Bror Alois av Taize i audiens hos pave Frans

Torsdag 25. mars ble bror Alois, prioren for Taizé-kommuniteten, mottatt som han gjør hvert år i privat audiens av pave Frans.

Bror Alois fortalte pave Frans hvor mye hans siste tur til Irak hadde blitt fulgt med oppmerksomhet i Taizé. Han takket ham for sin nylige pavelige brev:: 'Fratelli tutti',  om broderlig og sosialt vennskap. De snakket også om livet i Taizé i løpet av denne tiden av pandemien, om lengselen etter å kunne ønske unge mennesker velkommen til Taize  igjen, og det europeiske møtet som forhåpentligvis vil bli avholdt i Torino på slutten av året.

På grunn av koronasituasjonen bodde bror Alois i år bare en kort stund i Roma, uten noen av de andre møtene han vanligvis har.

Billedtekst: Bror Alois i audiens hos pave Frans. (Foto: (c) L’Osservatore Romano)

Reformasjonen gravde frem igjen Guds ord

Det var George Verwer, grunnleggeren av Operasjon Mobilisering, som for mange år siden gjorde meg oppmerksom på den indiskfødte evangelisten og apologeten, Ravi Zacharias (bildet). Siden har jeg med stor glede fulgt med på denne mannens tjeneste.

I går ble jeg oppmerksom på en konferanse i forbindelse med Reformasjonsjublieet som av alle steder ble holdt i Roma 30.juni til 1.juli. Ravi Zacharias talte varmt om Martin Luthers betydning. Det var Den evangeliske Allianse i Italia som sto bak arrangementet. Den evangeliske allianse i Italia, hadde lagt årsmøtet til Roma, for på den måten å markere 500 års jubileet for den protestantiske reformasjonen.

"Reformasjonen gravde frem igjen Guds ord," sa Zacharias i sin tale.

Både før og etter årsmøtet til Den evangeliske Allianse i Italia talte Ravi Zacharias kraftfulle budskap om Reformasjonens arv: Den sentrale plassen Skriften fikk og frelse ved tro alene som evangeliets sentrum.

Zacharias refererte til bibelske historier, og illustrerte dem med trender innen moderne tenkning og viste hvordan disse kan tillempes en moderne kontekst. Han argumenterte også med at Reformasjonen var en tid hvor Guds ord ble gravd frem igjen fra tyngden av menneskelige tradisjoner og kirkelige krav.

"Uten Guds ord, kan all slags menneskelig standard bli noe absolutt, med enorme negative effekter. Reformasjonen plasserte Bibelen der den må være: i sentrum av kirkens liv."

Men det var ikke bare Ravi Zacharias som talte i forbindelse med dette årsmøtet. Det gjorde også Giacomo Ciccone, som ble gjenvalgt som president for Den evangeliske allianse i Italia:

"At vi minnes den protestantiske reformasjonen dette året er en oppmuntring for oss til å fortsette å være en profetisk stemme i den globale evangelikale verden og fastholde vår forpliktelse overfor evangeliet basert på Skriften alene og som har sin grunn i Troen alene, selv i en tid med oppmykning fra evangelikale kristne mot Den romersk-katolske kirke."

Pinsebevegelsen tredje største trossamfunn i Italia

Dette visste du kanskje ikke, men pinsebevegelsen er det tredje største trossamfunnet i Italia. Ingen har den hele og fulle oversikten, fordi det stadig grunnlegges nye pinsemenigheter i det katolske landet.

Pinseretningen Assemblies of God har alene 1.200 menigheter. 600.000 er medlemmer av disse. I tillegg kommer de som er tilsluttet andre deler av pinsebevegelsen, og de vokser over alt. Bare i Roma finnes det 30 store pinsemenigheter. I tillegg kommer det 173 evangelikale forsamlinger.

Straffbart
Men det har ikke alltid vært slik. 9.april 1935 slo det daværende fascistregimet fast at 'pinsevenner er skadelig for den italienske rasen' og la ned forbud mot at de fikk utøve sin tro. De måtte enten forlate landet, eller bli fengslet.

Mange italienske pinsevenner kan fortelle om forfølgelse og trakasering. Først i 1959 ble dette påbudet opphevet.

I dag kan vi glede oss over pinsebevegelsens store framgang.

Hva apostelen inderlig lengtet etter for menigheten i Roma - og min lengsel

Som jeg har nevnt i en tidligere bloggartikkel har jeg begynt å lese Romerbrevet ennå en gang. I innledningen til dette brevet, skriver apostelen Paulus hvordan han har lengtet etter å besøke den kristne forsamlingen i Roma. Det er blitt et bønneemne han stadig vender tilbake til, og han begrunner også hvorfor:

"For jeg har lengtet etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere - eller rettere sagt: for at dere og jeg sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro." (Rom 1,11)

Det er tre ting jeg merker meg i dette verset:

1) Kristus har gitt ulike tjenestegaver til sin kirke, og i kraft av denne tjenestegaven kan Kristi kropp få del i Åndens gaver. Dette hjelper meg til å se betydningen av å verdsette de gavene Kristus har gitt sin kirke.

Ignatios, en av de første biskopene for menigheten i Antiokia i Syria, skriver i sitt brev til forsamlingen i Efesos om biskopens tjeneste: "For Jesus Kristus, vårt urokkelige liv, er Faderens vilje, likesom biskopene, som er innsatt over den vide jord, er i pakt med Jesu Kristi vilje. Derfor sømmer det seg for dere å løpe i samsvar med biskopens vilje, hva dere også gjør. Deres presbyterium, som bærer sitt navn med rette og er verdig for Gud, er nemlig bundet sammen med biskopen som strengene til harpen."

2) Verset sier mye om betydningen av kirken og hva den er. Det handler om et fellesskap hvor vi er bundet sammen, og gjensidig avhengige av hverandre.

Mer enn noensinne ser jeg betydningen av at vi trenger å modellere et eksempel på hva en menighet er. Vi må forlate drømmene våre om menigheten, og begynne å leve den.

3) Det siste jeg legger merke til er dette: vår felles tro.

Det er et ord rett inn i vår tid som er så preget av individualismen og den hjemmesnekrede tro. Det er ikke snakk om "min tro" og "min overbevisning", som om jeg velger hva jeg selv vil tro. Det er snakk om "èn tro", jfr Ef 4,5 og det er den tro "som de hellige èn gang for alle har fått overlevert" (Jud v.3) Det er apostlenes tro, slik vi finner den uttrykt blant annet i den nikenske trosbekjennelsen.

På bildet ser vi opptagelsen av et nytt medlem av den økumeniske kommuniteten i Taize. Denne kommuniteten er et eksempel på et fellesskap som modellerer sann kristen tro og etterfølgelse.