søndag, februar 27, 2022

Det er ikke alt vi forstår - vi trenger åpenbaring


 Fastelavnssøndag, søndag 27.februar 2022/Prekentekst: Luk 18,31-34

Det er så herlig befriende at de som vandret tett på Jesus i tre år ikke forstod alt, de heller! At de hadde spørsmål, undring: "Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forstod ikke noe av det han sa." (v.34) I noen miljøer blir ikke spørsmål tatt nådig opp. Spørsmål blir sett på som vantro. Men Gud er ikke så hårsår. Han tåler våre spørsmål. Han tåler til og med vår tvil. Noen har sagt at for å bli troende må man gjennom en fase av tvil. Og noen spørsmål finnes det ikke svar på.

Dessuten så er vi som disipler i en læringsfase. "Meningen var skjult for dem," skriver Lukas. På dette tidspunktet forstod ikke disiplene noe av det Jesus talte om når det gjaldt Hans lidelse og død. Det var ikke bare at ikke ville forstå, de ville heller ikke høre noe om det! Evangeliene forteller at hver gang Jesus ville snakke om sin kommende lidelse og død, så avviste de det. Når Jesus taler om sin lidelse og død denne gangen, er det tredje gangen Han gjør det. Likevel sank det ikke inn.

Jesu vei er lidelsens vei. Han ble forkastet av sine egne, hånet, latterligjort, misforstått, slått, mishandlet på det groveste, det ble lagt drapsplaner mot ham, han ble forrådt, og så korsfestet. Er det annerledes for læringene til Mesteren? Apostelen Peter skriver til sine medsøsken troen: "Gled dere jo mer dere får del i Kristi lideelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i herlighet." (1.Pet 4,13)        

Jesu vei er vår vei. Som Mesteren, så lærlingen! 

Skal vi gå Jesu vei må vi leve med urett som begås mot oss, vi må tåle å bli spyttet på, hånet, latterliggjort, sett ned på, slått. "Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker. Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet." (1.Pet 4,14-16)

Peter er også inne på samme tematikken litt senere i samme brev: "For det er godt om noen finner seg i uforskylte lidelser fordi han har Gud for øyet. Om dere holder ut og blir straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det var dette dere var kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,19-23)

Jeg merker meg at apostelen Peter skriver: "Det var dette dere ble kalt til." Til et liv i Kristi lidelsesfellesskap.

Ingen kommentarer: