Se, vi går opp til Jerusalem ved disse påsketider

 Jeg klarer ikke helt å slippe evangelieteksten for Fastelavnssøndag. Det er tre ting i teksten jeg merket meg: 

1) "Han tok de tolv til side..." (Luk 18,31) Som disippel må du regne med å bli tatt til side av Mesteren. Han har noe å si deg. 

2) "Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke noe av det han sa." (v.34) Det er ikke alt vi forstår, og det er så befriende. Nå har disiplene vært sammen med Jesus i nesten tre år. Likevel har de spørsmål. Det er jeg i grunn glad for. Det gjør det lettere for meg å stille spørsmål. Nå har jeg fulgt Jesus siden 1972, og spørsmålene blir ikke færre med årene. Jeg har stadig noe nytt å lære sammen med Jesus.

3) "...og alt det som profeten har skrevet om Menneskesønnen skal gå i oppfyllelse." (v.31) En av lesetekstene for Fastelavnssøndag er Jesaja 52,13-15: "Se, min tjener skal ha fremgang, han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy. Slik mange ble forferdet over deg - så ødelagt var han, han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske - slik skal mange folkeslag undres, for hans skyld skal konger lukke sin munn. For det som ikke ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke hørte, skal de forstå." Dette er en av mange profetier som gikk bokstavelig i oppfyllelse ved Jesu lidelse og død.

Nå, i dag mandag 3.mars, starter for alvor oppstigingen til Jerusalem for denne påsketiden og vi har startet på den 40 dagers lange fastetiden.

Festen før fasten

 Vanligvis var det forbundet med glede og fest å gå opp til Jerusalem. Ikke så denne gangen.

Evangelieteksten for Fastelavnssøndag 2025 er hentet fra Lukas 18,31-34: "Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp. Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa." 

Valfartssanger - eller 'sanger under festreisene', ble sunget når man gikk opp til Jerusalem i de bibelske høytidsdagene. Det er 15 i tallet, fra Salme 120-134. Denne gangen var det annerledes. To ganger tidligere hadde Jesus forsøkt å tale med sine disipler om hva som ventet dem når de gikk opp til Jerusalem. Han forberedte dem på lidelse og død. Men de ville ikke høre snakk om det. Lukas forteller at de ikke forsto det som skulle skje. Matteus, i Matt 16,21 flg, skriver at de ikke ville høre om lidelse, mens Markus, i Mark 10,32 flg, forteller at disiplene var oppskaket.

Vi er vel ikke annerledes vi heller, enn det disiplene var. Vi vil ikke høre om lidelse og død vi heller. Vi vegrer oss. Men Jesus kom ikke utenom lidelsen og døden på korset. Uten lidelse og død, ingen frelse for menneskeheten. 

Fastelavnssøndag er blitt kalt festen før fasten. Den er innledningen til den 40-dagers fasten eller Den store fasten som den også blir kalt. Fastetiden er en gave kirken har gitt oss til stillhet, undring og refleksjon over etterfølgelsens pris og omkostninger, og i den hører lidelsen med. En sann Kristi etterfølger tar korset sitt opp hver dag for å følge etter Jesus på hans vei til Golgata. Den ender i Jesu død på korset. Men det stanser ikke der, korset leder videre til den strålende Påskedagen, da Jesus ødela døden en gang for alle. 

Oppstandelsen feirer vi hver søndag, derfor kalles dagen 'festen før fasten', med stor glede. La oss disse 40 dagene som ligger foran oss, med start på Askeonsdag, følge Jesu fotspor til korset og til den tomme graven.

Det er ikke alt vi forstår - vi trenger åpenbaring

 Fastelavnssøndag, søndag 27.februar 2022/Prekentekst: Luk 18,31-34

Det er så herlig befriende at de som vandret tett på Jesus i tre år ikke forstod alt, de heller! At de hadde spørsmål, undring: "Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forstod ikke noe av det han sa." (v.34) I noen miljøer blir ikke spørsmål tatt nådig opp. Spørsmål blir sett på som vantro. Men Gud er ikke så hårsår. Han tåler våre spørsmål. Han tåler til og med vår tvil. Noen har sagt at for å bli troende må man gjennom en fase av tvil. Og noen spørsmål finnes det ikke svar på.

Dessuten så er vi som disipler i en læringsfase. "Meningen var skjult for dem," skriver Lukas. På dette tidspunktet forstod ikke disiplene noe av det Jesus talte om når det gjaldt Hans lidelse og død. Det var ikke bare at ikke ville forstå, de ville heller ikke høre noe om det! Evangeliene forteller at hver gang Jesus ville snakke om sin kommende lidelse og død, så avviste de det. Når Jesus taler om sin lidelse og død denne gangen, er det tredje gangen Han gjør det. Likevel sank det ikke inn.

Jesu vei er lidelsens vei. Han ble forkastet av sine egne, hånet, latterligjort, misforstått, slått, mishandlet på det groveste, det ble lagt drapsplaner mot ham, han ble forrådt, og så korsfestet. Er det annerledes for læringene til Mesteren? Apostelen Peter skriver til sine medsøsken troen: "Gled dere jo mer dere får del i Kristi lideelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i herlighet." (1.Pet 4,13)        

Jesu vei er vår vei. Som Mesteren, så lærlingen! 

Skal vi gå Jesu vei må vi leve med urett som begås mot oss, vi må tåle å bli spyttet på, hånet, latterliggjort, sett ned på, slått. "Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker. Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet." (1.Pet 4,14-16)

Peter er også inne på samme tematikken litt senere i samme brev: "For det er godt om noen finner seg i uforskylte lidelser fordi han har Gud for øyet. Om dere holder ut og blir straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det var dette dere var kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,19-23)

Jeg merker meg at apostelen Peter skriver: "Det var dette dere ble kalt til." Til et liv i Kristi lidelsesfellesskap.