Å bli båret av Hyrden over stormfylt hav

Guds ord sier: "Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen." (For 3,1) Det innebærer at det også er "en tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet." (v.2) En av de tingene jeg lærte av den nå avdøde Vineyard pastoren Brent Rue, er at når man vandrer med Gud må man være forberedt på forandringer. Noen ganger er det vanskelig å forstå Guds veier. Det er vel ikke for ingenting at apostelen Paulus sier om dem: "usporlige er hans veier." Forut for dette sier han likevel: "Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!" (Rom 11,33) Dette holder vi fast ved: Gud vet best. Han har den hele og fulle oversikten.

I løpet av noen korte måneder må vi ta stilling til noen for oss svært viktige spørsmål. Den siste tidens tester og undersøkelser på sykehuset, har ført til at min kardiolog har bestemt seg for å søke om ny innleggelse på Feiring-klinikken. Det betyr at jeg står overfor et nytt inngrep på denne hjerteklinikken. Det vil være tredje gangen, og det er med en viss uro jeg ser frem til dette. Men hjerteproblemene er så påtagelige at hverdagene mine for tiden kan være ganske utfordrende og vanskelige. I tillegg har jeg kraftige følinger,og jeg har noen nevrologiske symptomer som ikke er avklart hva er ennå. På den andre siden ser det ut til at vår tjeneste gjør en dreining i en noe annen retning enn det vi trodde. Dette er fremdeles såvidt utklart for oss at vi ennå ikke helt ser veien fremfor oss. Men vi føler at det må skje en avklaring på dette før vi går høsten i møte. Det spennende er at Gud nå setter oss sammen med ledere i ulike nettverk bestående av mennesker fra ulik kirkebakgrunn. Det skjer både på norsk, nordisk og europeisk plan. Her tror jeg vi kan stå overfor et gjennombrudd når det gjelder å kunne tjene med de gaver Gud har gitt oss, inn i mange ulike sammenhenger. Gud åpner dører for oss på forunderlig vis. Det er bare så vanskelig å forholde seg til dette samtidig med at man sliter med alvorlig sykdom. Og det er vanskelig å forstå hvorfor Gud ikke helbreder. Vi oppmuntres likevel av de mange som ber for oss. Gud har gitt oss noen mennesker med oppmuntringens gave, og de har betydd veldig mye i denne prosessen. Takk til dere som skriver på bloggen, som skriver eposter og brev. Vi blir så glade for alt dette. Og vi tar vare på alle ord: profetiske, de som er hentet fra Bibelen, for dikt og sanger. Det er som håndtrykk fra himmelen. Jeg tror også at Gud har en mening med alt dette som skjer, både på godt og på vondt.

I dag skal vi feire vår sønns 18 års dag. Joachim og jeg reiser til Oslo for å ha en far og sønn-dag. Det gleder jeg meg veldig til. Været smiler til oss, og vi har noen gutteting på agendaen som skal bli spennende. Vi takker for alle som ber for oss i denne fasen av livet vårt. Jeg skal holde dere underrettet via bloggen om hva som skjer.

I mellomtiden er jeg veldg glad for å bli båret av Hyrden over stormfullt hav.