi må alle være villige til til! Dette er den virkelig radikale utfordringen. Jeg hører ofte dette blir sagt: Vi er ikke alle kalt til å reise ut som misjonærer. Det er for så vidt sant. Sannheten er at vi alle er kalt til å vitne, og som Shearman sa det: Vi må alle være villige til å bryte opp og reise! Så radikalt er evangeliet, så radikalt er etterfølgelsen.

Jeg tror Andrew Shearman rører ved noe svært viktig. Dette: Er Jesus Herre i våre liv? Er Han det i mitt? Er jeg villig til å gjøre absolutt alt Han kaller meg til? Eller er jeg så bundet til materialismen at jeg ikke er villig tilå bryte opp om og når Han kaller meg? Som Andrew også sa: Noen er kalt til å bli igjen, for å arbeide og tjene penger, og støtte de som som drar. Hvem vil gjøre det? Leve i forsakelse for å realisere viktige misjonsoppdrag? Mennene fra Kypros og Kyrène dro til Antiokia på Guds kall for å nå nye mennesker med evangeliet. Det er det viktigste arbeid av alt vi kan gjøre.

Som sagt: Jeg fikk mye å tenke på i går!