De som kommer i ly av nattemørket

2.søndag i Treenighetstiden/Prekentekst: Joh 3,1-13

Jeg tenker på de mange som våger å komme til Jesus i ly av nattemørket. Som Nikodemus. De åndelig søkende. Det er mange av de i Norge. Vi lever i en tid med så mye åndelig lengsel. Har vi tid for den gode samtalen? Jeg har stor tro på den! Ikke på prekenen - selv om den har sin plass i gudstjenesten - men på samtalen. Ikke på monologen, men dialogen. På å lytte, uten å ha alle svarene. Som medvandrer. 

Edin Løvås var sorgfull mot slutten av livet. Han syntes retreatbevegelsen hadde forsømt den gode samtalen. Den hadde lykkes med å hjelpe mennesker til å finne ro i stillheten, finne hvile hos Kristus, men mislykkes i å skape rom for samtalen. Dette gjaldt ikke minst i evangeliseringsarbeidet, mente Edin. Skape rom for å samtale, lytte, søke sammen.

Nikodemus var ingen hvemsomhelst. Han var medlem av 'Sanhedrin', 'Det høye råd'. Rådet besto av 71 medlemmer og ble ledet av ypperstepresten. De øvrige rådsmedlemmene var overprester, eldste og skriftlærde. Selv om den romerske okkupasjonsmakten satt med den styrende makten, hadde jødene et visst selvstyre. Rådet tok seg av lokale og religiøse spørsmål. "Rabbinerne lærte at Rådet hadde eksistert helt siden Mose tid og at dets første medlemmer hadde vært de 70 eldste." (David Hedegård. Aapeli Sarisalo: Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag 1975, side 810)

Nikodeus var en skolert mann, men samtalen mellom de to dreide seg likevel ikke om abstrakte filosofiske spørsmål. Jesus dreier samtalen inn på menneskets største behov: behovet for å bli født på ny! 

Den internaasjonalt anerkjente bibelæreren og baptistpastoren David Pawson, som nå er hjemme hos Herren, skrev i 1989 en bok med tittelen: 'The Normal Christian Birth - How to Give New Believers a Proper Start in Life". David Pawson, som jeg hadde gleden av å møte personlig flere ganger, blant annet i Israel, ga meg et eksemplar av denne viktige boken, hvor han blant annet hevder at mange kristne aldri er blitt født på ny! "De er dårlig forløst", skriver han og legger vekt på at den nye fødsel består av fire elementer, i en bestemt rekkefølge: 

1. Omvendelse - i retning Gud. 2. Tro på Herren Jesus. 3. Dåp i vann. 4. Mottagelsen av Den Hellige Ånd.

Mange av våre problemer i kristenlivet skyldes, ifølge David Pawson, at vi har snudd opp ned på rekkefølgen eller at vi har hoppet over en av forutsetningene!

"Ingen". sier Jesus, "komme inn i Guds rike, uten at en blir født av vann og Ånd". Vi kan heller ikke 2SE Guds rike", jfr Joh 3,5 og v.3. 

Den kristne tro er ingen intellektuell øvelse. Vi slutter oss ikke til den tankemessig. Den kristne tro handler en en person og relasjonen til Ham, og for å bli en del av det rike, den kongsmakt denne personen representerer, må en bli født på ny. Noen annen måte finnes ikke. Det er dette dilemmaet Nikodemus blir presentert for. 

"Her finnes kun plass for den som søker - for Lysets Herre har ankommet"

I går snakket jeg med Isak Syreren igjen. Om glede - og kontemplasjon. Jeg fortalte ham at jeg hadde grunnet på et ord fra profeten Jesaja, om at Herrens hus er et bønnens hus for alle folk. I den forbindelse står det også at Herren Gud vil la oss glede oss i dette bønnehuset. 

"Hva tenker du om gleden, Isak", vil jeg gjerne vite.                                                                        

Sommervarmen har meldt sin ankomst. Mjøsa ligger blikkstille foran oss. 

"Glede," sier Isak idet han liksom smatter på ordene. De flyter som honning fra hans lepper: "Glede i bønnen er en sak, den kontemplative bønnen er en annen. Den sistnevnte er mer verd enn deb første, på samme måte som det fullvoksne mennesket er mer utviklet enn barnet."

Isak blir ivrigere enn han pleier. Det er tydelig at jeg har nådd en nerve med spørsmålet mitt: 

"Iblant er det slik, at versene i en salme kan ha en skjønn smak, og et eneste vers kan være så uutømmelig at man under bønnen bare gjentar den og ikke kan fortsette til det neste verset. Det hender også at bønnen føder kontemplasjon, og da avbrytes leppenes ord."

Med ett blir Isak stille. Et par ekorn leker i treet ved siden av benken der vi sitter. De leker visst sisten. Halene svinnser lystig og sollyset får det til å skinne i den vakre brune pelsen. 

Så sanser Isak seg igjen. Det virker som om han har vært et annet sted for å hente mer visdom. Jjeg mistenker at han har bedt, mens jeg har vært opptatt av Nøtteliten og broren, eller er det søstra hans eller kjæresten. Jeg har det med å bli distrahert. Men jeg tror Isak også har sett de to lystige der de raser i vill fart opp og ned stammen.

"Mennesket blir i sin kontemplasjon som en kropp som opphører å puste. Men betraktelsen har ikke nådd sitt  høyeste punkt ennå da bønnen opphører."

Isak tar et djupt åndedrag før han fortsetter: "For tungens og hjertets virksomhet i bønnen er nøkler som åpner døren til skattkammeret. Å tre inn dit er neste steg. Og her inne tier leppenes tale og hjertets tanker, her stanser den styrende fornuften og tankenes arbeide, denne raske og lettsindige fugl. Her må alle deres virksomheter opphøre. Her finnes kun plass for den som søker. For Lyssets Herre har ankommet."