Hva er sann gudsfrykt, del 1

Det snakkes lite om Herrens frykt i disse dager. Mest om at Gud er kjærlighet. Det er Han også, men man skal ikke lete lenge i Den Hellige Skrift, verken i Det gamle- eller Det nye testamente før man møter på begrepet "gudsfrykt". I Ord 9,10 leser vi disse kjente ordene:

"Herrens frykt er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand."

Charles Haddon Spurgeon talte om det å erfare gudsfrykt i sitt liv som selve det sentrale i en kristens erfaring. I Talmud, som er de rabbinske kommentarene til jødisk tradisjon og de hebraiske skriftene, kan vi lese følgende: "En mann som eier lærdom uten gudsfrykt er lik en mann som er blitt vist den tillit at han har nøklene til det indre rom, uten å ha nøklene til det ytre rom; hvordan skal han da komme dit?"

Hvis vi er kalt til å elske Herren vår Gud av "hele vårt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand", (Matt 22,37) - og det er vi, og Han er virkelig verdig å lovprises både gjennom våre ord og gjennom våre liv, så trenger vi å se nøye på hva Guds Ord har å si om dette som har med gudsfrykten å gjøre.

Vår vandring med Herren er ikke bare et spørsmål om en intelektuell øvelse. Bibelen sier at uten gudsfrykt så er det ingen virkelig kunnskap om Gud. Det kan være at vi er vel bevandret i Guds Ord og i den kristne lære, men den som ikke har gudsfrykt, kjenner da ikke Herren som skrev Skriften.

Profeten Jeremia taler om den tre ganger hellige Gud slik:

"Det finnes ingen som Du, Herre. Du er stor, og Ditt navn er stort i makt. Hvem må ikke frykte Deg, Du folkeslagenes Konge? For blant alle de vise fra folkeslagene, og i alle deres kongeriker, er det ingen som Du." (Jer 10,6-7)

Det finnes mange kristne i dag som feilaktig mener at vi ikke lenger trenger å frykte Gud fordi de mener at gudsfrykten nærmest har opphørt i og med Jesu verk på korset. De blander sammen den frimodigheten Jesus gav de troende til å "komme fram til nådens trone" (Hebr 4,16) med den frykten som skal rettes mot Den Ene som sitter på den tronen!

Det mest vanlige begrepet som er brukt i Bibelen for det å frykte Gud er de begrepene som er relatert til det hebraiske ordet yirah. Ser vi nærmere på hvordan dette ordet er brukt i rabbinsk litteratur så brukes dette ordet om for eksempel det å frykte Guds navn (yirat HaShem), eller det å frykte himmelen (yirat shamayim) og det å frykte synd (yiarat cheit).

Det er vanskelig å oversette dette ordet til norsk, men ordet er vanligvis forstått som det å ha ærefrykt eller ærbødighet. Det finnes andre ord på hebraisk som gir uttrykk for frykt, engstelse, terror. En slik forståelse kan man ikke lede ut av ordet yirah. Det sammenlignes derimot med følelsen av å over overveldet av en realitet som er større enn en selv og større enn det som erfares i hverdagslig liv.

I Apgj 10,34-35 kan vi lese noe apostelen Peter sier: "I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk. Men i hvert folkeslag blir hver den som frykter Ham og gjør rettferdighet, tatt imot av Ham." Den bibelske frykten for Herren er altså ikke noe som er i motsetning til den frimodighet vi skal ha foran Guds trone. Vi skal komme fram for Guds trone med frimodighet, men samtidig med ærefrykt og stor ærbødighet og skjelvende for den kraft og majestet for Ham som sitter på denne tronen.

(fortsettes)