Martin Luthers gode råd under Byllepesten

For 493 år siden, i 1527, var Europa hjemsøkt av byllepest, en langt mer dødelig pandemi enn Koronaviruset. Martin Luther, som på denne tiden oppholdt seg i Wittenburg, nektet å forlate byen. Han valgte å hjelpe de syke, ga støtte til sine naboer og samtidig forkynne evangeliet for samfunnet.

Men dette betyr på ingen måte at han opptrådte dumdristig eller bidro til å spre smitten. I en pamflett ga Luther uttrykk for sitt syn. Her i min oversettelse:

"Fienden har sendt oss gift og dødelig slakteavfall. Derfor skal jeg be om at den nådefulle Gud beskytter oss. Deretter skal jeg desinfisere, hjelpe til med å rense luften, sørge for å gi ut medisin og ta den. Jeg skal unngå steder og personer hvor det ikke er behov for mitt nærvær, slik at jeg ikke blir smittet og på den måten unngå å pådra meg smitte og smitte andre og forårsake død på grunn av min forsømmelse.

Hvis Gud skulle ønske å ta meg vet han hvor han finner meg og jeg har gjort det som var forventet av meg. Da er jeg ikke ansvarlig verken for min eller andres død. Hvis min neste trenger meg, vil jeg verken unngå sted eller person, men jeg vil gå frivillig. Se nå, dette er en tro bygd på gudsfrykt  fordi den verken er freidig eller dumdristig eller frister Gud." (Martin Luther, Luuther Works, Vol 43: Devotional Writings. side 132).

Det hører med til historien at Luther mistet en datter under byllepesten.