Gud har kontroll - også over kronisk sykdom

Gud har kontroll. Mandag denne uken kom jeg over en bok skrevet av Eric Gaudion (bildet), om hvordan han lærte å leve med kronisk, livstruende sykdom. I går fikk jeg den beskjeden jeg ikke ville ha, men som legen min likevel måtte gi meg: Det er ikke mer som kan gjøres for å bedre situasjonen med mitt hjerte.

Mandag gikk jeg oppover en liten bakke, og fikk sterke smerter i brystet. Jeg ble uvel, svimmel, kvalm. Slike anfall har jeg hatt mange ganger de siste årene, men dette var annerledes. Vanligvis gir smertene seg når jeg har satt meg ned og hvilt. Denne gangen varte smertene resten av dagen, natten og store deler av neste dag. Det var som om noen satt oppe på brystkassen min, og hjertet slo svært raskt. Etterat smertene gav seg, sèg trettheten inn over meg. Det var vanskelig å holde seg på beina, og det å gå noen skritt var utmattende.

Nå vet jeg at det ikke er noe å gjøre med dette, med mindre det blir enda verre! Sykdommen jeg har er kronisk, og jeg må lære meg å leve med den, med mindre Gud gjør et under. Det siste har jeg bedt om så mange ganger. Jeg er blitt salvet og bedt for ved ulike anledninger. Jeg har overlatt mitt liv i Herrens hender, og der hviler jeg nå.

Det betyr ikke at dette ikke er vanskelig. For meg er dette en sorgprosess. Ikke minst sorgen over å ikke kunne løpe, eller virkelig lange ut på lange fjellturer. Som jeg elsker. Av å ikke kunne delta i aktiviteter jeg klarte før. Og utfordringene som oppstår i hverdagen over det jeg ikke lenger makter. Som å løfte på ting, bære og arbeide sammenhengende i noen timer. Den tiden er over. Nå må jeg ha hjelp til ting som før var selvfølgelig.

Nå skal jeg sette meg ned og lese Eric Gaudions bok: "Braving the Storm - Survival Tactics". Eric Gaudion er forfatter, bibellærer og menighetsrådgiver. Han har vært pastor for en pinsemenighet tilhørende Elim-bevegelsen i England, før han ble hovedpastor for Shiloh Baptist Church på kanaløya Guernsey frem til i fjor. Da satte alvorlig sykdom en stopper for den tjenesten. Jeg kommer nok tilbake til innholdet av denne boken etterhvert. Akkurat nå takker jeg Gud for at Han sørget for at den sto på et strategisk sted i Bok og Medias bokhandel i Oslo mandag, slik at jeg fant den. Jeg visste ingenting om denne boken eller om Eric Gaudion, men Gud visste at jeg trengte denne boken - nå. Ingenting er tilfeldig for den som er et Guds barn.

Mange ble helbredet mens Jesus vandret på jord. Det ber jeg også om.

Men - det finnes de som ikke blir det. Som må bære kronisk sykdom resten av livet. Timoteus måtte sannsynligvis det. Han slet med mageproblemer. Apostelen Paulus omtaler dem som hans "jevnlige sykdommer". Og Paulus selv bar en "torn i kjødet". Hva den tornen var, vet vi ikke. Men den var plagsom. Paulus lærte noe igjennom den, nemlig dette:

"Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet." (2.Kor 12,9)

Så skriver Paulus noe som er spesielt meningsfullt for meg akkurat nå:

"Derfor gleder jeg meg midt i skrøpelighetene ... og angst for Kristi skyld." (v.10)

Hjertepasienter vet noe om lammende frykt. Jeg har også fått smake hva det vil si noen ganger.

Det jeg ber om er å få leve slik at jeg kan ære Kristus også gjennom det som er vanskelig.

Matt Redman synger en sang hvor det heter: "Though there's pain in the offering, blessed be Your name."

Jeg er takknemlig for forbønn.