Hvilken velsignelse forbederne er for en nasjon

Det slo meg igjen i går, etter å ha fulgt med på sendingene fra en bønnekonferanse på Orknøyene, hvor avhengige et land er av forbedere som ber. Charles Wesley har sagt at Gud ikke gjør noe uten gjennom kristne som ber.

JJeg kjenner på en slik djup takknemlighet over for de forbederne jeg har hatt det privilegiet å få møte. Menn og kvinnnr som gjerne har bodd på små steder, ubetydningsfulle snå steder i menneskelige øyne, men som har bedt for sine familier, båret hele lokalsamfunn i bønn, trofast gjennom hele deres levertid. Som har ventet på Gud, latt Ham gjøre sin gjerning uten å blande seg inn i hvordan.

I går møtte vi en slik kvinne igjen. Fra Orknøyene.

Hun var godt orientert om det som skjedde både i den synlige, men også i dwn usynlige verden, på sitt tettsted. Hadde kartlagt behovene, gått bønnevandringer i nærområdene. Alt det hun hadde funnet, ikke minst hva som hadde skjedd gjennnom historien, brukte hun da hun ba. Hun brøt gamle slektsforbannelser, velsignet lokalsamfunnene, bygdelagene og alle menneskene som bodde der.

Hvilken enorm rikdom for et land forbederne er.

Er du en av dem?

20 personer frelst under møter på Orknøyene

Det er ikke så ofte vi hører nyheter fra Orknøyene, denne øygruppen med omlag 200 øyer, og som ligger nord for Skottland. Men gjennom vårt bønnearbeid har vi kontakter med kristne på disse øyene.

11.-29. juni ble det holdt teltmøter på Orknøyene. Muriel Drever og Rosey Whittles skriver at "det var en spesiell tid og manges liv er blitt berørt og forandret". Møtene ble arrangert av noen som kaller seg "Highways and Byways Mission", som har sin base i Skye. Løpesedler med tittelen: "Hvordan komme til himmelen fra Orknøyene!" Møtene begynte på en lørdag - rett før pinse. Våre to venner skriver: "Vi opplevde en bevegelse og en genuin forventning søndagen forut for oppstarten av møtene på samlingen "Churches together" som ble holdt her i East KirkDen første uka dro teamet - som bestod av to ektepar - på husbesøk og holdt møter i Hoy og Eday. Disse to ekteparene var herlige kristne som strålte av Kristi kjærlighet, så åpne og virkelig interessert i alle de møtte. De fikk lede mange til tro på Herren."

Møtekampanjen førte de kristne sammen på Orknøyene. Talerne var David Robertson, en ire bosatt i Belfast, og en sigøyner ved navn John Purcell. Ulike grupper deltok med lovsang, og det var spesielle møter for å nå ungdommene.

"Mange hamburgere ble delt ut i Jesu navn," forteller våre to venner.

Omlag 20 mennesker kom til tro under møtekampanjen, og følges nå opp lokalt. Flere opplevde helbredelser.

Bønn og lovsang på Orknøyene

Orknøyene - selve navnet har en helt spesiell klang i en nordmanns hjerte. Og slik har det vært for meg lenge. I mange år har jeg kjent en spesiell nød for å be for Shetland, Færøyene, Hebridene og Orknøyene. For noen år siden hadde jeg det store privilegiet å tale på den transatlantiske bønnekonferansen på Shetland, og jeg kommer aldri til å glemme det! Jeg la igjen noe av hjertet mitt der, og av alle de land jeg har vært i - og det begynner å bli en del - så er Shetland et av de få stedene hvor jeg virkelig lengter etter å komme tilbake. 4. til 8. april i år ble det arrangert en bønnekonferanse på Orknøyene i Kirkwall Grammar School. Dessverre fikk jeg vite om denne konferansen så sent at det var umulig å komme seg dit. Ellers hadde jeg nok deltatt. Men i dag fikk jeg det siste bønnebrevet fra bønnefolket på Shetland, og de kan fortelle at det var 24 shetlendere som dro til bønnekonferansen på Orknøyene. Det gleder jeg meg veldig over. De kan fortelle at lovsangen var spesielt velsignet og salvet på denne konferansen. Det har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Det vi opplevde av lovsang og tilbedelse på Shetland tror jeg ikke jeg har opplevd maken til noe sted. Lovsangen på "Island Ablaze" som konferansen på Orknøyene het ble ledet av Michael Harcus, som vi hadde gleden av å høre på Shetland, og vennene på Shetland skriver at Harcus virkelig var "salvet for denne anledningen"! Konferansen hadde også et annet særpreg og det var stillheten. Særlig den siste dagen var Guds nærvær følbart i stillheten som senket seg over den bedende forsamlingen. Vennene fra Shetland kunne også glede seg over god undervisning og måltidsfellesskap, og en reise rundt på øyene hvor de kunne be på stedene de så. Flagget som ligner så på det norske er flagget for Orknøyene.

Bønnekonferanse på Orkenøyene

4.-8.april arrangeres det en bønnekonferanse på Orkenøyene. Dit skulle jeg svært gjerne ha reist. For fire år siden var jeg en av hovedtalerne på en bønnekonferanse på Shetland, og har mange ganger drømt om å reise tilbake dit - og håper også det skal kunne la seg gjøre, kanskje i år eller neste år. Jeg har fått en slik kjærlighet og nød for disse øyene ute i havgapet! Det må være Gud som har lagt det slik inn over meg. Jeg har besøkt mange steder rundt om i verden, men intet sted, ved siden av Israel, har jeg lengtet slik tilbake til som til Shetland. Bønnekonferansen på Orkenøyene vil bli holdt på Kirkwall, som er hovedstaden på Orkenøyene. Det legges opp til et variert program, med rik anledning til å be. Flere av talerne er enten fra Orkenøyene eller Skotland. Det synes jeg er veldig flott, for ved slike konferanser er det ofte utenlandske talere. Søndag 6. april legges det opp til at konferansens deltagere tar del i gudstjenesten i en av de lokale kirkene på øya. Bak bønnekonferansen står seks kirkesamfunn: The Church of Scotland, Christian Brethren, Baptistene, Frelsesarmeen, United free Church of Scotland og Christian Growth Centre. Ta kontakt om du ønsker informasjon om bønnekonferansen.