Mens en viss mulla får beskyttelsesopphold i Norge, vil norske myndigheter kaste en 79 år gammel hjertesyk mann, med høyt blodtrykk, grå stær, angst og depresjoner ut av Norge. Amerikanske Douglas McQueen har ikke bodd i hjemlandet siden 1949, og alle hans venner og nær familie er døde. Med Norge som base har han reist verden rundt som misjonær. I 1949 flyttet McQueen til Norden for å studere musikk. De første årene bodde han i Finland og Sverige, men i 1959 flyttet han til Norge. Her jobbet han i ti år jobbet som organist i Den norske kirke. Størsteparten av tiden i Nord-Norge.
Etter et nytt opphold i Finland bestemte han seg for å bli misjonær i 1973. Frem til 2002 jobbet han med å evangelisere i Italia, Sveits, Marokko og Tunisia. I 2005 bestemte Douglas seg for å flytte tilbake til Norge. Han hadde fått bosettingstillatelse allerede i 1966, opparbeidet seg pensjonsrettigheter i landet og trodde flyttingen skulle gå greit. Det viste seg derimot fort at bosettingstillatelsen var gått ut på dato. I utgangspunktet ville det vært en formalitet å få den fornyet, men Douglas hadde ikke sjekket regelverket godt nok.
I dag bor denne hedersmannen på 12 kvadratmeter i Bodø frikirke. Han mottar 2.346 kroner i pensjonsstøtte hver måned – en fjerdedel av normal minstepensjon.
I oljerike Norge, hvor den norske stat øser penger ut i øst og vest, har de ikke råd til å la denne uselviske kristne misjonæren få bo den tiden han har igjen på jord. Han skal sendes tilbake til et land hvor han ikke har vært på 50 år, uten penger, uten helseforsikring som trengs der borte, uten noen til å ta seg av ham. Problemet? Mannen har oversett en tidsfrist for å søke om opphold! En bagatell som nå får store konsekvenser. Norsk regelverk er så rigid at man ikke kan ta menneskelige hensyn. Men man kan visst det likevel når det gjelder en viss mulla og noen tusener andre som har fått opphold av ulike spesielle årsaker. Som nasjon har vi råd til å la en 79 år gammel mann få leve under verdige kår.
La oss be for Douglas, og la oss også handle overfor norske myndigheter. Vi kan ikke sitte stille og se på hva som holder på å skje. Skriv til de rette instanser og si din mening!
Foto: Robin Stangeland/Vårt Land.
21 kommentarer:
NEJ;OCH ÅTER NEJ, BjornOlav,detta får bara inte ske!Låt oss gå in i bön för denne missonär!Jag ska ta kontakt med min bönevän,och vi ska be för detta!
Och alla bönevänner på denna blogg;Låt oss nu gå in i bön!
:"Å,Käre gode Gud, Förbarma dej
Över denne din tjänare,grip in,och låt honom få stanna i Norge!I Jesu Dyra och Välsignade Namn! AMEN"
Fridshälsningar!
Karin
Jeg er helt enig med deg, vi kan rett og slett ikke sitte stille å se på at dette skjer. Skulle ønske også at vi kunne sette igang en innsamlingsaksjon til denne mannen, slik at vi kunne bedre hans økonomiske situasjon. Jeg vil derfor gjerne oppmuntre bloggens lesere til å gi en gave til Douglas. Bruk gjerne White Fields Missions gavekonto: 1604.04.04345
og merk giroen BODØ, så skal vi sørge for at pengene overføres uavkortet til Douglas via Frikirken i Bodø.
Ja, jeg så denne artikkelen, og skulle til å lime den inn på bloggen din. Dette er helt utrolig hjerteløst av UDI. En gammel syk mann kan vi ikke ta oss av, men en terrorist tør vi ikke sende ut.
Må herren se i nåde til denne mannen, ikke bare slik at han får bli her, men slik at han får et møte med den levende Gud som kan gi ham lindring og legedom.
Morten tobiaz
Blir denne hedersmannen utvist fra Norge er det en skam. Men det ser ut for at mange av de som får oppholdstillatelse er mennesker som ikke trenger det, mens de som trenger det sendes ut av landet. Vi ser jo hvordan norske myndigheter behandler asylsøkere som er blitt kristne, og som står i fare for å bli forfulgt og drept i hjemlandet.
Vi har altså ikke råd til å ta vare på en snart 80 år gammel mann, som ikke har gjort noe kriminellt, men som gjennom sitt lange liv har stått i en uselvisk tjeneste for Gud.
BjornOlav:
Kan jag ge en gåva,genom att jag skickar pengar i ett kuvert till dej?Därför att när jag skulle betala böckerna som jag beställde i Norge,så var det så besvärligt,så jag skickade även pengarna då i ett kuvert.
Jag ska med min BöneBirgit nu och be för denne stackars man,och jag ska fråga henne om även hon vill vara med och ge ett bidrag.
Guds Frid!
Karin
Nå dreier jo krekar-saken om at vi ikke har noen garanti mot at han blir henrettet i Irak.
Det synes jeg vi kan være stolte av.
Uttover det er det fullt mulig å kjøre en rettsak for menneskerettighetsdomstolen om han har brudt dem, og det finnes tilstrekkelige beviser.
Personlig stiller jeg meg litt spørrende til forskjellen mellom kurderen Krekars kamp mot Saddam Hussein, og USA's men der har jeg satt meg altfor ltie inn i saken.
Ellers er jeg helt enig i at denne fyren fra USA bør få bli.
Jeg er stolt av at Norge er et rettsamfunn der alle skal (be)dømmes etter objektive kriterier, og et samfunn som sier nei til dødstraff.
Mvh.
Lars
Karin:
Send det på den måten som er best for deg. Jeg skal sørge for at det kommer frem til rett person.
Nå har denne Krekar reist til og fra Irak en rekke ganger, uten at det har tilstøtt ham noe som helst. Så jeg vet ikke hvor reellt behovet hans for beskyttelse er, når det kommer til stykke.
Nå er du vel kjent med hans uttalelser? Mannen er ingen troskyldighet.
Jeg er også glad ( og stolt) over at vi bor i et land som ikke har dødsstraff.
Det behøver ikke dermed å bety at vi bor i et land hvor rettferdighet alltid råder.
Og jeg tror kanskje at Krekar har sine forbindelser, som beskytter ham.
Det har tydeligvis ikke denne Herrens trofaste tjener.
Det at vi har et land f.eks uten dødsstraff lenger, som Krekar ikke nødvendigvis eren supporter til, ( er det ca.200 år vi har vært foruten ? , tidligere ble unge kvinnerpå 17 halshogget når de fødte et dødfødt barn i dølgsmål eller tok livet av det i sin redsel og skam)
Det kommer av velsignelser og tidligere vekkelser at vi har hatt det slik noen år.
Bjørn Olav, kjenner du til en David Hathaway, vi får med jevne mellomrom et hefte som heter "prophetic vision" etter at min mann for flere år siden kjøpte en kassetserie.
Interessant og skremmende og lese om shariadomstoler som eksisterer i UK.
Wenche Johanne.
For all del, jeg ønsker Krekar like mye fengsel som min neste.
Men uavhengig av om jeg liker en person eller ikke, eller om personen selv tror på den tror jeg på retten til å føre sin sak for en objektiv domstol.
Og uavhengig av om personen som er truet av dødstraff selv er motstander, er jeg motstander av dødstraff, og enhver utlevering som kan føre til det.
Angående Krekar, og Irak er dette grenseområder som til forskjellige tider har forskjellig grad av tilstedeværelse av regjeringstyrker.
Derfor kunne Krekar, også under Saddam gjøre reiser til Irak uten å bli utlevert i rolige perioder uten regjeringstyrker tilstede.
Det samme gjelder svært mange områder rundt i verden der det for det første i visse perioder er trygt å reise, og for det andre en viss trygghet er sikret ved å ha et Norsk statsborgerskap.
Et statsborgerskap vi heller ikke må glemme at Krekar (desverre vil mange si) har, og dermed de samme rettigheter uavhengig av om han er usympatisk, kriminell, og motstander av våre verdier når det gjelder rettsikkerhet, og når det gjelder dødstraff.
Det er kanskje det mest verdifulle med rettstaten.
Du har ideelt sett retten på å bli dømt nøyaktig likt som alle andre om så hele nasjonen hater deg.
Selv om jeg nok aldri vil bruke mange kalorier på saken, så kan det også nevnes at rettsaken mot Saddam Hussein var en farse, og et svik mot disse demokratiske, vestlige frihetsidealene selv om vi alle nok er enige i at han var skyldig.
Og først og fremst er krekar en person som Gud elsker av hele sitt hjerte, og ofret sin eneste sønn for at, om det så ble bare Krekar i hele verden skulle finne frelse.
Mvh.
Lars
...Og blir vår baptist-broder Barack Obama valgt til president så får denne broderen ihvertfall gratis helsevesen dit han blir sendt :-P
Mvh.
Lars med Obama-feber. (som nok er mer oferfladisk, enn fokusert på politikk.)
Wenche Johanne
Jeg er også glad for at Norge ikke praktiserer dødsstraff.
Ja, jeg kjenner litt til David Hathaway. Vi talte på samme bønnekonferanse på Shetland for noen år siden. Jeg får også hans tidsskrift, og leser det med interesse. Slik jeg kjenner Hathaway er han en ivrig og uredd evangelist, som vinner mange mennesker for Gud. Og: ja, jeg er skremt over utviklingen i UK og ellers i Europa. Islamistene befester sine stillinger, og det vil medføre store endringer som vil få store konsekvenser for de som vil følge Jesus.
Ja, Kristus døde også for Krekar, og elsker ham like mye som Han elsker meg og deg.
Jeg er, som jeg skrev til Wenche Johanne, også motstander av dødsstraff. Men samtidig mener jeg at Norge bør ha krav på å verne seg mot mennesker som kommer med trussler som Krekar gjør.
BjornOlav:
Det kommer en gåva till den här mannen,från Birgit och mej,som jag sänder till dej,så får du förmedla det vidare.
Vi var ikväll på Lövudden,och bad för den här mannen.
Och jag skulle vilja be bloggens läsare om att vi kommer överens om att vi ber att denna missionär ska få stanna!
Det verkar som om det håller på att hända en allvarlig sak,med våra myndigheter,i våra länder, och det är att
mer och mer så vill dom dra åt snaran för oss troende! Det skulle inte förvåna mej,att snart så blir det förbjudet att nämna namnet Jesus.Men,Prisat vare Herren,Vi har en ALLSMÄKTIG GUD, som trots allt Han håller fortfarande HELA VÄRLDEN I SIN HAND!
Jag hörde på ett kassetband en evangelist som sa;"Sluta tala om för Gud vilka stora berg som står hindrande i vår väg, utan börja tala till dessa berg,VILKEN STOR GUD VI HAR!!!Ja Amen!
Guds Frid!
Karin
Takk for forbønn og støtte for denne misjonæren. Jeg skal sørge for at alt kommer rett frem. Og la oss følge Karins oppfordring om å be for ham, at han må få bli i Norge!
Jeg har ofte tanker om at vi tar alle våre goder for gitt, både m.h.t friheten o.a., dempkratiet spyttes omtrent på av noen.
Det som truer denne friheten er at mennesker vender/ har vendt Gud ryggen.
da forsvinner godene etterhvert, også, litt etter litt, steg for steg.
I tillegg har vi et stort frafall i kristenheten, selv må jeg innrømme at troen for en stor del har vært fraværende i mitt liv, men det er først nå i den senere tid jeg har reflektert over det, og sett det så tydelig.
En ting er jeg ganske overbevist om, og det er at det er bønn som kan redde Norge, men kanskje mange som meg også mangler troen og hva er bønn uten tro?
I lange tider har det vært slik at så og si ingen møter opp på bønnemøter i menighetssammenheng, kanskje har de ikke bønnemøter alle steder heller.
Mens det er vanskelig og få parkeringsplass når kjente forkynnere er på besk.
Jeg tror også at den karismatiske delen av kristenheten har fokusert mest på "store" predikanter og en "tro" som er vanskelig og gripe fatt i.
Tror mange har lidd skipbrudd på troen i disse miljøene, miljøer som jeg selv har sett på nært hold.
Det er rart og se tilbake hvordan man kan bli sugd inn , og så lett la andre ta avgjørelser.
Så mange barn har lidd under dette som har vokst opp i disse miljøene, hvor noen menigheter tilslutt gikk nedenom.
Så sitter det en lite rest og klandrer de andre som ødela alt, og ser på alt som konspirasjon mot dem selv og deres menighet.
Dette kom snikende, for først var bare " frihet" og " herlighet".
Det var de andre som var kontrollmenigheter, tilogmed bøker om frihet fra kontroll ble solgt i menigheter hvor nettopp kontrollen rådet.
" Tilgi oss Gud for at vi fulgte fremmede guder", for det var det som ble gjort.
Så mange år djevelen har klart å stjele!
Nå har jeg et ønske for min egen del og andre at vi skal finne fram til. ikke bare den første kjærligheten, men fram til Jesus!
Og troen.
Det gjelder liv eller død.
Wenche Johanne.
Jag hörde på en kasett med Birger Olsson en gång,och han talade om tron,angående om vi har liten eller stor tro.Jag återger vad han sa ;Vår tro,den är ingen mindre än Jesus Kristus!Är vår tro Jesus Kristus,då räcker den gott och väl."Vad jag själv dag för dag vill be om,det är en ännu större kärlek till Jesus"!Jesus säger ju i ett av evangelierna att "den som kommer till mig, och därvid inte hatar bror eller syster eller maka eller make ej heller son eller dotter den är mig inte värdig".Alltså,ingenting får komma mellan Jesus och oss!Han vill vara nummer ett i våra liv!
Några tankar som kom till mej.
Karin
Den er jeg med på.
Utfordringen er og takle at man har rotet en del til,- med etter følgende sorg og manglende tilgivelse både til seg selv og andre.
Det kommer til et punkt hvor man ikke har annet valg enn å bytte den ut med gleden i Herren.
Da tror jeg stillhet og ligge i grønne enger innimellom er helt nødvendig. Hvordan skal vi få tak på Jesu kjærlighet annet enn ved det?
Vanskelig å lytte ellers.
Tørst etter Guds rettferdighet
kan være en god begynnelse.
Vi lever i en verden som vil stjele det viktigste fra en,
vi kan bli overrumplet, distraert fra der vi skal være og gjøre,
det er så mange synser, meninger, lyder og ord.
Vi skal bry oss om kjendiser og annet , kjendiseri eksisterer også i kristne sammenhenger på en annen måte i form av kjente predikanter som for en stor del forkynner mye tøv.
Og så har vi bare dette livet her på jorden, her og nå, som vi skal svare for innfor Gud?
Wenche J.
Jeg kjenner Douglas McQueen siden jeg var tenåring, og kan ikke si annet enn å være enig med de som hittil har kommentert denne saken.
Det er snilt av dem som vil la alle økonomiske bidrag gå til Duoglas uavkortet, takk for det. Hva angår meg personlig og mitt forhold til Douglas, så har jeg en del tanker omkring dette. Men jeg skal se hva jeg kan gjøre.
Pussig, Krekar tør ikke Norge sende ut, men en gammel og uselvisk mann sender Norge ut av landet - som en syndebukk for Krekar.
Foreløpig vil jeg være anonym, men gi meg beskjed om denne mannen på denne bloggen.
Støtt Douglas McQueen i et opprop til UDI: http://www.opprop.no/opprop.php?id=mcqueen!
MVH
Kåre Tjihkkom
Takk for all støtte og godord om Douglas. Jeg har vært i kontakt med hans pastor, så jeg skal komme tilbake til hva som skjer videre i saken. Oppropet håper jeg mange skriver under på.
Legg inn en kommentar