Jeg har hatt noen forunderlige opplevelser av villdyr den siste tiden. For noen måneder siden opplevde jeg, sammen med min kone å se to gauper som lekte i veibanen. I går fikk jeg se Jerv for første gang. Jeg trodde først jeg måtte ha sett feil, men jeg er overbevist om at det var Jerv jeg så. Den bykset i skogbrynet med sin umiskjennelige bustete hale, og det var tydelig at Poirot, vår Wheaton Terrier reagerte. Den sto spent som en stålfjær, og knurret dypt, men bjeffet ikke. Jeg oppdaget Jerven før hunden gjorde det. Den lå ved siden av meg og sov, da den fikk øye på dyret. I følge World Wildlife Fund er Jerven det største mårdyret vi har i vår fauna. Den kan bli inntil en meter lang, fra snute til halerot og veier vanligvis 10-12 kilo. Hannen blir tyngre enn hunnen, og kan veie opp mot 30 kilo. Halen er 17-26 centimeter lang. Jerven er tettbygd og bjørnelignende. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, med en lysere stripe på sidene.
Dessverre hadde jeg ikke noe fotoapparat med meg denne gangen heller. Det var en spesiell opplevelse, det skal være sikkert å visst. Et sus fra villmarka.
Foto:WWF
