De som kommer i ly av nattemørket

2.søndag i Treenighetstiden/Prekentekst: Joh 3,1-13

Jeg tenker på de mange som våger å komme til Jesus i ly av nattemørket. Som Nikodemus. De åndelig søkende. Det er mange av de i Norge. Vi lever i en tid med så mye åndelig lengsel. Har vi tid for den gode samtalen? Jeg har stor tro på den! Ikke på prekenen - selv om den har sin plass i gudstjenesten - men på samtalen. Ikke på monologen, men dialogen. På å lytte, uten å ha alle svarene. Som medvandrer. 

Edin Løvås var sorgfull mot slutten av livet. Han syntes retreatbevegelsen hadde forsømt den gode samtalen. Den hadde lykkes med å hjelpe mennesker til å finne ro i stillheten, finne hvile hos Kristus, men mislykkes i å skape rom for samtalen. Dette gjaldt ikke minst i evangeliseringsarbeidet, mente Edin. Skape rom for å samtale, lytte, søke sammen.

Nikodemus var ingen hvemsomhelst. Han var medlem av 'Sanhedrin', 'Det høye råd'. Rådet besto av 71 medlemmer og ble ledet av ypperstepresten. De øvrige rådsmedlemmene var overprester, eldste og skriftlærde. Selv om den romerske okkupasjonsmakten satt med den styrende makten, hadde jødene et visst selvstyre. Rådet tok seg av lokale og religiøse spørsmål. "Rabbinerne lærte at Rådet hadde eksistert helt siden Mose tid og at dets første medlemmer hadde vært de 70 eldste." (David Hedegård. Aapeli Sarisalo: Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag 1975, side 810)

Nikodeus var en skolert mann, men samtalen mellom de to dreide seg likevel ikke om abstrakte filosofiske spørsmål. Jesus dreier samtalen inn på menneskets største behov: behovet for å bli født på ny! 

Den internaasjonalt anerkjente bibelæreren og baptistpastoren David Pawson, som nå er hjemme hos Herren, skrev i 1989 en bok med tittelen: 'The Normal Christian Birth - How to Give New Believers a Proper Start in Life". David Pawson, som jeg hadde gleden av å møte personlig flere ganger, blant annet i Israel, ga meg et eksemplar av denne viktige boken, hvor han blant annet hevder at mange kristne aldri er blitt født på ny! "De er dårlig forløst", skriver han og legger vekt på at den nye fødsel består av fire elementer, i en bestemt rekkefølge: 

1. Omvendelse - i retning Gud. 2. Tro på Herren Jesus. 3. Dåp i vann. 4. Mottagelsen av Den Hellige Ånd.

Mange av våre problemer i kristenlivet skyldes, ifølge David Pawson, at vi har snudd opp ned på rekkefølgen eller at vi har hoppet over en av forutsetningene!

"Ingen". sier Jesus, "komme inn i Guds rike, uten at en blir født av vann og Ånd". Vi kan heller ikke 2SE Guds rike", jfr Joh 3,5 og v.3. 

Den kristne tro er ingen intellektuell øvelse. Vi slutter oss ikke til den tankemessig. Den kristne tro handler en en person og relasjonen til Ham, og for å bli en del av det rike, den kongsmakt denne personen representerer, må en bli født på ny. Noen annen måte finnes ikke. Det er dette dilemmaet Nikodemus blir presentert for. 

"Våkn opp, du som sover" - 280 år siden Wesley holdt preken om åndelig søvn

I dag er det på dagen 280 år siden metodistpresten og salmedikteren Charles Wesley holdt sin berømte preken: "Awake, thow that sleepest" (Våkn opp, du som sover." Du verden, vi hadde trengt å høre den samme prekenen i dag! Men det er et spørsmål om hvor mange predikanter som våger. 

Utgangspunktet var ordene fra Efeserbrevet kapitel 5 og vers 14: "Men alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg."

Om jeg skal summere opp prekenen til Wesley i en eneste setning må det bli denne: "Mennesker, som av natur er sovende og atskilt fra Gud, må våkne opp, sette sin lit til Jesus Kristus og bli fylt med Den Hellige Ånd."

Dette er jo ikke så kontroversielt i seg selv, men det er nok det i en tid som vår hvor mennesker er i djup søvn, og ikke vil anerkjenne at det finnes bare en vei til Faderen, og det er gjennom Sønnen - Jesus. "Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Apg 4,12)

Et nøkkelsitatet fra Wesleys preken er dette, her i min oversettelse: "Våkn opp, du evige ånd, ut av din drøm om verdslig lykke. Har ikke Gud skapt deg for seg selv? Da kan du ikke hvile før du hviler i ham. Vend tilbake, du vandrer. Fly tilbake til arken din. ‘Dette er ikke ditt hjem.’ Tenk ikke på å bygge tabernakler her. Du er bare 'en fremmed, en fremmed på jorden'; en skapning av en dag, men bare lanserer ut i en uforanderlig tilstand. skynd deg; evigheten er for hånden. Evigheten avhenger av dette øyeblikket: en evighet av lykke, eller en evighet av elendighet!"

Hvem er den sovende som Paulus taler om? Ifølge Charles Wesley er det denne: 

1. Ved søvn betegnes menneskets naturlige tilstand.

2. Den stakkars uvåkne synderen har ingen kunnskap om seg selv.

3. Full av all sykdom, tror han at han er i perfekt helse.

4. Sovende: en synder fornøyd med sin synd, uvitende om sin sykdom og eneste kur.

5. Hvis han ikke er ytre ondskapsfull, er søvnen hans vanligvis dypest av alt.

6. Han har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter kraften i den.

7. Hvor høyt en slik kristen enn er aktet blant mennesker, er han en vederstyggelighet for Gud.

8. Han forblir i døden, selv om han ikke vet det.

9. Før man kan reise seg, må de innse at de er døde for Gud og Guds ting.

10. Han har ikke de åndelige sansene som er nødvendige for å skjelne åndelig godt og ondt.

11. Fordi han ikke har åndelige sanser, benekter han at de eksisterer.

12. Hvis du ikke har Åndens vitnesbyrd, må du være overbevist om at du er uoppvåknet.

 Det er ikke vanskelig å se hvor kontroversielt dette var den gangen, og er i dag.

Det er ikke alt vi forstår - vi trenger åpenbaring

 Fastelavnssøndag, søndag 27.februar 2022/Prekentekst: Luk 18,31-34

Det er så herlig befriende at de som vandret tett på Jesus i tre år ikke forstod alt, de heller! At de hadde spørsmål, undring: "Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forstod ikke noe av det han sa." (v.34) I noen miljøer blir ikke spørsmål tatt nådig opp. Spørsmål blir sett på som vantro. Men Gud er ikke så hårsår. Han tåler våre spørsmål. Han tåler til og med vår tvil. Noen har sagt at for å bli troende må man gjennom en fase av tvil. Og noen spørsmål finnes det ikke svar på.

Dessuten så er vi som disipler i en læringsfase. "Meningen var skjult for dem," skriver Lukas. På dette tidspunktet forstod ikke disiplene noe av det Jesus talte om når det gjaldt Hans lidelse og død. Det var ikke bare at ikke ville forstå, de ville heller ikke høre noe om det! Evangeliene forteller at hver gang Jesus ville snakke om sin kommende lidelse og død, så avviste de det. Når Jesus taler om sin lidelse og død denne gangen, er det tredje gangen Han gjør det. Likevel sank det ikke inn.

Jesu vei er lidelsens vei. Han ble forkastet av sine egne, hånet, latterligjort, misforstått, slått, mishandlet på det groveste, det ble lagt drapsplaner mot ham, han ble forrådt, og så korsfestet. Er det annerledes for læringene til Mesteren? Apostelen Peter skriver til sine medsøsken troen: "Gled dere jo mer dere får del i Kristi lideelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i herlighet." (1.Pet 4,13)        

Jesu vei er vår vei. Som Mesteren, så lærlingen! 

Skal vi gå Jesu vei må vi leve med urett som begås mot oss, vi må tåle å bli spyttet på, hånet, latterliggjort, sett ned på, slått. "Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker. Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet." (1.Pet 4,14-16)

Peter er også inne på samme tematikken litt senere i samme brev: "For det er godt om noen finner seg i uforskylte lidelser fordi han har Gud for øyet. Om dere holder ut og blir straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det var dette dere var kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,19-23)

Jeg merker meg at apostelen Peter skriver: "Det var dette dere ble kalt til." Til et liv i Kristi lidelsesfellesskap.

Det er ikke gitt oss å luke i vår Herres åker

Såmannssøndag/Prekentekst: Matt 13,24-30

Det slår meg hvor ofte Jesus henter sine bilder fra hverdagslivet og jordbruket for å illustrere djupe åndelige sannheter. Han talte et språk som folk flest forstod og kunne identifisere seg med. Så også i dette tilfellet. Hvem har ikke irritert seg over ugress! Og tenk: hvordan kan jeg bli kvitt det? Og vi undrer oss hvor det kommer fra? Særlig når vi har gjort hva som står i vår makt for å fjerne det og holde det på avstand. Likevel dukker det opp, selv om vi har sådd bare "godt korn i åkeren vår". 

Vi skulle ikke bli overrasket over at vår sjelefiende sår ugress i åkeren! Apostelen Paulus skriver til husforsamlingene i storbyen Korint: "... for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2.Kor 2,11) Jesus sier til Peter: "Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte..." (Luk 22,31-32) Derfor oppfordrer Herrens apostel oss til ikke gi djevelen innpass i livene våre! Vi må ikke gå rundt å tro at ikke djevelen kan lure oss! Den som tror at han eller henne ikke kan bli forført, er allerede forført! "Og gi ikke djevelen rom!" (Ef 4,27) Jeg gir djevelen rom når jeg slipper ting til i liet mitt som ikke tåler dagens, det vil si: Kristi lys! Alt som skjer skjult og fordekt, alt du ikke kan snakke sant og ærlig om, er å gi djevelen rom.

Vi merker oss at ugresset ble sådd om natten! "Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten hans og gikk sin vei." (v.25)

Åndelig søvn er farlig! Sover vi åndelig er vi uoppmerksomme! 'I nattens mulm og mørke', er det noe som heter. Derfor understreker Herrens apostel så sterkt at vi er Lysets barn, og snakker om "mørkets fordekte gjerninger": "Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje." (Ef 5,11-17)

Hva skal vi så gjøre med ugresset? Luke det vekk?

Ikke i den type åker Herren taler om! Det kan gjøre mer skade enn det som godt er. Dessuten er det ikke opp til oss å gjøre det. 

Det skjer mye rart i sosiale medier, ikke minst når det gjelder debatter blant kristne. Noe av det som bedrøver meg mest er kristne som omtaler andre kristne eller ikke-kristne på en nedsettende måte. De utgjør 'de frelste' i motsetning til 'de andre', i betydningen de som ikke er frelst. Det blir et slags mesterskap i hvem som er mest åndelig. Ser man ikke seg selv? Ser man ikke fariseeren i seg selv? Som ikke er som 'de andre', men som er bedre enn 'de andre'?

Jeg takker Gud for at det ikke er gitt noen av Herrens bakkemannskap her på jorda å være  portvokter i himmelen. Hvem som er på rett eller vrang side av himmelen er det bare en som vet, Han alene som kjenner hjertene. 

Derfor er det ikke gitt oss å luke i vår Herres åker eller plantefelt!

Det er egentlig befriende. Jeg har i grunnen nok med meg selv og mitt eget svikefulle hjerte.

I navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. En sann Gud fra evighet til evighet. Amen!