Jeg har hatt noen forunderlige opplevelser av villdyr den siste tiden. For noen måneder siden opplevde jeg, sammen med min kone å se to gauper som lekte i veibanen. I går fikk jeg se Jerv for første gang. Jeg trodde først jeg måtte ha sett feil, men jeg er overbevist om at det var Jerv jeg så. Den bykset i skogbrynet med sin umiskjennelige bustete hale, og det var tydelig at Poirot, vår Wheaton Terrier reagerte. Den sto spent som en stålfjær, og knurret dypt, men bjeffet ikke. Jeg oppdaget Jerven før hunden gjorde det. Den lå ved siden av meg og sov, da den fikk øye på dyret. I følge World Wildlife Fund er Jerven det største mårdyret vi har i vår fauna. Den kan bli inntil en meter lang, fra snute til halerot og veier vanligvis 10-12 kilo. Hannen blir tyngre enn hunnen, og kan veie opp mot 30 kilo. Halen er 17-26 centimeter lang. Jerven er tettbygd og bjørnelignende. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, med en lysere stripe på sidene.
Dessverre hadde jeg ikke noe fotoapparat med meg denne gangen heller. Det var en spesiell opplevelse, det skal være sikkert å visst. Et sus fra villmarka.
Foto:WWF
2 kommentarer:
Hei Bjørn Olav. Det må ha vært et flott og minnerik syn. - Jeg har sett mange dyr, men ikke jerv og gaupe.
Du har jo skrevet så mye bra og oppbyggelig om Løven av Juda stamme. Kanskje Himmelen skulle vise deg en mindre utgave av disse flotte dyrene av kattefamilien?
Nå har jeg som regel alltid med kamera på turer. For min erfaring
er at når jeg ikke har det med,
da dukker både det ene og det andre av Guds skapninger i naturen fram.
Ønsker deg Guds velsignelse over dagen og dens gjerning!
Så vidt jeg vet er jerven utrolig sky, og den er veldig rask til bens, så du har nok vært veldig heldig som har fått se jerv.
Var du til fjells? Regner liksom ikke med at det er jerv i Gjøviks nærområde...
Tove O
Legg inn en kommentar