Plutselig blir en vegg til en port

Døden er en del av en mye større og mye djupere hendelse, hvis fylde vi ikke kan fatte, men som vi vet er en livsbringende hendelse. . . . Det som så ut til å være slutten viste seg å være begynnelsen; det som så ut til å være årsak til frykt viste seg å være en grunn til mot; det som syntes å være nederlag viste seg å være seier; og det som så ut til å være grunnlaget for fortvilelse viste seg å være grunnlaget for håp. Plutselig blir en vegg til en port, og selv om vi ikke klarer å si med stor klarhet eller presisjon hva som ligger utenfor porten, endres tonen i alt vi gjør og sier på vei til porten drastisk.

Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet." (1.Kor 15,54)

Viktig navneendring

Troen setter spor. Hos enkelte, djupe spor og ingen ting er mer kroppsliggjort enn den kristne troen. Den handler ikke først og fremst om ord, om teorier, men om liv, levd liv.

Saulus fikk et overveldende møte med Den oppstandne Kristus. Hans liv ble ikke bare snudd på hodet, det ble totalt forvandlet etter hvert som Kristus vant skikkelse i ham.

For å markere at møtet med Den oppstandne hadde endret hans livskurs, endret også Saulus sitt navn til Paulus. Det skjer muligens i forbindelse med hans dåp. I hvert fall dukker navnet Paulus opp etter dåpen, og etter at han blir sendt ut fra menigheten i Antiokia:

"Saulus, som også ble kalt Paulus..." (Apg 13,9)

Hvorfor valgte han dette navnet?

Det vet vi ikke sikkert, men kanskje det hadde noe med navnets betydning. Paulus betyr nemlig: 'liten'. Saulus derimot betyr: 'den betydningsfulle', eller 'den etterspurte'.

Et møte med Gud forvandler oss fra å være viktige i egne øyne, til å bli små.

Vitnesbyrdet til døperen Johannes var dette: "Han (Jesus) skal vokse, jeg skal avta." (Joh 3,30) Eller som Erik Gunnes oversetter det: "Han skal vokse, jeg skal svinne bort."

Og apostelen Paulus avlegger selv følgende sterke vitnesbyrd:

"Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,19b-20a).

Kan det bli noe mer radikalt?

Lasarus og oppstandelsen, del 2

I en viss forstand er vi alle en Lasarus!

"Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre." (Ef 2,1-3)

Det er viktig å huske dette. Og det er viktig å ikke glemme at dette er tilstanden til et menneske som ikke er født på ny. Mennesket - uten Kristus - er "døde på grunn av misgjerningene og syndene" deres. Av naturen er de "vredens barn". Dette er ikke populær tale, og det er heller ikke noe man hører så ofte fra en talerstol. I dag tales det oftest mye og vel om Guds kjærlighet.

Men så lyder evangeliet!

"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere". (Rom 5,8)

Dette er de gode nyhetene! Mens vi ennå var i denne tilstanden som "vredens barn", dør Kristus for våre synder. Vi blir gjenstand for Guds uendelige nåde på grunn av Jesu død på Golgata kors. Vi som var døde på grunn av våre synder, og tar imot Jesus som vår Frelser og Herre, "har han født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner." (1.Pet 1,3-4)

Lasarus døde, og ble vekket opp igjen av Jesus.
Vi er døde på grunn av våre synder, og gis nytt liv av Jesus.

(fortsettes)

Hva betyr det å være født på ny? Del 2

En av de som har hjulpet meg til å sette søkelys på den nye fødsel, som Jesus taler om i Johannes 3, på nytt, er bibellæreren David Pawson (bildet). Han har skrevet bok om dette med tittelen: "The Normal Christian Birth", med undertittelen: "How to Give New Believers a Proper Start in Life."

Selv hadde jeg gleden av å lytte til David Pawson i forbindelse med en ledersamling på Grimerud for ikke så lenge siden. Jeg har hørt ham tale ved to anledninger før, begge gangene i Jerusalem.

I sin bok skriver Pawson at et menneskes inntreden i Guds rike består av fire elementer:

1. Omvendelse i retning Gud

2. Tro på Herren Jesus

3. Dåp i vann

4. Mottagelse av Den Hellige Ånd.

Så skriver Pawson:

"Siden alle fire elementene er nødvendige, er det en bortkastet øvelse å gradere deres viktighet, men ulike strømmer innen kirkens liv har hatt en tendens til å vektlegge en, noen gang på bekostning av andre. Men alle fire er vevd sammen i Det nye testamente."

Hele denne prosessen kan oppleves forskjellig. Pawson peker på følgende:

1. For de 12 apostler, tok det noen år.

2. For disiplene i Efesos sansynligvis noen måneder.

3. For de som ble omvendt i Samaria, kanskje noen uker.

4. For apostelen Paulus, noen få dager.

5. For fangevokteren i Filippi, noen timer.

6. For husholdet til Kornelius, noen minutter.

Vi finner fire elementene beskrevet både i evangeliene og brevene:

Hos døperen Johannes finner vi at alle fire er tilstede. Han forkynte behovet for å omvende seg fra sine synder:

"Og han drog omkring i hele landet ved Jordan og forkynte omvendelsens dåp til syndernes forlatelse ....Bær da frukt som er omvendelsen verdig!" (Luk 3,3 og v.8a) Johannes kom slik at folk gjennom ham kunne komme til tro: "Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham." (Joh 1,7) Johannes introduserte dåp: "Jeg døper dere med vann til omvendelse." (Matt 3,11) Og han forutsa en dåp i Helligånden (Matt 3,11;Mark 1,8;Luk 3,16 og Joh 1,33)

Jesus gjorde det samme. Han forkynte omvendelse og tro (Mark 1,15), praktiserte dåp (Joh 4,1-2) og gav løfte om Den Hellige Ånd (Joh 7,37-39)

(fortsettes)