Gleden ved å se en venn igjen

Dette bildet dukket opp i går på Facebook-siden til en god venn, Ola Simon Østtveit, og jeg har vært så heldig å få låne det av ham. Jeg blir så glad og berørt over å se det.

På bildet står nemlig Ola Simon (til venstre), sammen med fader Georgij Edelstein. Bildet er tatt nå i påsken og viser et økumenisk kapell som fader Georgij Edelstein er i ferd med å reise i Kostroma, hvor han bor. Kostroma er en gammel historisk by i det sentrale Russland. Den ligger vakkert til ved samløpet av elvene Volga og Kostroma, 65 kilometer øst for Jaroslavl. Her bor det drøyt 270.000 mennesker.

Jeg har skrevet flere ganger om fader Georgij her på bloggen. Han er en bekjent helt tilbake til tiden da jeg arbeidet som redaktør for Ropet fra Øst, den gangen organ for Misjon bak Jernteppet og senere Norsk Misjon i Øst, nåværende bladet Stefanus utgitt av Stefanusalliansen. Jeg anser det som en stor ære å ha hatt fader Georgij på middag her hjemme. Dette er en mann som har betydd mye for min egen vandring som kristen. Fader Georgij er en svært uredd mann, som har talt både myndigheter og kirkeledelse midt i mot når han har ansett det for å være rett.

Fader Georgij, som er av jødisk avstamning, er nå tidlig i 80 årene! Men han har ikke tenkt å gi seg av den grunn. Jeg har møtt ham ved ulike anledninger, og håper vi en gang kan møtes igjen mens vi er på denne siden av evigheten.

I Kostroma driver fader Georgij Edelstein et viktig menighetsbyggende arbeid, blant annet har han betydd mye for de som sitter i fengsel. En av de fangene som sitter på livstid her har malt et ikon som jeg har fått i gave. Det verdsetter jeg høyt. Det ble i sin tid malt i djup takknemlighet over at fader Georgij hadde hjulpet denne fangen til å finne det nye livet i Kristus.

Min troshelt: fader Georgij Edelstein

Her ser du et bilde av min troshelt: fader Georgij Edelstein. Nå i sitt 81 år. Fremdeles like aktiv som prest og inspirator. Her sammen med en av sine assistenter, Anna, utenfor et hospice og sykehjem i landsbyen Kostroma, som fader Georgij har vært med å etablere.

Bildet ble tatt for kort tid siden av min venn, Ola Simon Østtveit, som kjenner Georgij Edelstein veldig godt. Jeg har fått lov til å gjengi det på bloggen, og det er jeg veldig glad for. Jeg blir så oppmuntret av å se det!

Selv har jeg hatt den store gleden av å bli kjent med Georgij Edelstein for mange år siden, da jeg arbeidet i daværende Norsk Misjon i Øst, nåværende Stefanusalliansen. Det var far til Ola Simon, Johannes Østtveit, den tidligere stortingspolitikeren, som introduserte meg for Edelstein. Den gangen var var Georgij en svært brysom prest både for de kommunistiske myndighetene, men også for den kirken han elsker og tilhører, Den russisk-ortodokse.

Georgij talte myndighetene og de kirkelige instanser som kompromitterte den kristne troen, midt imot. Uredd har han alltid vært. Kanskje har det noe med hans jødiske røtter å gjøre? Og Georgij har ikke gitt seg. Han er fremdeles en kritisk røst å regne med mot all urett, og mot sammenblandingen av stat og kirke. Han taler gjerne Putin midt imot. For ham gjelder lojaliteten til Kristus!

Det var en stor dag for meg da Georgij Edelstein takket ja til å bli med meg hjem, en gang han var på et av sine mange besøk i Norge. Naboene stusset kanskje litt når jeg kom gående inn på tunet hvor vi bor med fader Georgij i hælene, iført sin slitte prestedrakt, sammen med fader Johannes og fader Serafim. Et minne fra denne flotte dagen da vi fikk lytte til alt det spennende fader Georgij hadde opplevd i Russland, var en ortodoks bønnebok signert av fader Georgij. Jeg har også et vakkert ikon hengende på veggen i bønnerommet vårt her hjemme, malt av en av de mange fangene fader Georgij har hjulpet. En dobbeltmorder var kommet til tro på Herren Jesus, har malt ikonet i djup takknemlighet over frelsen.

Senere skulle jeg møte fader Georgij ved flere anledninger. Han har vært og er en stor inspirasjon for meg. Jeg har lært mye av hans 'veier i Kristus', og hans enkelhet og hengivenhet til Kristus. Han er som en åndelig far å regne. Måtte vi få ha ham i blant oss i mange år til.

Farlig og skremmende utvikling i Russland

Utviklingen i Russland er skremmende. Maktkonsentrasjonen rundt Putin, som er og mer fremstår som en eneveldig tsar, er en ting. I går fremkom det en foruroligende bekreftelse på noe vi har sett lenge: koblingen mellom stat og religion.

Vsevolod Chaplin, en høytstående prest i den russisk-ortodokse kirken som ofte fungerer som talsperson for den, sier det nå rett ut: 'Vårt ideal er en sammenveving mellom kirken og myndighetene, samt enhet mellom folket og myndighetene'.

Chaplin uttalte seg seg nylig til The Guardian. Der sier han dette: 'For den ortodokst troende, slik som for den muslimske, er det en selvfølge at myndighetene og kirken forstås som det samme'.

En slik blanding av stat og kirke - som vi har sett så mange tragiske eksempler opp igjennom hitorien av - er en hybrid. En slik kirke finnes ikke beskrevet i Det nye testamente. Tvert om. Kristi forsamling og staten er to diamentralt motsatte størrelser i Det nye testamente. Statkirken blir maktkirken som til slutt forfølger Kristi forsamling.

Georgij Edelstein
Det gleder meg at Georgij Edelstein (bildet) fremdeles er oppegående, og taler med klar stemme i Russland nå. Den nå 80 årige ortodokse presten er en av mine venner, som jeg har kjent i flere år. Under et av hans mange besøk i Norge var han midagsgjest hos oss. Under sovjet-tiden var Edelstein en svært uredd røst og ble til bry for både statsledelse og kirkeledelse.

Nå ser jeg at han har uttalt seg til Aftenposten om den siste utviklingen i Russland.

– Det er ingen tvil om at president Putins og patriark Kirills forhold er for tett. Derfor er det også viktig å være klar over at mange innad i den ortodokse kirke ikke deler patriarkens syn, sier han til Aftenposten.

Edelstein, som er prest i Kostroma, mener at sammenblandingen mellom stat og kirke ikke bare er uheldig, den er også grunnlovsstridig. Der står det at stat og kirke i Russland skal være adskilt.

Sammenblandingen av stat og kirke kan gjøre det enda vanskeligere for kristne fra andre sammenhenger enn den offisielle statsreligionen å drive sin virksomhet. Det finnes det allerede mange eksempler på i det veldige russiske riket. Det kan komme flere, mange flere.