Hvordan forberede seg på vanskelige tider i Europa

 Filmen om Dietrich Bonhoeffer ble nok en vekker for meg med hensyn til den alvorlige tiden vi lever i. Apostelen Paulus skriver til sin medarbeider Timoteus følgende: "Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider." (2.Tim 3,1) Å forberede seg på de vanskelige tidene som ligger foran oss i Europa - og Norge - krever en åndelig beredskap, våkenhet for tiden vi lever i, og praktisk visdom.

1. Åndelig beredskap: Lev i lyset fra hans første komme! Anerkjenn betydningen av Jesu første komme, og lev i tråd med det ved at du utgjør en positiv innflytelse der hvor du bor. Vær åndelig kresen! Vær på vakt mot falsk lære og falske profetier. Gjør Bibelen til din veileder, bruk mye tid på å les den og bøy deg for dens autoritet. Aksepter usikkerheten! Ingen vet når Jesus kommer tilbake. Fokuser på å være åndelig rede.

2. Våkenhet for tiden vi lever i: Gjør deg kjent med de bibelske profetiene om tiden for Jesu gjenkomst og tidens tegn. Unngå spekulasjoner. Hold deg orientert og informert, men la ikke hjertet ditt bli grepet av frykt.

3. Praktisk visdom: Fokuser på å leve et hellig liv i gudsfrykt. Lev i lydighet, barmhjertighet og ydmykhet, slik det beskrives i Mika 6-8. Bygg meningsfulle relasjoner og ta vare på gode vennskap. De kan bli avgjørende for dager som ligger foran. Vær forberedt på å tjene både i og utenfor menigheten du tilhører.

To ting til slutt: Hold deg våken. Vær forberedt på det uventede. Og sist, men ikke minst, prioriter din personlige relasjon med Herren Jesus.

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 4

Bønnen har mange sider. En av dem er den stridende.  Til den kristne forsamlingen i byen Kolossæ, oppfordrer apostelen Paulus de kristne der til å være vedholdende eller våkende i bønn og beskriver samtidig bønnetjenesten til Epafras: "Epafras (muligens menighetens forstander), som er en av deres ene, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener, som alltid STRIDER (kan også oversettes 'kjemper') i bønn for dere..." (Kol 4,2 og v.12)

En av djevelens strategier ar at han ønsker er å kaste denne verden ut i det ytterste mørke og kaos. Gud har kalt oss til å stå disse mørkemaktene imot, og ikke la dem vinne fram: "Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere!" (Jak 4,7)

Skal vi stå djevelen imot må vi utvise Kristi autoritet. Natt til torsdag denne uka hadde jeg er drøm, om at jeg var på vei gjennom et terreng via en båt på en elv. Etter en ganske rolig ferd langs denne elva begynte denne elva og bli villere i styrkene og jeg forstod at jeg var på vei mot en foss og senere ut mot havet. Denne seilasen var jeg ikke forberedt på, og jeg styrte båten inn i smulere vann og inn til en btedde, der jeg gikk i land. Der ble det gitt meg en stor Bibel - jeg kan ennå se den for meg! Da jeg begynte å bla i den så jeg at en rekke vers var understreket, og da jeg så nærmere på dem oppdaget jeg at alle sammen passet til min livssituasjon. Da forstod jeg at jeg ikke var forberedt ttil å legge ut på den videre lvsseilasen, men måtte forberede meg på å ta til meg Guds løfter, og begynne å deklarere dem over mitt liv.

Jeg tror fullt og fast på bønn, og be Herren handle mot djevelen. Å be om guddommelig hjelp  er både bibelsk og effektivt. Men det kommer tider da Herren ber oss om å utvise eller utøve Kristi autoritet. I disse tilfellene gir Den Hellige Ånd oss befaling å konfrontere de demoniske maktene som kommer mot oss i Jesu navn.

Istedet for å fungere i Kristi autoritet, faller vi for fristelsen til at vi apatisk aksepterer det som kommer imot oss. Det er det som er mest behagelig for vårt kjød. I stedet skulle vi reise oss og med Kristi autoritet og i Jesu navn stå den onde imot. Vi ber Gud aller nådigst fjerne den onde fra våre liv, mens vi  i stedet burde jage ham på flukt!

Det er en forskjell mellom bønn og det å utvise åndelig autoritet. 

Det å stå på Guds løfter kan i andres øyne virke som dårskap, men det er her kraften til å overvinne finnes.

I Salme 45 leser vi disse sterke ordene: "Dra seierrikt fram i din herlihet, for sannhets skyld og for rettferdig mildhet! Din høyre hånd skal lære deg fryktinngytende storverk. Dine piler er skarpe - folkene faller under deg - de trenger inn i hjertet på kongens fiender." (v.5-6) Den Hellige Ånd er vår bue og våre bønner er Guds piler. Under Helligåndens salvelse trenger de djupt inn i hjertet til vår Herres åndelige fiender. Ta med deg løftet som står skrevet i Romerbrevet 16,20. "Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter." 

fortsettes

Når Bruden finner favør hos Brudgommen, del 2

Her fortsetter det profetiske budskapet til Steve Porter:

Kan du se noe slikt for deg? Den aller støre Helligånd-feiring noensinne! Denne bryllupsseremonien er kulminasjonen - hele skapelsens årsak. Brudgommen, Kong Jesus, betrakter sin elskede med øyne fylt med kjærlig ømhet - mot de forløste fra hele menneskeheten, kledd i Kristi rettferdihet! Hun er strålende dekket av Hans favør, klar til å bli Hans dronning.

Dette er hjertevarmende bilder eksemplifisert av den fantastiske, modige historien om Ester, et forbilde på Brudens bryllup og vår Herre Jesus Kristus.

EN DRONNINGS FORBEREDELSE

I Est 1,12 kan vi lese: "Men da hoffmennene brakte henne kongens befaling, nektet dronning Vasjti å komme. Da ble kongen harmfull og hans vrede ble opptent." Da dronningen ble tilkalt for å tre fram for kongen, bestemte Vasjti seg for at hun ikke følte for det. Hva gjorde kongen når hun nektet å komme? Han ble vred, fordi ingen, absolutt ingen fikk lov til å nekte å adlyde en anmodning fra kongen. Vasjti er et bilde på kjødet, den forsettelige, opprørske siden av våre menneskelige rettigheter.

Så her ser vi kongen avviser den opprørske Vasjti og søker å erstatte henne med en ny dronning. Vi ser denne samme konfrontasjonen som foregår i hver og en av oss. Gud søker etter sin dronning - en moden brud som har et hjerte for hennes brudgom. Og akkurat som kongen ble sint og forkastet hans dronnings opprørske natur, bør vi også forkaste våre kjødelige begjær og bli den vise jomfru som vises i Matteus 25, viet til vår konge.

Jeg kan huske de lange tureene om natten da jeg talte med Herren. Da jeg gikk fra hus til hus, og ba for familiene som bodde der at de ville gi plass for Herren. Han talte med meg om behovet for forberedelse, behovet for å ha olje på lampen min. Han sa, "Steve, verdsetter du salvelsen? Vil du virkelig ha det? Jo større forberedelse jo større salvelse.» Han talte med meg om verdien av å tilbringe tid i hans nærhet, hvile i Hans herlighet og være tilfreds med å være bare med Ham. Han saba meg om å forberede meg, for nå er tiden,  hvor Hans gunst hviler på de som forbereder seg.

(fortsettes)

Billedtekst: Kristi brud forbereder seg. (Foto: Bjørn Olav Hansen)

Når Bruden finner favør hos Brudgommen, del 1

Her er et nytt profetisk budskap av Steve Porter. Jeg synes det er så aktuelt for vår tid, at jeg har valgt å oversette det til norsk. Det er såpass langt at jeg har delt det i flere deler:

'Kongedøtre er blant dine utvalgte, dronningen står ved din høyre hånd i gull fra Ofir.' (Salme 45,10)

'Kongen fikk Ester mer kjær enn alle de andre kvinnene. Hun vant nåde og velvilje hos ham framfor alle de andre jomfruene. Han satte en kongelig krone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i Vasjtis sted.' (Est 2,17)

Det finnes ikke noe mere sjarmerende enn en kvinne full av kjærlighet, som forbereder seg til å gifte seg med sine drømmers mann, med ett unntak: den kvinnen som er den vakre og elskede Kristi brud, som Kongen er helt inntatt i.

Salme 45 forteller oss om et kommende kongelig bryllup, hvor dronningen er kledd i en enestående kjole i gull. Brudgommen, som også er en konge, kunne selvsagt velge hvem han ville av landets ærverdige jomfruer.  'Kongsdøtrene er blant dine utvalgte'. Men han søkte etter og fant sin eneste elskede: 'dronningen står ved din høyre hånd i gull fra Ofir.' (Salme 45,10)

På den tiden var gullet fra Ofir det reneste og mest verdifulle gullet funnet hvor som helst, og denne bruden var kledd i den fra topp og til tå. Som vi kan forestille oss var hun et syn å se i det hun ble brakt frem for kongen (v.15). Og fordi hun var helt viet til mannen sin, var hun i en egen klasse for seg selv, vakrere enn noen annen jomfru.

Kjolen hennes var vevd av sjeldne og dyrebare materialer. Et utrolig fint håndverk. I motsetning til noen annen kjole noensinne laget, ble trådene laget av rent gull, pyntet med blendende perler.

Da hennes øyeblikk kom, gikk hun sakte mot sin konge med folkemengdene som tilskuere, men hun hadde bare øyne for ham. Ledsaget av et orkester bestående av strykeinstrumenter og horn var lyden strålende. Etter henne var en lang rekke med jomfruer, kledd i hvitt gevanter. Det var sang og dans med stor glede. Sammen nærmet de den ventende brudgommen.

Til slutt ser vi henne stå ved siden av sin elskede, og mengden blir fylt av  glede, for dette er ikke bare et kongelig bryllup. Det er bryllupet for alle tider - vår Frelseres kongelige bryllup, Jesus Kristus og hans brud. 'Jomfruer, hennes venninne, følger henne, de føres fram for deg. De ledes fram med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.' (Salme 45,15b-16)

Ortodoks forståelse av faste og nattverddeltagelse

Hellige Nikolai Ortodokse menighet har i flere år utgitt en egen kirkekalender. Her finnes fortegnelser over de helliges minnedager, bibeltekster og ulike andre opplysninger f.eks om faste. Jeg har lest denne kalenderen i flere år, og finner mye interessant å lese her. Det finnes blant annet en egen veiledning når det gjelder faste og nattverd, som kanskje også flere av bloggens lesere vil ha nytte av å lese. Det er interessant å merke seg hvor annerledes dette er enn den individualistisk pregede protestantiske kristendomsformen, hvor den enkelte bestemmer selv:

'Fasten er en helt udiskutabel de av den ortodokse kirkes hellige tradisjon og religiøse disiplin som ikker er underlagt individuelle eller subjektive vurderinger. Vi har to former for faste: Den asketiske faste er knyttet til visse tider og perioder: Den Store og Hellige Fasten, Julefasten o.s.v. og vi har visse dager, f.eks. onsdags- og fredagsfasten. Denne fasten er knyttet til vår åndelige vekst og utvikling og hjelper oss til å virkeliggjøre de idealer og mål som Gud har satt for våre liv. Dette er et umistelig karakteristisk og dominerende trekk i vårt religiøse og åndelige liv, vår spiritualitet som ortodokse kristne. Nå finnes det de som har misforstått det slik at denne fasten er frivillig. Men det er den ikke! Vi er alle forpliktet på å følge kirkens fasteforskrifter så langt det er mulig fysisk og medisinsk. Det regnes som synd å overtre fasteforskriftene. Og fasteforskriftene finnes tilgjengelige for eksempel i Ortodoks Bønnebok.

Særlig tre aspekter er viktige å merke seg: Faste i mat: 1) Hva slags mat (kvalitet) og hvor mye mat (kvantum). 2) Faste i seksuell aktivitet. 3) Faste i underholdning og sosial aktivitet. Faste i form av at man holder seg til de foreskrevne begrensninger i mat (dvs. at vi i fastetidene er vegitarianere, er minimunsregel. Dette er ikke noe problem for normalt sunne og friske mennesker å holde seg til, om man vil.

Den liturgiske faste er knyttet til Nattverdsdeltagelsen (kommunionen) og er et absolutt krav til foreberedelse for sakramentet. Vi skal skille mellom Kristi legeme og annen mat, sier apostelen Paulus, og det gjelder ikke bare i vår forstand, men også i vår mage. Det betyr at vi faster før Nattverden. Minimumsfaste er absolutt avholdenhet fra mat og drikke fra midnatt (kl.24) før liturgien. Det betyr akkurat det! Det forventes også avholdenhet fra overdreven spis og drikke kvelden før, og at vi holder oss til fastemat (vegetar-mat), Likeså skal en forberede sitt sinn til Nattverden. Det betyr igjen at vi kan ikke være på fest på lørdagen til langt på kveld eller natt, og så neste dag stille seg i Nattverdkøen. Det er viktig å bevare respekten for Nattverdens hellighet og storhet, og ikke gjøre den til en rutine. Hver gang må en være både mentalt og fysisk forberedt. Dette er en regel som gjelder for alle. Om man av en eller annen grunn en tid ikke kan holde seg til dette, må en også avholde seg fra deltagelse i Nattverden. Om det dreier seg om vedvarende fysiskmedisinske problemer eller sykdom, sal en ta opp i samtale med presten.

Husk at din Nattverd ikke bare angår deg og Gud, men presten er også ansvarlig for at han forvalter den på rett vis. Det er ønskelig med hyppig Nattverd-deltagelse, og betyr så ofte som du er rett forberedt'.

Den fortapte sønnens søndag

Søndag feires i Den ortodokse kirke Den fortapte sønnens søndag. Også denne søndagen hører med i forberedelsene til fastetiden som vi nå snart går inn i.

Beretningen om Den fortapte sønnen, eller Den bortkomne sønnen, finner vi hos Lukas, og den hører med til en av de aller kjæreste lignelsene Jesus forteller.

I en kommentar til Evangeliet etter Lukas, skriver den hellige Kyrillos av Aleksandria følgende:

"Jeg gir meg på hjemvei til min far (Luk 15,18) ... Du tenker kanskje: Jeg er tilsmusset av mange synder. Hvordan skal jeg som har fått så mange flekker bli ren? Hør hva jeg sier: Du vet at du har syndet i alt? Du kjenner din sykdom? Du minnes hvordan du falt? Da er du nær redningen. Syndsbekjennelsen er begynnelsen til renselsen. For det står skrevet: "Tal først om dine synder for at du kan bli frikjent." (Jes 43,26 LXX) For vår alles Herre er ikke hard og ubevegelig men mild og forbarmende og god."

Tekstene som leses denne søndagen er foruten Luk 15,11--32 også 1.Kor 6,12-20.

Like før kristenforfølgelsen - kirken under jorden, del 2

Her følger andre del av Richard Wurmbrands undervisning. Jeg gjør oppmerksom på at dette heftet som her er oversatt til norsk er skrevet før kommunismens sammenbrudd i øst. Hadde Wurmbrand levd i dag hadde han nok satt fokus på vår tids største utfordring for oss kristne: forfølgelsen som kommer fra den muslimske verden.

Vår Herre Jesus sa til Ananias: "Gå til Saul fra Tarsus. Han skal være min undergrunnspastor, min undergrunnsmedarbeider." Det var i virkeligheten det Paulus var - pastor i en undergrunnskirke. Han fikk litt av en start. Jesus begynte med disse ordene: "Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld."

Forberedelse til undergrunnsvirksomhet begynner med studer i "lidelsesologi" og "martyrologi". I boken "Arkipelag GuLag sier Solsjenistyn at politioffiserene i Sovjetunionen får undervisning i "arrestologi" - læren om hvordan man arresterer mennesker slik at ingen i nærheten merker det. La oss gjøre som kommunistene og lage et nytt ord: lidelsesologi.

La oss først ta for oss det åndelige grunnlag undergrunnskirken må bygge på. I et fritt land er det nok å tro og bli døpt for å bli opptatt i kirken. I undergrunnskirken er ikke dette nok for å få medlemskap. Du kan være både døpt og troende, men du blir ikke en del av undergrunnskirken før du lærer å lide. Du kan ha den sterkeste tro av verden, men dersom du ikke er forberedt på å lide kan du komme til å røpe hva som helst eller to-tre slag under et politiforhør. Forberedelse til lidelse er helt avgjørende for den som vil forberede seg til undergrunnsvirksomhet.

En kristen får ikke panikk om han blir satt i fengsel. For en troende er fengslet bare en ny plass å vitne om Jesus på. For en pastor er fengslet en ny menighet. Rett nok er det en menighet som ikke gir særlig inntekter, men den gir store arbeidsmulighetrer. Jeg sier litt om dette i boken "Prekener i enecelle". I andre bøker nevner jeg kjennskap til morsealfabetet noe som også er en viktig del av å forberedelsene til å arbeide i undergrunnskirken. Ved hjelp av det kan du forkynne evangeliet både til dem på høyre og venstre side. Fangene skiftes stadig ut. Mange kristne som har vært i fengsel, har hatt det privilegium å få føre mennesker til Jesus gjennom morse. Ofte er dette mennesker du aldri har sett. Mange år etter får du kanskje oppleve å møte igjen noen av dem du på denne måten har ledet til Jesus. Selv har jeg hatt mange menigheter i fengselsceller.

I menigheter i den frie verden ringes det med klokkene søndag morgen. De som har lyst kommer til kirken, de som ikke har lyst, blir hjemme. Den som misliker prekenen, holder seg borte neste søndag. Ikke i noe tilfelle kommer de hvis det regner. Men hvor fengslet er menigheten, da har du menighetsmedlemmene samlet hele tiden. Kirkegjengerne i den frie verden ser kanskje på klokken og tenker: 'Han har talt i over en halv time - blir han aldri ferdig?' Når du blir arrestert, blir klokken tatt fra deg. Du har derfor menighetslemmene der hele uken, og kan tale til dem fra morgen til kveld. De har ikke noe valg. Verken i den rumenske eller den russiske kirken har det noengang i historien vært så mange omvendelser i fengslene. Vær derfor ikke redd for å komme i fengsel. Bare se det som en mulighet til å utføre et nytt gudgitt-oppdrag. Jeg husker min kones siste ord, da jeg omfavnet henne før jeg ble arrestert og ført bort av politiet: 'Richard, husk at det står skrevet: Dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, og stå som vitner for dem og folkeslagene.' Dette er noe som alle kan godta. Men samtidig hører de om den fryktelige torturen som kommunistene utsetter fangene for.

Hva skal vi gjøre med dette? Vil vi være i stand til å holde ut når vi blir torturert? Holder jeg ikke ut, er jeg kanskje med på å sende femti-seksti mennesker jeg kjenner i fengsel. Det er nemlig dette kommunistene ønsker - at jeg skal forråde dem jeg står sammen med. Og nettopp derfor er det så stort behov for å forberede seg på lidelse. Denne forberedelsen må begynnne nå. Det er for vanskelig å forberede seg når kommunistene har satt deg i fengsel. Jeg husker et tilfelle fra Romania, der en pastor hadde syndet med en kvinne. Pastorene overveide denne saken - mannen hadde allerede vært pastor i 20 år. Noen sa: 'Omstendighetene var slik at han ikke kunne stå imot fristelsen. Hans store synd var uikke det han gjorde den kvelden, men at han ikke sa til seg selv for 20 år siden: I løpet av mitt liv som pastor vil mange ting skje med meg. Blant annet vil jeg bli fristet på det seksuelle område. Jeg vil ikke gi etter da.' Vi må ta avgjørelsen 20 år på forhånd og forberede oss mentalt på alle eventualiteter. Vi må være forberedt når lidelsen kommer.

(fortsettes)

Like før kristenforfølgelsen - kirken under jorden, del 1

Noen år før sin bortgang i 2001 skrev den lutherske presten og jøden Richard Wurmbrand (bildet), selv forfulgt, torturert og ille plaget et lite hefte om den kommende kristenforfølgelsen. Heftet er mer aktuelt enn noensinne. For det er bare et tidsspørsmål før forfølgelse av kristne også kommer til Vest-Europa. Vi ser allerede tendensene. På grunn av heftets aktuelle innhold, gjengis det her i en serie på denne bloggen. Første del publiseres i dag. Deler av heftet bærer preg av å ha vært skrevet før jernteppets fall. Hadde Wurmbrand levd, hadde han også skrevet mer om de kristnes kår i de muslimske landene. Les dette under bønn!

Kirken må forberede seg på å gå under jorden - Nå! (Apgj 9,13 og v.15-16) Såvidt jeg vet, finnes det i hele verden ikke ett eneste teologisk seminar, en eneste bibelskole eller et eneste universitet som gir undervisning i hvordan en undergrunnskirke arbeider. Du får lære om sabelianismen og apolinarianismen, noe du har glemt fem minutter etter at du har avsluttet studiet. Sannsynligvis vil du aldri møte en sabelianer eller en apollinarier. Vi lærer om den koptiske kirke og om alle mulige små-sekter som vi neppe vil støte på. Men lite eller ingenting får vi gøre om undergrunnskirken, det kirkefellesskap som i dag omfatter en stor del av verdens kristne. Og mennesker som aldri tidligere hadde kunnet forestille seg noe slikt, kan en dag få oppleve at deres kirke er blitt en undergrunnskirke.

Begrepet undergrunnskirke er forholdsvis ukjent for de fleste. I virkeligheten har vi den kloss innpå oss, men vi er ikke forberedt på eller trenet til å bli en del av den.

I kommuniststyrte land er utallige troende blitt fengslet, og mange har mistet livet i konsentrasjonsleire. Det er ikke noe å være stolt av. Mye bedre ville det ha vært om vi var så godt trenet i undergrunnsarbeid at flere hadde overlevd.

Forbered deg på lidelse

Lidelse kommer man ikke utenom i undergrunnskirken, uansett hvilke forholdsregler som tas. Men lidelsene kan reduseres. Derfor er det viktig for enhver menighet å gjennomdrøfte dette temaet mens det ennå er tid.

Hva skjer i et land når kommunistene overtar? I noen land begynner terroren umiddelbart, slik som i Mosambik eller Kambodsja. Andre steder blir den religiøse frihet større enn noen gang før. Kommunistene kommer til makten uten å ha makten. De har ikke folket på sin side, og har nødvendigvis ikke rukket å organisere politiet og hæren enda. I Sovjet ga kommunistene straks stor frihet til protestantene - ene og alene for å kunne ødelegge de ortodokse. Da de ortodokse var utmanøvrert, kom turen til protestantene.

Den første perioden med frihet varer altså ikke så lenge. I løpet av denne tiden infiltrerer kommunistene kirkene, og setter sine folk i ledende stillinger. De finner ut hvilke svakheter pastorene har. Noen av disse er kanskje ærgjerrige, andre er glad i penger, og noen bærer kanskje på en skjult synd som en vakker dag kan bli brukt mot dem. De ledende kirkelige organer blir etter hvert bestatt med deres folk. Og så på et gitt tidspunkt, er den store forfølgelsen i gang. I Romania ble kirken slått ned på èn dag. Alle de katolske biskopene ble sent i fengsel sammen med utallige prester, munker og nonner. Deretter fulgte mange protestantiske pastorer fra alle kirkesamfunn. Mange døde i fengsel.

(fortsettes)

Endetidsmenigheten forbereder seg på omstillinger

I går leste jeg på ny innledningen til Johannes Åpenbaring. Mine øyne falt på versene 12-13 i det første kapitlet, hvor vi kan lese følgende:

"Jeg vendte meg om for å få se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn..."

Nå skal jeg ikke skrive om disse lysestakenes symbolikk i denne bloggartikkelen, bare nevne at de innledende kapitlene i Åpenbaringen handler om noen brev som sendes til syv menigheter i Lille-Asia. De står også som symbolske representanter for epoker i menighetens historie, og representerer på mange måter endetidsmenigheten. Og det er i den konteksten jeg skriver denne bloggartikkelen. Jeg spør: Hva karakteriserer denne menigheten? Hva er dens kjennetegn?

Nå er det også mange ting som kunne skrives om dette, men det får bli en annen artikkel senere. Jeg vil bare minne om dette:

"Endetidsmenigheten er en profetisk forsamling som forbereder seg for forsamlingens spesielle rolle og oppgave i den siste tiden."

Jeg har hentet den definisjonen fra Kjell Sjöberg, en mann jeg hadde gleden av å møte ved ulike anledninger, og som på mange måter kan kalles "Nordens bønneapostel".

Nå konkretiserer Sjöberg hva han legger i denne definisjonen med å si:

"Dette kan innebære at man svært raskt kan stille økonomiske ressurser til disposisjon for en stor misjonsinnsats, da et stort antall misjonsarbeidere skal gå med den siste innbydelsen, innen vredens tid bryter løs. Det kan gjelde forsamlingens spesielle rolle når det gjelder Israels omvendelse. Det kan være å leve i den spesielle våkenhet, som blir nødvendig når vi står overfor den antikristelige regjerings begynnelse, da han kommer til å begjære Guds folks lojalitet."

Jeg tror dette er en omstillingens tid, en tid hvor vi må være villig til både å endre oss selv, våre prioriteringer, våge å være mer fleksible og våge å følge Helligåndens ledelse. Jeg tror Gud forbereder oss for en annen tid - den antikristelige tiden - og det skjer ved at Han lar oss gjennomgå ulike prøvelser, slik at vi kan lære oss å holde ut, at vi ser vår synd og kan bekjenne den og at vi forstår hvilke områder av våre liv som må endres.

I denne tiden vi nå lever i gjelder ordene: Våk og be mer enn noensinne! Vi må være blant de som seirer. Da må vi først overgi oss til Herren uten forbehold.