Jeg setter stor pris på kvekerne, og identifiserer meg med deres aktive fredsarbeid, mange av dem, jeg vil tro de aller fleste, er pasifister. Jeg tilhører selv en kirkelig tradisjon, som fra sin begynnelse vektla Jesu undervisning i Bergprekenen. Derfor er jeg selv pasifist og militærnekter. Kvekerne fikk forøvrig Nobels fredspris for sitt fredsarbeid allerede i 1947. Med stor interessse leser jeg bøker av kvekere, som Richard Foster, som skriver så mye godt om bønn og hvis bønneundervisning jeg personlig har fått så mye inspirasjon og trygg åndelig veiledning fra. Nevnes bør også boken til Thomas R. Kelly: 'A testament of devotion', som jeg har lest på svensk. I Sverige kom boken ut i 1989 med tittelen: 'Det indre ljuset.' En bok som er blitt meg til stor hjelp. Interessant har det også vært å lese romanserien om Cleng Person av Alfred Hauge, som skrev om norsk utvandring til Amerika. Her har kvekerne en sentral rolle.
De er ikke mange i Norge. Omlag 150 personer. På verdensbasis teller de 600.000. Det norske kvekersamfunnets historie begynner offisielt i 1814, men har røtter helt tilbake til 1600-tallet. Det har seg slik, i følge deres egen nettside:
"Det norske kvekersamfunnets historie begynner i 1814 da prisonfanger kom hjem fra fangenskap i England og begynte med stille andaktsmøter i Stavanger og Christiania. Men kvekerdommen har en lite kjent forhistorie i Norge, og vi skal fortelle den først.
På 1600-tallet ble store mengder trelast eksportert på norske og engelske skip fra Norge til England. I et brev fra George Fox (bildet) i 1659 blir Norge nevnt blant de land som det blir oppfordret å sende kvekerlitteratur til. Det skal ha vært kvekerbesøk i Norge før 1660, muligens så tidlig som i 1657-58. Det fortelles at Thomas Shaw besøkte landet i 1659 på vei til Skottland og London. Dette er ikke mer enn noen få år etter det som regnes som startåret for kvekerbevegelsen, 1652.
Neste gang kildene nevner Norge er i forbindelse med et deportasjonsskip med kvekere fra England som mistet kursen i en storm og kom til Bergen i 1666 og ble liggende der i 20 dager. En av kvekerne om bord, Laurence Fullove, rapporterer at de delte ut skrifter til innbyggerne i Bergen. Samme året, i 1666, ble det første kvekerskrift på dansk/norsk gitt ut i Nederland, John Higgins Herrens Budskab Til alle Mennesker som bekiænder at de troer paa Gud…
I 1674 besøkte kvekermisjonær og skipper William Bayly Porsgrunn. Samme år skriver George Fox i et brev at det var to kvekere fra Norge i London, og epistelen fra 1683 rapporterer at det var venner fra Norge til stede på årsmøtet.
Den første navngitte nordmannen i kvekersammenheng er Gert Søfrensen som i 1687 blir anklaget i Tønsberg for å ha utbredt kvekerskrifter oversatt fra engelsk. Men den som skulle bli mest kjent i norsk kvekerhistorie før 1814, var Christoffer Meidel (1659-ca 1710). Meidel var født i Porsgrunn og studerte teologi i København. I 1687 ble han ordinert til den første presten i den dansk-norske kirken i London. Han ble senere kveker og reiste i 1702 på misjonsreise bl.a. til Norge. Han skulle også skaffe norske immigranter til kvekerkolonien Pennsylvania. Han ble arrestert og våren 1703 forvist fra landet. Hans interesse for Norge fortsatte imidlertid, og både i 1704 og 1706 sendte han kvekerskrifter til Norge, men bøkene ble beslaglagt."
fortsettes
